<p>Jaktreisen startet for 20 år siden: Det var bekjentskaper som gjorde at østfoldingen Lars Sandli  ble med til Nordmøre en høst på <a href="https://www.jeger.no/hjortejakt" target="_blank">hjortejakt</a>. Etter dette har Østfold-jegerne kommet tilbake til Tingvoll tre eller fire turer hver høst, åtte timer i bil hver vei. Nå utgjør de et fast jaktlag fra Østfold sammen med en jaktkompis fra svensk side av grensen.</p><p>Vi i Jeger henger oss på under en jaktdag midt i november. Det er tredje gang jaktlaget er her denne høsten; Lars Sandli fra Ørje, Morten Nordli fra Slitu, og Magnus Karlson som bor noen kilometer på den andre siden av svenskegrensen. </p><p>Denne gang har en av de andre faste jegerne meldt forfall. En jaktkompis av Magnus, svensken Fredrik Erikson, har fått sjansen til å være med på hjortejakt. Han er elg- og rådyrjeger, men har aldri skutt hjort.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordmoere-hjortejakt-2/8121127-1-nor-NO/nordmoere-hjortejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Nordmøre-Hjortejakt-2" title="VERT OG GJEST: Hundefører Trond Arild og jaktgjest Lars kommer fram til bukkefallet. To ungbukker er bra på første drev, er de to drevne jegerne skjønt enige om." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VERT OG GJEST: Hundefører Trond Arild og jaktgjest Lars kommer fram til bukkefallet. To ungbukker er bra på første drev, er de to drevne jegerne skjønt enige om.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Grå novembermorgen</h3><p>Etter 60 mil i bil dagen før, har jegerne tilbrakt natta hos vertskapet Guro og Trond Arild på Røttingsnes. Nå skal det jaktes hjort sammen med lokale jegere. Været er grått, men det er håp om oppholdsvær. </p><p>Opplegget er klart: Skoglia over gården skal jaktes helt opp til fjells. Postene blir fordelt, og de fleste skal sitte høyt i lia, oppe i fjellskogen. Fredrik som hjorte-rekrutt blir imidlertid tildelt en strategisk post nede i lia. Slik behandler man jo som seg hør og bør jaktvenner som venter på sitt først fall.</p><p>Etterhvert kommer det melding over jaktradioen om at postene er på plass, og det er hundeførerne sin tur: Magnus og Trond Arild går med hver sin gråhund. Lia er bratt og de må baske seg gjennom mye tett granskog. Postrekka nyter isteden utsikten til fjord og fjell mellom fin naturskog med gammel furu og åpne myrdrag.</p><p>Nå prates det nesten i ett på jaktradioen: Stadige meldinger og spørsmål, på norsk og svensk, krysser hverandre. Hvor går den ene og hvor er den andre, og hva gjør hundene?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordmoere-hjortejakt-3/8121131-1-nor-NO/nordmoere-hjortejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Nordmøre-Hjortejakt-3" title="OBLIGATORISK FOTO: Etter endt jaktdag må Fredrik posere – ikke helt motvillig – med sin første hjort, etter at den er kjørt ned på gården." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OBLIGATORISK FOTO: Etter endt jaktdag må Fredrik posere – ikke helt motvillig – med sin første hjort, etter at den er kjørt ned på gården.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Hjortefall</h3><p>Brått smeller det et skudd nede i lia. Alle venter i spenning for å høre hvordan det har gått med hjortejeger-debutanten. Joda, straks etterpå blir det klart at Fredrik har skutt en spissbukk!</p><p>Men Magnus melder at hunden fortsatt drar bortover lia og vil ut av drevet! Han tror den går på et hjortespor. Hele tiden veksler dialogen på jaktradioen mellom en salig svorsk-blanding av Østfold-dialekt og svensk. Nede i lia svetter og sliter hundeførerne i motbakken og granskogen. Oppe i fjellskogen tar postene livet med ro og venter i spenning på utfallet.   </p><p>Så er en av postene på radioen igjen: Lars melder at flere dyr passerte bak han på langt hold, uten noen mulighet for skudd. De andre må passe på, i tilfelle dyra dreier nedover. Hundefører Magnus melder seg også på radioen igjen: Hunden har kommet inn i drevet igjen og går nå opp mot postene, så pass på!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordmoere-hjortejakt-4/8121135-1-nor-NO/nordmoere-hjortejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="886"  style="border: 0px;" alt="Nordmøre-Hjortejakt-4" title="RASKE DYR: Det er ikke alltid like lett å skyte hjort, får debutant Fredrik erfare. Han får flere dyr forbi sin post, og får til slutt felt en ungbukk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RASKE DYR: Det er ikke alltid like lett å skyte hjort, får debutant Fredrik erfare. Han får flere dyr forbi sin post, og får til slutt felt en ungbukk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Samling på fallet</h3><p>Nå kommer det hjort! Det er Tomas Holmeide, en av de lokale jegerne, som får en spissbukk mot sin post. Han feller den, og ganske riktig, et stykke bak kommer gråhunden til Magnus på sporet. </p><p>Hundeførerne kommer traskende etter, og flere av postene bryter også opp og beveger seg mot hjortefallet. Nå er det tid for matpause med bål og kaffe!</p><p>Til slutt kommer en glad svenske som satt langt nede i lia: Fredrik har skutt sin første hjort, og blir overøst med gratulasjoner. Det spørres ivrig om hvor han posterte, og hva han har sett: </p><p>– Tre kor och kälvar, och så en spidsbuk, och så en større buk, forteller Fredrik ivrig.</p><p>– Krise, utbryter Lars, – en svenske som skyter! og hele jaktlaget ler gemyttelig.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordmoere-hjortejakt-5/8121139-1-nor-NO/nordmoere-hjortejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="650"  style="border: 0px;" alt="Nordmøre-Hjortejakt-5" title="HJORTEFALL: Det er gråhunden til Magnus som hanker hjorten tilbake inn i drevet og sender spissbukken i fanget til Tomas." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HJORTEFALL: Det er gråhunden til Magnus som hanker hjorten tilbake inn i drevet og sender spissbukken i fanget til Tomas.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Eventyrlig utvikling</h3><p>Det er tjue år siden de begynte å jakte i området her. Den gang jaktet de på naboterrenget til Røttingsneset og hadde hjortekvote på to-tre dyr de første åra. Men etter årtusen-skiftet har hjortestammen utviklet seg eventyrlig her på Nordmøre, så det er blitt mange hjortefall opp gjennom åra.</p><p>De prater om den første turen hit i fjor. Da felte de to voksne bukker allerede første dagen. Den ene var en praktfull tolvtagger, og er en jaktopplevelse som vil bli husket. Men alle jaktturene hit er ikke slik: Det har også vært mange dager uten hjortefall. </p><p>– Hvorfor reiser dere den lange veien hit flere turer hver høst, når det er vel så gode jaktmuligheter i Østfold? </p><p>– Det er mye mer vilt hjemme enn det er her, medgir Lars, og drar fram mobiltelefonen for å vise et viltkamerabilde fra hjemtraktene: Bildet viser en kronhjort med atten tagger og ei elgku på samme bilde!</p><p>– Hjemme jakter vi primært elg og rådyr, men det har også blitt jakt på hjort og villsvin. Rådyr er det særlig mye av: Det kan være ti-femten rådyr i et drev, og flokker med rådyr i hagen! På Nordmøre finnes det nesten ikke rådyr sammenlignet med hjemme. Hos oss har vi for øvrig ennå ikke vært plaget med ulv, legger Lars til, før han fortsetter:</p><blockquote><p>«Jeg kommer ikke hit for å skyte mest mulig hjort. Dette handler om vennskap og jaktkamerater, og det handler om å komme opp i fjellskogen her og nyte jakta.»</p></blockquote><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Jaktvenner</h3><p>– Jeg kommer ikke hit for å skyte mest mulig hjort. Jeg har vært med på jakt siden jeg var gutt, og har jaktet MYE. I flere år jaktet jeg blant annet rype og <a href="https://www.jeger.no/elgjakt" target="_self">elg</a> i Rondane. Jeg liker å jakte i fjellet, spesielt fjellrypejakten, sier Lars og blir tankefull i blikket.</p><p>– Men jeg må likevel tilbake hit: Det handler om vennskap og jaktkamerater, og det å komme opp i fjellskogen og nyte jakta her. For øvrig er det ikke bare jakt: Noen ganger tar vi også en tur ut på fjorden for å fiske. Til gjengjeld kommer jaktkameratene herfra til oss for å jakte bever i Østfold og villsvin hos Magnus i Sverige. </p><p>En av nordmøringene fikk forresten en ny jaktopplevelse i Ørje sist vår, da han prøvde gjeddejakt med storviltrifla! Ellers har det også blitt felles jakt i Skåne på hjortevilt og <a href="https://www.jeger.no/villsvinjakt" target="_self">villsvin</a>. De er rett og slett gode jaktvenner som inviterer med hverandre på nye jaktopplevelser, og har god kontakt med hverandre gjennom hele året.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordmoere-hjortejakt-6/8121143-1-nor-NO/nordmoere-hjortejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Nordmøre-Hjortejakt-6" title="BÅLKOS: Østfold-delegasjonen er tydelig på at de ikke er her for å skyte flest mulig dyr, så her er det god tid til samling rundt kaffebålet. Fra venstre Sigbjørn Skar, Ove Meisingset, Tomas Holmeide (stående), Arne Andsnes (med ryggen til), Lars Sandli, Trond Arild Fjellengen Røttingsnes (med ryggen til), Morten Nordli og Magnus Karlson." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅLKOS: Østfold-delegasjonen er tydelig på at de ikke er her for å skyte flest mulig dyr, så her er det god tid til samling rundt kaffebålet. Fra venstre Sigbjørn Skar, Ove Meisingset, Tomas Holmeide (stående), Arne Andsnes (med ryggen til), Lars Sandli, Trond Arild Fjellengen Røttingsnes (med ryggen til), Morten Nordli og Magnus Karlson.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Kveldens siste</h3><p>Men østfoldingene har ikke kjørt åtte timer for å prate: Rundt bålet planlegges et nytt drev. Nå vil de prøve å jakte på dyra som Lars så forsvinne bak postene. </p><p>Trond Arild og Ove skal være drivere. De tar i vei for å gå en lang omvei før de starter drevet, så det drøyer litt før postene går hver til sitt. Jeg blir med Lars opp til hans post, der det er åpent og god oversikt. Været er grått med skodde ned i fjella, men det er ellers en mild og fin jaktdag. </p><p>Denne gang venter postene forgjeves: Ingen hjort vil fram – men fortsatt er det optimisme: Vi rekker vel et lite drev til før det mørkner? Joda, ompostering og et nytt forsøk sammen med Lars: På denne posten har han skutt mange dyr – men lite hjelper det når det ikke er dyr i dette drevet heller. </p><p>Jakta avsluttes for i dag. Transport organiseres for de to dyra som ble felt tidligere i dag, og to ungbukker er uansett et bra resultat!</p><p>Når vi kommer ned til Røttingsnes, begynner det å mørkne. Men ennå har jegerne en jobb igjen før de kan avslutte dagen: Først når slaktinga er gjort, kan de slappe av etter en vellykket jaktdag – og glede seg til en ny i morgen, sammen med jaktvenner fra Østfold, Sverige og Nordmøre.</p>


Hva er det som får jegere fra viltrike jaktmarker i Østfold, med elg, rådyr, hjort, villsvin, og mye mer, til å reise flere turer hver høst til Nordmøre for å jakte hjort?

Til Nordmøre for å nyte jakta

<p>Idet jeg smyger fram mot myrkanten, melder Mads på radioen at det står dyr hundre meter foran der jeg skal postere. Hvordan i huleste skal jeg komme dit lydløst, når hele myra er et knasende isteppe? Rammene rundt er altså den tradisjonelle kombinasjonen av smyg og postering, med et viktig unntak: Hest. Gampen skal brukes til å frakte slaktet i bratte vestlandsfjell.</p><p>Etnefjorden hviler blankt i stille novemberlys. Piperøyken stiger sakte rett opp fra husene på motsatt side av sundet ut mot Ølensfjorden. Inne i storskogen gjør et mykt moseteppe at jeg kan tasse fram på lydløse indianerføtter. Gå noen skritt, stoppe, spane med kikkerten, før jeg smyger videre.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-2/8117791-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-2"  />            
    
    
    
</div><p>Mads Haugen har for lengst inntatt utkikksposten øverst i lia under Keisarholla, og har god oversikt over dalsida der vi skal jakte. Asbjørn Larsen er på smyg framover mot Mårkatthaugen, et lavere krysningspunkt der han skal postere i starten. Roy Martin Øyjord starter drevet så snart jeg er på plass. Når han kommer opp mot Mads, skal de to drive av åsryggen over meg og Asbjørn, før de runder og plukker med seg Asbjørn i et samla drev tilbake mot meg.</p><p>Rammene rundt er altså den tradisjonelle kombinasjonen av smyg og postering som ofte blir brukt på <a href="https://www.jeger.no/hjortejakt" target="_self">hjortejakta </a>– men med et viktig unntak: Hvis det blir fall, skal hestekaren Asbjørn teste om gampen kan brukes på fornuftig vis til å frakte ut slaktet i bratte vestlandsfjell. Inntil videre gomler imidlertid nordlandshingsten Fyrgutten fornøyd høy i hestehengeren mens den venter på dagens arbeidsøkt.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-3/8117795-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-3"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Elefant på knaseføre</h3><p>Men jeg er i ei lei knipe, altså: Posten som er målet for smyginga mi, er ei lita posteringsbu som ligger framskutt ute på en glissen skogtange som deler myra. Eneste vei dit går over noen myrrabber der snøflekkene har festa sitt første vinterlige grep.</p><p>Jeg tar noen prøvende skritt. De tre første går greit og rimelig stille. Men så forsøker jeg balansere på ei grastue for å unngå tråkke i den knasende issalaten. Tua kneler, og jeg må ta to sikringssteg til sides i snøflekkene for å gjenvinne balansen. Det høres ut som noen forsøker rive opp en matpakke i et febrilsk anfall av sult.</p><p>– Der stakk de. Kolle og kalv, melder Mads tørt på radioen. </p><p>Typisk. De gangene man virkelig har trua og veit sjansen glinser rett foran, ender man med å blåse hele skiten. Jaja, jeg tar de siste skrittene ut til bua så lydløst som det lar seg gjøre. Hakket mer slukøra melder jeg ifra på radioen at Roy Martin kan starte drevet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-4/8117799-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-4"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Glupe gamper</h3><p>Gjengen fra Etne og Vindafjord på grensa mellom Rogaland og Hordaland har god erfaring med å bruke hest under jakta. De siste tjue åra har de inngått fast i et stort elgjaktlag som jakter på Tveit/ Heggland sør for Valle i Setesdal. Her har de brukt hest for å frakte ut elgkjøtt i det uveisomme terrenget.</p><p>– Vi brukte ATV i starten, men det ble bare kav: Alltid ble ett eller anna kjørt i stykker, typisk når vi var lengst inne i terrenget. Det var et sant helvete med å få reparert eller skaffa deler mens vi hadde slakt liggende på hengeren. Med dårlig mobildekning og lange avstander, måtte vi gjerne sende beskjeder via både to og tre jaktradioer når noe skulle ordnes, minnes Roy Martin.</p><p>Derfor ble løsninga hest. Ikke at dét alltid er rett fram heller. Han flirer høylydt ved tanken på da den gamle dølahingsten lurte ungmerra: Begge var lasta godt opp med kjøtt og hingsten førte an. Men idet de nærma seg et myrparti, seig hingsten til sides og lot merra passere. Hun la i vei utover myra, fornøyd over forfremmelsen – bare for å gå seg fast i første blautsøkk. Hingsten stoppa litt og bivåna opptrinnet mens elgjegerne ga seg i kast med å dra opp merra, før den trolig humra i sitt stille sinn og erfarent tusla den vante veien rundt i bjørkeskogen.</p><blockquote><p>«Furustammen gjorde at han måtte buksere børsepipa mellom greinene, slik at bukken rakk å løpe ned lia. Der gjorde den et fatalt valg ved å stanse opp for å se hva den merkelige framtoningen i furua var for noe.»</p></blockquote><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-5/8117803-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-5"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Standsmessig post</h3><p>Det er en standsmessig post Roy Martin har bygd på myra. Den lille skytterbua har grov plank opp til passe anleggshøyde. Det hele er toppa med et torvtak som gjør at du har ly uten å måtte høre på enerverende vestlandsregn mot blikkplater.</p><p>– Nå har jeg kommet til Svelten… søren, der tok det ut dyr, stønner Roy Martin over radioen, før det blir stille noen sekunder.</p><p>– Kolle og kalv. De går nedover mot deg, Åsgeir! melder han, før han fortsetter:</p><p>– Jeg lurer på om vi skal endre litt på planene, for her er tjukt av spor og skit! Hvis Mads posterer her jeg står nå, kan jeg gå drevet alene? Jeg tror det kan være lurt å sette igjen en bakpost. Hva tenker du, Mads?</p><p>Mads har sittet på post sia i morges, og hadde nok sett for seg å få trødd varme i kroppen igjen. De blir enige om at han i første omgang skal sige bortover mot Svelten mens Roy Martin så smått begynner å gå nedafor, så kan han heller se an forholdene når han har fått rørt seg noe og fått igjen litt varme i kroppen. </p><p>Det viser seg å være et klokt valg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-6/8117807-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-6" title="Etnebukken: Mads Haugen er svært fornøyd med dagens fangst, etter å ha sittet på post siden morgenkvisten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Etnebukken: Mads Haugen er svært fornøyd med dagens fangst, etter å ha sittet på post siden morgenkvisten.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Kalven som glapp</h3><p>Ørene mine står på stilker for å lytte gjennom radiopraten: Med det knaseføret som er nå, må det da høres på lang avstand hvis dyra kommer ut på myra istedenfor å følge skogkanten rundt? Jeg sitter i helspenn og følger med oppover der jeg tror de vil komme.</p><p>Men jeg får bare et sekunds forvarsel med krasling. Brått smetter kolla fram bak furuene som omkranser myra. Den går helt i kanten, men skuddholdet er greit. Jeg fanger henne i kikkertsiktet og venter på at kalven skal dukke fram.</p><p>Det kommer den! Men på snedig vis klarer den å holde bogen akkurat i skjul bak lave busker hele veien mens jeg følger duoen langs myra. Jeg ser bare hodet danse over buskene i hælene på akterspeilet til mora, før kolla vinkler inn i skogen igjen.</p><p>Det spøker for om det skal bli noe behov for hestetransport hvis jakthellet fortsetter på denne måten.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-7/8117811-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-7" title="Godlukt og godsmak: Svarthunden Elita er fortsatt bare årsgammel, men hjort virker absolutt for å være av interesse." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Godlukt og godsmak: Svarthunden Elita er fortsatt bare årsgammel, men hjort virker absolutt for å være av interesse.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Lederskap i praksis</h3><p>Asbjørn har drevet med hest helt fra barnsbein, men mer aktivt de siste tjue åra. Han er opptatt av å bruke hestene mest mulig allsidig, og lar dem gjerne bryne seg på utfordringer i skog og fjell. Det innebærer årvisse ekspedisjoner, enten det er lengre fisketurer, utforsking av gamle ferdsels- og handelsårer, eller den faste elgjakta.</p><p>– Det handler mye om å bygge et gjensidig tillitsforhold til hesten: Det betyr at den stoler på deg som leder, og at du ikke skal pushe den for langt når det røyner på. I uveisomt terreng går jeg alltid foran og ser an ruta. Av og til må vi snu for å finne farbare veier. Men folk blir overraska når de ser hvor gode de gamle hesterasene er til å ta seg fram.</p><p>I oppveksten gikk det i dølahester, men Asbjørn har fått vel så stor tro på nordlandshesten når det kommer til kløving: Rasen minner mye om islandshest, og er mindre og langt smidigere skapning når det blir trangt og bratt. Det skorter ikke på hestekrefter sjøl om nordlendingen er kortere i lortfallet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-8/8117815-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-8" title="Mens vi venter: Tid til litt godprat mens kjøttbøra gjøres klart." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mens vi venter: Tid til litt godprat mens kjøttbøra gjøres klart.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Drøye hestekrefter</h3><p>– I nedoverbakke når terrenget er greit framkommelig, er det ikke alltid det helt store poenget med hest. Det er jo derfor vi ikke har prøvd dette på hjorten før. Men kommer det ei kneik i mot, er det imponerende å se hva de er i stand til å trekke. Det virker som enkelte hester nærmest blir ustoppelige når de først kjenner at det butter imot.</p><p>– Jeg husker en fjording vi hadde med på elgjakta; den var noe av det råeste jeg har opplevd til å trekke, og kanskje ikke helt under kontroll. Først løp den av gårde med et elglass, og kjørte seg fast mellom noen furuer. Men før hesteføreren rakk å ta den igjen, tok hesten et skritt bakover, heiv seg i skjekene – og braut over ende ei leggtjukk furu med draget, forteller Roy Martin.</p><p>Det må da også utstyret dimensjoneres for: Asbjørn tester stadig ut nye teknikker og redskap. På elgjakta har de prøvd ulike drag og sleder, men den tunge lasta og lang transport mellom tuer og stein, gjør at utstyret slites i filler når hesten bestemmer seg for å gå på.</p><p>– Det er derfor vi har endt opp med å kløve ut elgkjøttet i store sekker etter at det er grovpartert. Det er også mye enklere å manøvrere når vi ferdes utenom stier i skogen, sier Asbjørn.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-9/8117819-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-9" title="Fast last: Bukken reipes fast med vanlige jekkestropper." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fast last: Bukken reipes fast med vanlige jekkestropper.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Troll i eske…</h3><p>Mads ender opp med at han likevel vil postere på nuten over myrene der jeg sitter. Da dekker vi to fint ryggen som går ut fra lia der Roy Martin nå er i ferd med å runde før han plukker med seg Asbjørn i siste del av drevet. </p><p>Nå bør vi begge ha gode sjanser. Jeg ser over rifla og sjekker for 'nte gang at ikke en kaffekopp eller noe kamerautstyr kan havne i veien for et raskt skudd.</p><p>Et tørt piskesnert hogger brått gjennom stillheta på myrposten. Lyden av en lyddemper som spiller opp til siste dans er ikke til å ta feil av.</p><p>– Bukk, melder Mads umiddelbart.</p><p>– Jeg tror den gikk ned, men følg med, Åsgeir, legger han til, før det igjen blir stille på radioen.</p><p>Jeg vrir meg slik at jeg har bedre kontroll oppover i lia. Men den store furua som postbua er bygd mot, gjør at jeg ikke har full kontroll innover langs skogtangen jeg fulgte ut på post. Jeg blir sittende som ei ugle å vagge med hodet for å følge med til begge sider.</p><p>..og troll i furu</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-10/8117823-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-10" title="Drog og sle: Draget og sleden er løst bolta sammen, slik at alt er fleksibelt når det beveger seg gjennom terrenget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Drog og sle: Draget og sleden er løst bolta sammen, slik at alt er fleksibelt når det beveger seg gjennom terrenget.</div>            
    
    
    
</div><p>Det tar imidlertid ikke mange minutter før Mads fornøyd kan kvittere inn:</p><p>– Den ligger her. En liten sekstagger.</p><p>Mads satt med stumpen kvilende på ei lav kløftefuru og speida framover i Roy Martins retning. Da han brått hørte en liten lyd bak seg, dukka bukken opp på tjue meters hold. Furustammen gjorde at han måtte buksere børsepipa inn mellom greinene for å komme til skudd, slik at bukken i mellomtida rakk å løpe ned lia. Der gjorde den imidlertid et fatalt valg ved å stanse opp et øyeblikk for å se hva den merkelige framtoningen i furua var for noe.</p><p>Gratulasjonene strømmer over radioen, og Asbjørn bryter av drevet for å hente hesten. Roy Martin ber oss likevel bli sittende klare til han har fullført drevet opp til meg: Med så mye ferske tråkk som han har fulgt i dalsida, tror han det godt kan stå dyr mellom oss.</p><p>Ti minutter går før han melder seg på radioen igjen:</p><p>– Nå er jeg på vei inn mot myra. Du bør straks se meg.</p><p>Jeg strekker litt på halsen, og skimter snart ei oransje jaktlue mellom buskene.</p><p>– Da venter jeg bare her mens du pakk… søren, der tok det ut dyr. Kolle og kalv, stønner Roy Martin.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tips til hjortejakt</h3>
<div class="factbox">
<p>Kombinasjonen smygjakt og postering er dødelig effektiv, særlig hvis to eller flere jegere samarbeider. Ofte er det like gode sjanser for begge jegerne hvis terreng og føre er velegna:</p>
<ul>
<li>For at det skal være noen vits i å smyge under hjortejakta, bør det være relativt åpen skog. Gammelskog i kombinasjon med små myrdrag er veldig bra. Er det tett kratt, vil du sjelden komme innpå hjorten før den stikker.</li>
<li>Føret må være lydløst. Rundt lauvfall og seint på høsten med «knaseføre» på is og snø, vil hjorten høre deg på langt hold. Men særlig perioden imellom er fin, fordi det da også gjerne er bedre sikt mellom trærne.</li>
<li>Konsentrer innsatsen til morgen og kveld. Midt på dagen hviler hjorten på plasser der den har stålkontroll. Da vil du bare uroe terrenget. Seint på høsten er hviletida midt på dagen kort.</li>
<li>Hvis du posterer, er din viktigste jobb å sitte stille. Glem mobilen, og overlat radiobruken til driverne. Skift vått tøy, og kle deg slik at du garantert ikke fryser – for det vil du gjøre uansett.</li>
<li>Hvis du smyger, ta deg god tid. Da er lydløs smyging målet i seg sjøl, ikke den posten du skal fram til. Stopp ofte, og særlig når du kommer over en kant/ til et nytt terrengavsnitt. </li>
<li>ALLTID bruk kikkert. Se over terrenget ikke en, minst to, men helst tre ganger. Se særlig etter gevir, ører og snuter. Fusker du, spretter dyra opp idet du begynner bevege deg.</li>
<li>ALDRI undervurder hjortens evne til å trykke. Den kan oppføre seg som en hare og ligge skjult i en einerbusk, før den spretter opp og stikker av når du er ti meter unna.</li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hest-pa-hjortejakt-11/8117827-1-nor-NO/hest-pa-hjortejakt-11-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hest-på-hjortejakt-11" title="Effektivt: Det er ingen som protesterer på å få hjelp av Asbjørn og Fyrgutten når hjortebukken skal transporteres ut av terrenget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Effektivt: Det er ingen som protesterer på å få hjelp av Asbjørn og Fyrgutten når hjortebukken skal transporteres ut av terrenget.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tips til hestehjelp</h3>
<div class="factbox">
<p>Det er flere måter å nyttiggjøre seg hest når kjøttet skal fraktes ut. Asbjørn tror det er lurt å se an både terreng og vegetasjon når riktig utstyr skal velges:</p>
<p>Er det åpent og lettgått lende med myrparti, vil ofte et drag med en sledekonstruksjon fungere bra. Det viktige er at konstruksjonen må være mest mulig fleksibel, slik at de ulike delene kan vri seg uten å komme i spenn. </p>
<p>Doningen vi brukte på hjortejakta består av et drag i bjørk (ask brukes også) med to skjeker som begge ender i en svak bøy langs bakken. Krumninga er forsterka med metallbeslag for å ta av de verste slagene mot stein og trestammer. Oppå dette er det montert en slede nærmest i pallekonstruksjon som er løst sammenføyd med bolter, slik at den vrir seg i følge med draget. </p>
<p>I trangere og brattere terreng, sverger Asbjørn til kløving. Da bør du ha en skikkelig kløvsal sånn at lasta kan stables stabilt på hesteryggen. En vanlig ridesal vil normalt være for vanskelig å få reipa slaktet skikkelig til.</p>
<p>Store dyr som elg må grovparteres. Det er en fordel å pakke i luftige striesekker, gjerne med nye papirsekker innvendig. Kjøttet bør henge til lufting først slik at det får tørkehinne. Mindre dyr kan surres fast direkte, men vær påpasselig med å få jamnvekt.</p>
<p>Mange hester reagerer på lukta av blod og slakt. Asbjørn tar dette som en del av inntreninga når han kjører inn hestene. Da legger han gjerne turen bortom det lokale slakteriet, og kjører eller leier hesten rundt containerne med slakteavfall slik at den blir vant med luka.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Den tradisjonelle kombinasjonen smygjakt og postering viste seg å være dødelig effektiv. Vi er på hjortejakt i Etne, og har med hest til å frakte slaktet i bratte vestlandske fjell.

Med hesteskyss på hjortejakt

<p>Riktignok har hun vært med på bøjakt og felt dyr på innmarka hjemme, men et møte med sjølve kongen av hjortelia fikk hjertet til å banke ganske mye ekstra.</p><p>– Jeg så rett i øynene hans og trodde et sekund at han ville gå rett på meg. Men 7–8 meter unna snudde han og satte breisida til, før han forsvant ned lia, forteller Julie smilende etter den ultimate opplevelsen. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Enkelt valg</h3><p>Julie har vært nysgjerrig på <a href="https://www.jeger.no/hjortejakt" target="_blank">hjortejakt </a>i noen år, og har felt dyr hjemme på gården sammen med sin jaktinteresserte pappa. Men da nabo og lokal hjorteguru Knut O. Førde inviterte sykepleierstudenten på skikkelig jakt i bratt hjorteskog over Byrkjelo stadion, var det ikke nei i hennes munn.</p><p>– Akkurat nå for tida er jeg i praksis ved hjemmesykepleien på Sandane, men Knut O. Førde trengte noen ekstra poster i samband med aktivitetsdager og besøk av elever fra Firda videregående skole på Sandane. Da var jeg ikke sein om å få byttet noen vakter slik at jeg kunne være med! Jeg kjenner hjorte-entusiasten Knut O. Førde som lærer fra videregående skole, så jeg svarte raskt ja da han tok kontakt, sier Julie.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hjortejakt-julie-helle-felde-2/8117668-1-nor-NO/hjortejakt-julie-helle-felde-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Hjortejakt-Julie-Helle-Felde-2" title="SJEFEN: Jaktleder Knut O. Førde (t.v.) instruerer jegerne som skal ut i hjorteskogen sammen med debutanten Julie Helle Felde tidlig om morgenen. André Gåsemyr og Frode Støyva (t.h) er godt kjent i terrenget fra før." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SJEFEN: Jaktleder Knut O. Førde (t.v.) instruerer jegerne som skal ut i hjorteskogen sammen med debutanten Julie Helle Felde tidlig om morgenen. André Gåsemyr og Frode Støyva (t.h) er godt kjent i terrenget fra før.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Vanskelig vind</h3><p>Så i stedet for eldreomsorg i nabobygda, stilte Julie tidlig på morgenen sammen med tre lokale, rutinerte jegere.</p><p>– Jeg er fortsatt usikker på hvilket jag vi skal ta. Jeg har vurdert vindforholdene de to siste timene, og den slår begge veier. Men jeg tror at når sola får varmet litt gjennom skydekket og temperaturen begynner stige litt, så vil det trekke oppover lia. Hvis Julie posterer litt høyt oppe, så skulle sjansen være der. Dessuten vil vi ha postert en mann lengre nede, samt noen skyttere på bakposter. Da bør vi være bra dekt opp, mener Knut O. Førde og tenner lighteren for sikkerhets skyld enda en gang for å sjekke vindretningen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hjortejakt-julie-helle-felde-3/8117672-1-nor-NO/hjortejakt-julie-helle-felde-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Hjortejakt-Julie-Helle-Felde-3" title="GODT GJEMT: Ikke rart at storbukken ikke oppdaget Julie der hun satt på hjorteposten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT GJEMT: Ikke rart at storbukken ikke oppdaget Julie der hun satt på hjorteposten.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Sleip ur</h3><p>Frode Støyva skal dekke posten under Julie, og blir med opp som kjentmann og instruktør. Vi legger i vei til skogs, først ruslende på en halvt gjengrodd traktorvei, før vi tar av og gradvis begynner på stigningen oppover lia. Idet vi nærmer oss de bratte stupene som går opp mot 1200 meters høyde, må vi forsere et område med bratt og sleip ur. Her forsvinner Julie flere ganger ned til livet mellom steinene, og vi sliter alle tre så svetten pipler i panna. </p><p>Men Frode finner veien opp, og viser oss fram til posten. Der blir det en hviskende gjennomgang av hvor hjorten sannsynligvis vil komme, før han forsiktig trekker nedover for å sette seg like under og dekke nedre del av fluktruta – hvis hjorten i det hele tatt er villig til å bevege seg i vår retning i dag, med så ustabil vind.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hjortejakt-julie-helle-felde-4/8117676-1-nor-NO/hjortejakt-julie-helle-felde-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Hjortejakt-Julie-Helle-Felde-4" title="RETUR UTEN HJORT: Mentor Frode Støyva var imponert over at Julie ikke lot seg friste til å skyte da storbukken kom gjennom skogen. – Det er viktig å respektere de reglene som er satt for dagens jakt, understreker Frode på returen fra hjorteskogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RETUR UTEN HJORT: Mentor Frode Støyva var imponert over at Julie ikke lot seg friste til å skyte da storbukken kom gjennom skogen. – Det er viktig å respektere de reglene som er satt for dagens jakt, understreker Frode på returen fra hjorteskogen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Tett manngard</h3><p>Men så lenge det er tett mellom driverne, bør sjansen likevel være ganske god for at det vil komme hjort. Og sjelden har vel hjortelia til Knut O. Førde vært bedre dekt opp av spreke jagere: Vel femti elever fra idrettslinja ved Firda videregående skole har nemlig alternativ undervisning på gården i noen dager. </p><p>Nå er halvparten av disse oppmarsjert på linje for å jage hjorten i vår retning. Flere av ungdommene melder om hjort i terrenget, men felles for disse er at enten stikker dyra rett opp stupbratte svaberg, eller så smetter de inn i skogen igjen.</p><blockquote><p>«Jeg rekker fyre av et «skudd» med kamera idet jeg tror Julie har fritt skuddfelt og jeg tror hun vil sette det avgjørende skuddet i bogen. Men hjorten forsvinner mot Julie, ned i et bekkefar, uten at det smeller. Jeg reiser meg forsiktig opp i neste sekund, og oppdager geviret rett foran Julie.»</p></blockquote><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Så kom hjorten</h3><p>Men en kronhjort har tydeligvis andre tanker: Jeg sitter noen meter bak Julie, og vi kommuniserer mest mulig med tegnspråk. Flere ganger reagerer vi på lyder som kan minne om løpende hjort, kvister som blir knekt, eller fugl som blir skremt opp.</p><p>Og brått dukker det opp en bevegelse i den tette løvskogen: Der, 50–60 meter foran oss, kommer en kronhjort ruslende rolig i den bratte lia. Den stopper opp ved flere anledninger med breisida mot oss, og virker litt nølende til hvor den skal ta veien. Og der jeg sitter med kameraet, griper jeg meg sjøl i å tenke: Hvorfor skyter du ikke, Julie!?</p><p>Hjorten stopper tjue meter unna, værer litt i lufta, før den setter kursen rett mot der vi sitter. Jeg rekker fyre av et «skudd» med kamera idet jeg antar Julie har fritt skuddfelt og tror hun vil sette skuddet i bogen. Men hjorten forsvinner mot Julie, ned i et bekkefar, uten at det smeller. Jeg reiser meg forsiktig opp i neste sekund, og oppdager geviret rett foran Julie.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hjortejakt-julie-helle-felde-5/8117680-1-nor-NO/hjortejakt-julie-helle-felde-5-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Hjortejakt-Julie-Helle-Felde-5" title="HØVELIG KLEDT: Unge hjortejegere på Vestlandet har sikret seg skikkelig hodeplagg før jakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HØVELIG KLEDT: Unge hjortejegere på Vestlandet har sikret seg skikkelig hodeplagg før jakta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>På kloss hold</h3><p>Hun sitter litt høyere enn meg i terrenget, og ser rolig rett inn i øynene til hjorten.</p><p>– Jeg trodde den ville gå rett på meg. Jeg satt dønn i ro, og blunket ikke engang. Men på 7–8 meters hold bråstoppa den, akkurat der jeg hadde vært borte og knekt av to greiner for å få rein skuddlinje før jeg satte meg på posten. Den kjente sikkert lukta av meg der, for da snudde den.</p><p>Men i stedet for å stikke i full fart, rusler hjorten rolig tilbake og stopper flere ganger. </p><p>– Og hele tida fulgte jeg kronhjorten med geværet, forteller Julie om den svært spennende debuten under skogsjakta.</p><p>Skyt da!</p><p>Men Jegers utskremte står igjen som et levende spørsmålstegn: Etter at jaget er over og elevene fra Firda videregående har kommet fram til oss på postrekka, må jeg fram til Julie for å spørre:</p><p>– Men hvorfor skjøt du ikke? Det var jo tidenes sjanse – på en flott kronhjort!</p><p>– Jeg hadde dundrende puls og kjente hjertet banke. Noe slikt har jeg aldri opplevd før! Det var et skikkelig adrenalinkick da jeg så kronhjorten rett inn i øynene, og jeg hadde flere gode sjanser til å plassere et dødelig skudd. Men du skjønner, vi har ikke eldre bukk på kvoten. I dag var det bare kalv, fjordyr og mindre bukker vi kunne skyte. Dette var uten tvil en fullvoksen kar, flirer Julie, som poengterer at hun uansett ble en opplevelse rikere i hjorteskogen.</p><p>– Alternativet var vakt i hjemmesykepleien, og det er vel ikke vanskelig å forstå hvorfor jeg isteden valgte hjorteskogen, særlig etter en opplevelse som dette. Dette kommer jeg aldri til å glemme! sier Julie.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hjortejakt-julie-helle-felde-6/8117684-1-nor-NO/hjortejakt-julie-helle-felde-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hjortejakt-Julie-Helle-Felde-6" title="PÅ PLASS: Frode peker ut de mest sannsynlige tråkkene dyra vil bruke fram mot posten til Julie." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ PLASS: Frode peker ut de mest sannsynlige tråkkene dyra vil bruke fram mot posten til Julie.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Jeger-honnør</h3><p>Hun får et solid jeger-klapp på skuldra fra mentor Frode Støyva som har ankommet:</p><p>– Dette var utrolig bra, Julie. Jeg satt og fulgte med på dyret fra min post, etterhvert som det nærma seg posten din. Og da det ikke kom noe smell, forsto jeg at vi her har å gjøre med en voksen og respektabel jeger. Fortsett slik! sier Støyva og klapper debutjegeren på skuldra, før vi gjør oss klare til å forsere den bratte lita nedover samme veien som vi kom.</p><p>Uten hjortekjøtt på slep, men minst like rik på opplevelser.</p>


For de fleste går det lang tid mellom hver gang man får en kronhjort på post. Julie Helle Felde (20) fikk kongen sjøl på post under hennes debutjakt i skogen.

Hjortejakt

Til Nordmøre for å nyte jakta

Med hesteskyss på hjortejakt

Magisk møte med kronhjorten

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt