Villsvin regnes som en fremmed art i Norge, og miljøforvaltningen ønsker å begrense bestanden. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vist hvordan kamerafeller og jaktstatistikk kan brukes til å kartlegge utbredelsen.

NINA-forskerne skisserer en mulig framtidig overvåking for å samle kunnskap om hvordan jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer. Nettverket av kamerafeller vil sammen med en forbedret jaktstatistikk og data fra fallvilt fortelle hvordan forekomsten endrer seg innenfor hele utbredelsesområdet.

Annonse

Må reagere raskt på smitte

– Det er viktig at miljøforvaltningen prioriterer en videre overvåking av bestanden av villsvin i Norge. En god og fortløpende overvåking er avgjørende for å følge med på utviklingen, sette inn målretta tiltak og for å kunne reagere raskt hvis det skulle bli eventuelle lokale smitteutbrudd, sier NINA-forsker John Odden.

Frykten er at afrikansk svinepest skal spre seg til Norge. Det er en alvorlig smittsom virussykdom hos svin, inkludert villsvin, med høy dødelighet. Sykdommen forekommer nå i mange land i Europa, men er hittil ikke påvist i Skandinavia.

LES OGSÅ: Med løshund på villsvinjakt

Økning i antall felte villsvin

I dag finnes det ingen overvåking av utbredelsen og utviklingen av norsk villsvinbestand, men jaktstatistikken viser stadig flere felte dyr. De fleste er skutt i kommunene Aremark og Halden i gamle Østfold fylke. Dette tyder på at bestanden har økt, men kan også skyldes endringer i jaktinnsats i noen områder.

For å kartlegge utbredelsen av villsvin har forskerne brukt observasjoner fra SCANDCAM (viltkamera.nina.no) sitt nettverk av kamerafeller, artsobservasjoner, fallviltregisteret og lokaliteten til skutte villsvin rapportert til NINA og Veterinærinstituttet.

Spesialbørse til villsvinjakta? Test av Tikka T3X Wild Boar

Flest langs svenskegrensa

– Storparten av villsvinene fant vi langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord, og det er her de får unger. De fleste dyrene er observert helt i sør i Aremark og Halden, men vi forventer at enkeltindivider kan spre seg over store deler av Sør-Norge, forteller Odden.

Modellert utbredelse av villsvin på kart over Sør-Norge.
Kartet viser sannsynligheten for at villsvin er til stede i et område. Skalaen går fra blå områder med lav sannsynlighet til røde områder med høy sannsynlighet for villsvin. Modellen er basert på observasjoner av villsvin fra kamerafeller (SCANDCAM), artsobservasjoner, fallviltregisteret og skutte villsvin. Kart: Neri Horntvedt Thorsen, NINA

Samlet sett ser forskerne en stabil eller noe økende frekvens av villsvin på kamerafellene, og bestanden har fremgang i form av antall og spredning til nye områder. I enkelte områder, som for eksempel Aremark og Halden, ser det likevel ut til at bestanden har vært relativt stabil de siste årene.

REPORTASJE: Villsvinjakt på Hvaler

Observerte villsvin 191 ganger

I Aremark og Halden beregnet forskerne tetthet av villsvin ved hjelp av kamerafeller utplassert på 213 tilfeldige plasserte lokaliteter. Det ble registrert 191 observasjoner i løpet av 30 528 kameradøgn.

Tettheta i disse to kommunene ble beregnet til 0,72 villsvin per kvadratkilometer, noe som tilsvarer ca. 693 individer i alle aldre. I samme tidsperiode ble det skutt mer enn 300 villsvin.

– Vi foreslår å sette opp et nettverk av kamerafeller i Aremark og Halden for å beregne den årlige tettheten av villsvin. I tillegg er det viktig med rapportering fra jakta, med informasjon om tid, sted, jaktform og andre data om de felte individene. Da kan vi følge trender i jaktutøvelsen, bestandsstørrelsen, kjønns- og alderssammensetningen og kondisjonen og evaluere mål og effekter av forvaltningstiltak, sier Odden til NINAs nettsider.

Mer griseri? Se JEGERs temasider om villsvinjakt