Hjortens beiteskader: Avlingstapet størst på øyer

NIBIO er én av partnerne i samarbeidsprosjektet Agrideer, som i perioden 2019–2023 undersøkte avlingstap i Møre og Romsdal. 

Unsgård forklarer at hjorten på øyene er mer stasjonær enn hjorten på fastlandet. Fordi øy-hjorten ikke trekker bort om sommeren, vil avlingstapene bli høyere enn på fastlandet.    

57 beitebur

– På fastlandet er hjorten mest aktiv på innmarka om våren og i døgnets mørke timer. Rundt halvparten av fastlandshjorten trekker til høyereliggende sommerområder der det er mer utmark. Beiteskadene treffer derfor svært skeivt, påpeker han. 

For å tallfeste avlingstapet i Møre og Romsdal, plasserte Norsk Landbruksrådgivning ut 57 såkalte beitebur på ulike grasenger hos aktive gårdbrukere. Graset innenfor og utenfor burene ble målt like før førsteslåtten og andreslåtten.     

I tillegg til å se på avlingstapet i et større perspektiv, var målet til prosjektet å undersøke hvilken rolle beliggenheten til innmarka spilte for avlingstapet. 

– Grasenger som lå nærme infrastruktur som veier og bebyggelse, ble sammenlignet med grasenger som lå tett på skog og dermed skjul, forklarer Unsgård.    

Beiter perifere grasenger

Forskerne fant at unge og smakfulle grasenger nær skogkanter og unna infrastruktur hadde det klart høyeste beitepresset. Hjortetettheten i kommunen var den viktigste faktoren som påvirket avlingstapet: Jo mer hjort, desto større avlingstap.   

– Avlingstapet økte også der det var variert topografi innenfor en radius på 100 meter rundt enga. I slike terrengavsnitt føler trolig hjorten seg mindre eksponert.   

– Hvordan kan beiteskadene reduseres? 

– Ved å kontrollere hjortebestanden, samt ved å intensivere driften på grasengene som ligger nærme infrastruktur og lengst unna skog, sier Unsgård.   

I tillegg til beiteskader på innmark, er det velkjent at hjorten kan gnage granbark – særlig plantet gran. Barkskadene skjer som regel i hjortens overvintringsområder.  

Barkgnageren  

Ifølge Unsgård har skogarealet økt på Vestlandet, men skogen har blitt tettere og mindre lysåpen – noe granplantinger må ta noe av skylden for. 

I perioden 2016–2020 kartla NIBIO-forskere 450 granbestander i hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog) og 4 (eldre produksjonsskog) fra Suldal kommune i Rogaland til Orkland kommune i Trøndelag. 

Hensikten var å undersøke omfanget av hjortens barkgnaging. Analysene, som er del av Unsgårds PhD-prosjekt, viste blant annet at 17 prosent av trærne i granbestandene hadde barkskade, med størst andel i Hordaland. 

– Granskog nær innmark og unna vei har størst sjanse for skade. Hjorten beveger seg gjerne gjennom slike skogbestander til og fra innmarksbeite, forteller Unsgård.  

Skogsro 

Gran som utsettes for gnaging, kan få råte- og vekstskader. Bestandstettheten av hjort  påvirker skadenivået. 

– Med tettheter under to skutte hjort per kvadratkilometer, er skadenivået lavt. Hvis tettheten stiger over to skutte hjort, vil skadenivået stige drastisk. 

– Hvilken rolle spiller granskogen for hjorten? 

– Hjorten får skjul og trygghet i tette granbestander, men tilbys kun barkgnag som føde. For å redusere barkskadene, må skogen bli mer variert og lysåpen med innslag av lyng og lauvskog.  

– Andre tiltak for å redusere beiteskadene?    

– Å redusere hjortebestanden, men den avgjørelsen er det opp til hver enkelt kommune å ta.   

Enorme skader

At beiteskadeproblemene er størst i kjerneområdene til hjorten, vet Magne Norddal alt om.  Han er melkebonde fra Dale i Sunnfjord, landet største hjortekommune, har 35 kyr på bås og mener hjortebestanden må reduseres betydelig for at det skal bli levelige forhold for både bonden og hjorten.       

Norddal viser til Norsk Landbruksrådgivning, som i årene 2017–2021 satte ut tre beitebur på innmarka hans: I snitt gikk 25 prosent av avlinga tapt, til en årlig verdi av 236.000 kroner. 

– I tillegg er det enorme skader på skogen. Avlingstapet har alvorlig konsekvenser for gardsdrifta, fremhever han. 

Her kan du lese mer om Norddals beiteproblemer:

Les også

Magne Norddal: – En død hjort er den beste hjorten

Med dokumenterte beiteskader til en verdi av over 200.000 kroner i året er ikke bonde og jeger Magne Norddal i Fjaler kommune i tvil: – En død hjort er den beste hjorten.

LES OGSÅ

Kan egentlig østlendingene jakte hjort?

I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.   

Derfor elsker vi hjortejakta

Vi huket tak i et knippe hjortejaktentusiaster fra Vestland og spurte: Hva appellerer med hjortejakta?  

Tar hjortejegerne i forsvar

Hjorteekspert Johan Trygve Solheim mener hjortejegerne er for opptatt av troféjakt. Hjorteekspertene Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg mener Solheims karakteristikk av hjortejegernes holdninger er feilslått.