Derfor elsker vi hjortejakta

Vidar snakker varmt om det stupbratte sogneterrenget han leier i Fjærland. Hjemme i Jølster har han hjorteterrenget innenfor gåavstand. Smygjakt er soleklar favorittjaktform, men han slår også et slag for innmarksjakta.     

– Jeg har prioritert jobb foran jakt i alt for mange år. Nå jakter jeg så ofte som overhodet mulig. I høst felte broren min sin første hjort da vi jaktet i Fjærland. Lykken var fullkommen, smiler han. 

Frykter bestandskollaps

Vestlandsterrengene kjennetegnes av fjell og daler med forræderske kastevinder. For å sjekke vindretningen er trikset til Vidar å ha med seg ei lita såpebobleflaske: Boblene vil avsløre om vinden skifter retning etter noen meter, noe som ofte er tilfellet. 

Taksidermisten fra Sunnfjord beskriver ellers brunstperioden i oktober som en magisk tid i skogen. Da trenger han ikke nødvendigvis jakte, men beveger seg ubemerket i skogen for å observere skuespillet. 

– Det er veldig mye bukk i terrengene jeg jakter. Jeg har felt få storbukker og vokter meg for å skyte lederkollene, forteller Vidar, som fremhever at hjortebestandene har vært for store. 

Nå tror han imidlertid kombinasjonen høye kvoter og fri kalveavskytning i en mengde kommuner har ført til bestandsnedgang.   

– Mange av kundene mine frykter faktisk bestandskollaps om få år, sier Vidar Aa. Djupvik.     

Dødelig effektiv hundejakt

– Stor spenning, høy vanskelighetsgrad og fascinasjon for selve dyret. 

Slik svarer Jan Inge Skjerven, mannen bak Kennel Klokkarsteinen, på vårt spørsmål om hva som appellerer med hjortejakta. 57-åringen fra Hafslo i Sogn har jaktet hjort i fire tiår. 

Han stikker til skogs tre dager i uken og har vært med å felle tett på 300 dyr med enten tysk jaktterrier eller dachs som drevhund.      

– Jeg skyter mye heller kalv etter en god hundelos, fremfor å legge en svær tolvtagger i bakken på bøjakt, påpeker Jan Inge.

Kennelen til ekteparet Jan Inge og Anne Britt Skjerven er en av få i landet som har drevet med oppdrett og fått fram langhåret dachshund med førstepremie på drevprøve. De siste 15 årene har de imidlertid hovedsakelig beskjeftiget seg med tysk jaktterrier og strihåret dachs.  

– Jaktterrieren er kortdrivende, noe som er dødelig effektivt i bratte terreng, plantefelt og tette kratt. Fordi dachsen har bedre søk og påhengelighet, passer rasen bedre i noe flatere og videre terreng med lavere hjortetetthet.     

Nei til termisk

Utviklingen for hjortebestanden i sognebygda varierer fra «stabil» i noen områder til «markant nedgang» i andre områder, ifølge Jan Inge.  

– Jeg håper kommunen setter opp igjen minstearealet for kvotetildelingen, understreker han og legger til at sparing av voksne koller er det viktigste å huske på som hjortejeger.  

– Å spare de voksne kollene er viktigere enn å spare storbukkene. Jegere som jakter mye med hund er uansett mindre opptatt av brølejakt og troféjakt. 

Jan Inge er medlem i Sogndal Ettersøksring og har fem godkjente ettersøkshunder. Han fremhever tysk jaktterrier som ekstremt egnede ettersøkshunder, også til mindre dyr som grevling, rev og oter.  

Og bruk av termisk utstyr?

– Termisk utstyr er et fantastiske verktøy for ettersøksjegeren, men til ordinær jakt bør det forbys. Det skytes for mange dyr på bøer og i trange daler, mener Jan Inge Skjerven.  

Naturopplevelsene viktigst 

For grunneier Ingebjørg Folkedal (37) fra øvre Granvin i Voss herad er hjortejakt livsstil. Rastløsheten melder seg allerede sommertid. Da må hun til skogs og fjells for å sjekke terreng og hjortetråkk. 

På Voss har det vært utvidet elg- og hjortejakt de tre siste årene, samt fri kalveavskytning.  

– Jeg begynner først å bli lei jakta rundt nyttårsskiftet, ler trebarnsmora som har deltatt i hjorteskogen siden sjuårsalderen. Hun hører ikke til blant dem som har lagt flest dyr i bakken. 

– Nei, jeg slipper for eksempel gladelig forbi de største bukkene. For meg er det naturopplevelsene og dyra som kommer tett på jeg husker best. Opplevelsen med elgkua som passerte kloss til posten min for noen år siden, sitter fremdeles spikret i minnet.  

Ingebjørg forteller at jaktlaget felte rekordmange hjorter i fjor: Av 16 skutte dyr, ble 11 felt på innmark. Tidligere var det motsatt. Da ble så å si rubbel og bit felt i utmarka. 

Hellig jakthelg

– Hjortebestanden øker kraftig og slaktevektene synker. Da er det forvaltningsmessig greit å skyte på bakkene, fremholder Ingebjørg.   

Første jakthelg er hellig for jaktlaget fra øvre Granvin. Da samles tolv jegere inkludert drivere til felles drivjakt. Og det er nå eventuelle bukker på kvoten felles. Storbukkene spares. 

Seinere på høsten er det fritt fram for solojegeren. Selv trekker Ingebjørg frem drivjakt med bandhund, en svensk hvit elghund, som favorittjaktform.        

– Hjortejakta er kjempespennende. Sansene skjerpes når man sitter på post eller smygjakter. Og så gjelder det å aldri gi opp. Plutselig kan hjorten være der. Fuktig værtype med litt regn og vind demper lyder og er beste jaktvær, tipser hun og fremhever sikkerhet som hjortejegerens første og viktigste bud. 

– Jegeren har ansvaret for sikkerheten både for seg selv og andre på jaktlaget, fastslår Ingebjørg Folkedal.   

Stupbratt hjortemoro  

Bent Johnny Beckstrøm fra Sogndal har jaktet hjort siden tenårene. 49-åringen deltar i et jaktlag med tre–fire jegere som årlig feller mellom femten og tjue hjorter. Hele pakken med hjortejakt appellerer, inkludert kjøtt av ypperste merke, poengterer han.   

– Vi leier blant annet et terreng i Balestrand med tolv løyver. Der jakter vi hver helg til medio november. Vi smyg- og lokkjakter, overnatter i ei lita jakthytte inne i terrenget og koser oss med god mat og drikke.   

Jaktlaget hans har leid flere sogneterreng opp gjennom årene, slik som det veiløse og svært krevende jaktfeltet Nordheimsdalen ved Aurlandsfjorden. Et stupbratt og fantastisk område med brusende fosser og vill natur.  

– I Nordheimsdalen raser det jevnlig store steiner nedover fjellsidene, og du må bruke hodet når du jakter slik at du ikke går deg fast. Å se hjorten springe av gårde oppover i stupene, er et fantastisk skue.     

Hater hjorten 

Sogndølen nevner tålmodighet som hjortejegerens viktigste egenskap. Jegeren skal bruke lydløse klær, gå sakte mot vinden, stoppe, lytte, vente og bruke håndkikkerten. Han fremhever lokkejakta som høstens høydepunkt. 

– Brølejakta er utrolig spennende, men vi må selvsagt tenke oss om og ikke skyte for mange av de største bukkene, sier han.   

Bent Johnny mener det er vesentlig færre dyr i terrengene enn tidligere. Årsak? For mange tildelte løyver, for lang jaktsesong, fri kalveavskytning og ikke minst bruk av termisk utstyr som levner hjorten liten sjanse.     

– Mange bønder hater dessuten hjorten og vil ha ned bestanden, påstår han og nevner et eksempel fra i fjor høst med en grunneier som disponerte tre løyver og skjøt 30 «hjortekalver».  

LES OGSÅ

– Vi klarer ikke få hjortestammen under kontroll uten termisk

Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.

Kan egentlig østlendingene jakte hjort?

I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.   

Hjortejegerens supertips

Joar Søhoel ble landskjent da han i 2012 tok andreplassen i reality-serien Farmen. Men sogndølen er også ivrig jeger og viltkokk, og deler gjerne sine beste tips både om jakt og slakt – samt et billigknep.

– Hjortebukkene skytes før de når toppen

– Jegerne er for dårlige til å skyte hjort. De må fokusere mer på å ta ut rett dyr og ikke trofèdyr, mener Jon Anders Stavang ved Norsk Hjortesenter.

Ønsker å få etablert flere viltmottak

Haugen Gardsmat i Flåm er en av flere aktører som nå går sammen om en næringsklynge for hjortekjøtt på Vestlandet. Målet er å gjøre det lettere for jegere å få levert inn hjorteslakt og at det skal bli lettere å få norsk hjort ut på markedet.