Med dokumenterte beiteskader til en verdi av over 200.000 kroner i året er ikke bonde og jeger Magne Norddal i Fjaler kommune i tvil: – En død hjort er den beste hjorten.
STOR STAMME: Med en stadig økende hjortestamme øker også problemene med lokalt store beiteskader.
Lesetid: 6 minutter
Han sier det riktignok med et lurt smil, men at hjorten skaper problem for melkebonden er det ingen tvil om.
På gården som ligger høyt til i Norddalen i Fjaler er det melkekyr det går i. Gressproduksjon er naturlig nok viktig for at de 35 kyrne skal ha fôr gjennom vinteren.
– Nå er det matprodusentene som tar hele kostnaden med å fôre opp hjorten og det er ikke bærekraftig i lengden. En mindre hjortestamme blir mer robust og levekraftig. Vi har ikke plass til en hjortestamme på dagens nivå.
POPULÆRT BEITE: – Det er veldig mye hanndyr på sommerbeite her. I fjor telte jeg 25 store bukker rundt huset, sier Magne Norddal.
Store verditap
Beiteskadene hos Magne Norddal er beregnet til å utgjøre en verdi på 1.049,- per dekar. Et totalt tap på 236.000,- i året.
– Men på grunn av nedtråkket gress skit fra hjorten og gjerde inn attlegg av eng (Attlegg: så ny eng) blir egentlig tapet høyere. Legg til sauer som jeg har måttet avlive på grunn av hjorteparasitter de har fått i seg, og økt flåttproblem både på sau og storfe. Det er jo også enorme skader på skogen. Jeg fikk plantet flere tusen granplannter for noen år siden. De finner jeg knapt igjen. I tillegg er det skader på eksisterende skog.
På mange måter betaler Magne for at han er en dyktig bonde. Gresset hans blir gjødslet og vedlikeholdt fordi kyrne hans trenger bra fôr. Andre bruk som ikke drives like aktivt vil ikke ha samme gresskvalitet. Hjorten går dit maten er best.
– De som driver mest og er mest aktive er de som betaler for det. Vi betaler for at resten av samfunnet skal ha hjort.
BEST GRESS: Hjorten beiter der gresset smaker best og det gjør gresst på de gårdene der det drives aktivt. Supergresset kommer opp der det gjødsles og sås aktivt. Dermed kommer hjorten i direkte konkurranse med husdyrproduksjonen.
Tiltak mot beiteskader
Flere tiltak er satt i gang. Blant annet har bonden endret gressblandingen i enga. Med mindre smakelighet for hjorten blir det mindre beiteskade, men det betyr også mindre smakelighet på fôret for kyrne, og ikke minst mindre næringsrikt, som igjen betyr mindre melk.
– Samtidig vil du jo at kyrne skal få så god mat som mulig. De er jo nødt til å spise det de får. De kan ikke gjøre som hjorten og gå dit gresset er best.
Norddal har fått tilskudd til å sette opp et gjerde som holder hjorten ute. Det er plassert ut på den enga som har hatt størst beiteskader.
Er det hjorten eller kyrne mine som skal ha gresset.
– Gjerdet har hatt en positiv effekt på det arealet, men vi kan ikke gjerde inn alt. Jeg fikk 15% tilskudd, så det er uansett en stor kostnad for meg. I tillegg er det maks 75.000 i tilskudd per bruk og for meg er det snakk om millioner for å gjerde inn hele gården.
– Å bruke gjerde for å stenge hjorten ute er jeg i utgangspunktet ingen tilhenger av. Om jeg skal gjerde inn hele gården er det snakk om 3,5 km med gjerde, og du er ikke ferdig når det er satt opp. Det blir veldig mye gjerde å vedlikeholde. Den første vinteren tok snøen gjerdet. Da ble det en ekstra kostnad allerede da.
På gården til Magne Norddal har det stått tre beitebur fra Norsk Landbruksrådgivning gjennom fire sesonger. Det avdekket at hjorten forsynte seg med 25% av avlingen gjennom de fire årene.
Etter dokumentert tap ble det mer fokus på beiteskadene og en større forståelse for at antall hjorteløyver måtte økes i området.
– Etter vi begynte med denne registreringen med beiteburene har det blitt aksept for at vi kan skyte flere hjort. Vi kan jo ikke fortsette å sånne avlingstap. Før var det vanskelig å få aksept for det.
Som en konsekvens av den store hjortestammen ble Magne også en jeger. Han var nødt til det for å bidra til å fylle kvoten.
– Hjort skal vi ha, men vi kan ikke ha hjort i de mengdene vi har nå.
Nå har de en hjortekvote på 30 løyver, mot normalt det halve for samme størrelse areal. Kvoten har de fylt hele veien inntil i fjor.
– Det hjelper ikke hvor mange jeg skyter, om ikke de rundt meg også skyter.
Engasjementet for en bedre hjorteforvaltning har vært en sterk drivkraft for Magne Norddal som nå er valdleder i det lokale hjortevaldet.
– Vi har vært rause med alle og gitt alle bra med løyver. Også de som historisk ikke har fylt kvoten sin. Skyter du 75 prosent av kvoten din kan du søke om flere løyver.
SUPERGRESS: På innsiden av hjortegjerdet har Magne Norddal plantet ei eng med høy andel timotei. Et gress som både kyrne og hjorten setter stor pris på. Om hjorten får beite på enga blir avlingen ødelagt. Timotei tåler ikke beiting.
Bestanden må ned
Han håper at dette vil slå ut på den lokale bestanden og at de får den ned.
– Det blir bra både for vi som driver med jordbruk og for jegerne. Vi har skutt kalver her på 10 kg langt ut i oktober måned. Det er jo ikke noe sunnhetstegn.
– Fri kalveavskytning er et bra tiltak. Jeg hørte om en inne i Sogn som skjøt 25-30 kalver i fjor på et lite areal. Det er veldig positivt. Han er nabo av en større gård som ikke driver aktivt jordbruk, men som er ivrig på å selge hjorteløyver.
– Mange ser på meg som en hjortefiende, men jeg ønsker bare en stamme på et nivå vi kan leve med, sier Magne Norddal.
BEITESKADER: Jørgen Henden (foran) og Jon Anders Stavang ved Norsk Hjortesenter samler gress fra et av beiteburene. Beiteburene stenger hjorten ute og gjør det mulig å sammenligne høyden og vekten på gresset mot tilsvarende areal ute på enga.
Måler beitetrykket fra hjorten
På Norsk Hjortesenter tester de nå metodikk for å avdekke lokale beiteskader. De burer hjorten ute med beitebur og prøver ulike metoder for å måle beitetrykket .
Beiteburene gjør det mulig å sammenligne gresset på innsiden av buret mot tilsvarende areal på utsiden. Bønder som sliter med store beiteskader kan sette ut burene hos seg for å få avdekket skadene.
Med påviste beiteskader blir det lettere for bøndene å gå til myndighetene og kreve tiltak. De kan blant annet komme først i køen for å få etablert viltgjerde eller få tildelt flere hjorteløyver enn grunneiere med lave beiteskader.
Særlig fra begynnelsen av 90-tallet har beiteproblemene skutt fart. Konkurransen om gresset på innmarka har økt. Med små marginer i landbruket, høye driftskostnader og investeringskostnader, kan hjorten være tungen på vektskålen.
– Det er urettferdig når noen få betaler for kostnadene, mens det er mange andre som har glede av den store hjortestammen. Det bør komme en ordning for å kompensere avlingstapene til hjortebeite, sier Jon Anders Stavang, daglig leder ved Norsk Hjortesenter.
KUNNSKAP: Daglig leder ved Norsk Hjortesenter, Jon Anders Stavang, håper de bøndene som har mest beiteskader skal kunne få støtte til tiltak. Å avdekke hvor skadene er størst vil sørge for at de bøndene som faktisk har størst tap får hjelp.
Finne balansen
Norsk Hjortesenter ønsker å samarbeide med store hjortekommuner i Vestland for å etablere denne metodikken i hjorteforvaltningen. Kommunene som deltar i prosjektet i tillegg til Norsk Hjortesenter, Vestland Bondelag og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) er Bremanger, Gloppen, Stad, Sunnfjord, Kinn, Askvoll, Fjaler og Hyllestad.
– Vi må ivareta bøndene og jegerne. Man kan ikke utrydde hjortestammen for å berge melkeprodusentene. Vi må ha rom for begge deler.
– Her ligger litt av motivasjonen vår for beiteburprosjektet. Vi ønsker å tydeliggjøre beiteproblematikken også for jegerne. Vi må få jakten og landbruket til å fungere sammen slik at vi kanskje ikke ender opp med at hjorten spiser folk fra gård og grunn, sier Jon Anders Stavang.
– På en måte kan en trekke sirkelen tilbake til dette med kvalitet mot kvantitet på hjortestammen. Ved å ha riktig avskytning på koller, kalver og ungdyr får vi kontroll på tilveksten i stammen.
Hjortejakt er en spennende jakt som passer for de fleste jegere. Du kan velge mellom både smygjakt, lokkejakt, posteringsjakt og drivjakt. Her finner du tipsene til hvordan du får en vellykket hjortejakt i år.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 8 utgaver av Fri Flyt magasin
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
