Kan egentlig østlendingene jakte hjort?

Jaktlaget teller ni faste jegere, og har alltid benyttet seg av bandhundjakt med gråhund som jaktform. I høst hadde jaktlaget tolv elger på kvoten, som ble fylt. 

Elgkvoten i bestandsplanområdet er kraftig redusert. Ifølge Lund feller jegerne nå bare halvparten av hva de gjorde for 15 år siden, men da var elgbestanden også for stor. 

– Det var beiteskader og viltulykker som var grunnen til at elgbestanden ble tatt ned. Dessuten er det utfordrende å lage bestandsplaner i ulvesona, påpeker Lund, som har felt 23 elger siden hun startet jaktkarrieren som 17-åring. 

Kodeknekking

Siden det foreløpig finnes beskjedne mengder hjort i skogsterrengene øst for Glomma, fremhever Lund at det er så som så med erfaringsgrunnlaget.  

– Vi har knekt elgkoden, men ikke hjortekoden. 

Lund tror hjorten bruker terrenget på en annen måte i østlandsskogene enn i vestlandsliene. Jaktlaget har i alle fall registrert at hjorten stikker annerledes enn elgen under sporing. 

– Hjorten beveger seg mer i tetta og krysser for eksempel ikke store myrer, slik elgen gjerne gjør, sier hun og legger til at mange jegere fra distriktet reiser til Vestlandet på hjortejakt. 

I tillegg til å være ivrig elgjeger, jobber Lund som viltforvalter ved landbrukskontoret for Våler og Åsnes kommuner: 

– Øst for Glomma er minstearealet 25.000 dekar per hjorteløyve. Vest for Glomma er bestanden av hjort noe større og minstearealet på 5.000 dekar, informerer hun.  

Tjukt av hjort

Sammenslåing av vald og samarbeid i bestandsplanområder vil være veien å gå for å få godkjent bestandsplaner. Slik kan hjorten felles der den måtte være.        

– Bestandsplanområdet vi jakter i øst for Glomma er del av et felles hjortevald for både Våler og Åsnes kommuner og har en tildelt ramme på 30 hjorteløyver. I Åsnes og Våler er det så langt rapportert inn fire skutte hjorter, sier Pia Helene Knøsen Lund.   

Om hjorten er fåtallig og sjelden å se i Åsnes og Våler, kan et jaktlag fra Østerdalen som jakter på et privat felt og ønsker å være anonyme, rapportere om tjukt av dyr.       

– Vi har definitivt for mye hjort. Elgbestanden er derimot på retur, forteller en av jegerne til JEGER. 

Selv om jaktlaget har forsøkt noe posterings- og smygjakt, så felles de langt fleste hjortene under drivjakt med drever. 

Hjortefokus

– Det er viktig å finne trekkveiene til hjorten og gode poster i nærheten av disse, tipser jegeren, som ellers mener elgen i terrenget setter såpass liten pris på hjortens intense brøleaktivitet i oktober at den stikker til nabokommunene. 

– Mitt beste hjortejakttips er å bruke kikkerten flittig. Klarer du å oppdage hjorten før den oppdager deg, har du gode sjanser, sier han og tilføyer at feltet har innført storbukkfredning. 

Raymond Vaa Vangen (42) fra Alvdal i Østerdalen har lang jakterfaring på rådyr og elg. Det siste tiåret har han imidlertid skiftet fokuset til hjortejakt med drivende hund.    

På Vestlandet, der teigene er små, satser hjortejegerne gjerne på kortdrivende raser som alpinsk dachsbracke, bassets og tysk jaktterrier. 

Les også

Statskog: Hjortebukkene bør fredes i oktober

Fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog mener hjortejegerne bør tenke seg godt om før de skyter storbukker. 

Sober Alvdal-gjeng

Vangen har i stedet trykket beaglen til sitt bryst, en rase med lengre drevtid. I tillegg til å ha godt gemytt, fremhever alvdølen beaglen som en spornøye hund.      

Vangen tilhører en sober Alvdal-gjeng som prøver å få frem beaglen som hjortehund. Hjortejakta krever psykisk sterke hunder, fremholder han. 

– Når vi søker etter hannhunder til tispene våre, velger vi gjerne hunder som sporer klovvilt, sier entusiasten som også er moderator i en Facebook-gruppe som kjemper for å få klovviltchampionat på beagle.

Beaglejaktlaget til Vangen teller seks jegere. Hvert år søker de Inatur etter alle hjorteterreng som bygda har å oppdrive.  

Ifølge mannen som har tre beagler på stallen, deriblant Trixi (5), strekker hjorteterrengene i Alvdal seg fra ca. 500–1200 moh. med en totalkvote på 60 dyr.  

Hjorten får forsprang

Selv om Aukrust-bygda ikke kan skilte med de tetteste klovviltbestandene, får vi likevel høre at det er skutt greit med både hjort og rådyr for Trixi: Godt hundearbeid betyr også mer enn dyr i bakken.        

Beaglejaktlaget saumfarer alle bygdas innmarker etter innvandreren fra vest i god tid før hjortejakta med drivende hund braker løs, 1. september.      

– Hvordan legger dere opp jakta?  

– Vi gir ofte hjorten et forsprang på flere timer etter den forlater innmarka. Hunden settes ikke direkte på sporet, men må kunne nøste opp gamle spor. Dette vil vi tjene på utover høsten, ettersom det blir stadig færre dyr på innmarka.   

Vangen forteller at hjorten ofte vil bukte under losen, og losdyret kan brått finne på å vinkle 180 grader og vil (forhåpentligvis) passere en av postene.     

Bingopreget hjortejakt 

Jaktlaget har registrert at hjorten turer veldig fint i terrengavsnitt uten turstier og generelt lite trafikk av folk. I områder med forstyrrelser, har hjorten en tendens til å stryke rett ut.  

– Vi slipper sjelden unghunder på hjort; de må være tilstrekkelig modne og tøffe i hodet før det skjer. Og så har vi gjort det til en regel at unghundene skal få gå de første losene i halvannen time før vi tenker på å skyte. I mellomtiden drikker vi kaffe. 

– Og postene?

– Vi prøver å lese terrenget, og setter ut postene i god tid. Hjorten vil ofte passere postene i samme høydelag som den tas ut, og i høyere tempo enn elg og rådyr, sier han og presiserer: 

– Hjortejakta er alltid litt bingopreget, og dermed spennende. Hjorten er uforutsigbar og kan plutselig stikke opp de bratteste lier.  

Topografiske fordeler

Hjortejegerne har også registrert at elg og rådyr som frekventerer innmark, gjerne kan legge seg på dagleie like utenfor innmarka, mens hjorten kan gå flere kilometer for å nå dagleieplassene.  

Utover høsten trekker mye hjort fra Alvdal sørover Østerdalen mot et område der det inntil nylig har vært vinterfôringsplass for å holde elgen unna jernbane og riksvei 3.       

– Noe hjort trekker også nordover mot Tynset. At mye av hjorten trekker ut av Alvdal-terrengene, betyr bare at vi må jakte enda mer offensivt tidlig i hjortejakta. 

Alvdølen mener hjortejakta i Innlandet har topografiske fordeler sammenlignet med vestlandsterrengene.  

– Mange steder på Vestlandet må du klatre kanskje 1.000 meter for å komme til postrekka. Det slipper du her, smiler han.

LES OGSÅ

Når hjorten overtar

Gamlekara i Lesja kan se tilbake til tiden da elgen var det dominerende hjorteviltet, men det var før. De første hjortesporene ble sett på 1950-tallet, og nå er det hjorten som er mest tallrik i fjellbjørkeskogene i gudbrandsdalskommunen.

Nye hjortejegere

Om jeg kan være med på å guide to førstegangsjegere på hjortejakt? Tja, men da må jeg få ta bilder for JEGER!

Hjortejegerens supertips

Joar Søhoel ble landskjent da han i 2012 tok andreplassen i reality-serien Farmen. Men sogndølen er også ivrig jeger og viltkokk, og deler gjerne sine beste tips både om jakt og slakt – samt et billigknep.

Fra elgjeger til hjortejeger

Det var elg og elgjakt som var det gjeveste. Men etter at sørlendingen Knut Olav Raen først fikk smaken på hjortejakt, må han nå kjøre hele veien til Nordmøre hver høst.

Tar hjortejegerne i forsvar

Hjorteekspert Johan Trygve Solheim mener hjortejegerne er for opptatt av troféjakt. Hjorteekspertene Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg mener Solheims karakteristikk av hjortejegernes holdninger er feilslått.