Hjorten erobrer nye områder 

Rådgiver Katrine Skajaa Gunnarsli i Agder fylkeskommune forteller om en markant økning i hjortebestanden i løpet av de ti siste årene.   

– Det er litt spesielt at bestanden har økt så mye, men bestanden har vært i vekst helt siden hjorten først kom til området for en mannsalder siden. Fellingstallene har også økt, med nye rekorder hvert år, sier hun.    

I kontrast til hjorten, har elgbestanden i Agder vist en negativ utvikling med svak bestandskondisjon, lave slaktevekter og kalverater. 

Klimatilpasset hjort

Gunnarsli forklarer hjorteveksten med at arten er nyankommet og derfor har god produksjon. Dessuten er hjorten bedre tilpasset klimaet, som har blitt varmere.  

For elgen ser det verre ut; den sliter nemlig med de økte temperaturene. I tillegg kommer konkurranse om ressurser og habitat, og kanskje sykdommer som påvirker bestanden.  

– Skaper hjorten også utfordringer?   

– Ja, for store bestander kan føre til beiteskadeproblematikk både for landbruket og skogbruket. Det er særlig i Farsund vi har fått rapporter om slike utfordringer. På den positive siden kan hjorten bidra til nye jaktmuligheter, sier Gunnarsli og fremhever viktigheten av å ha en balansert forvaltning.   

Mest Agder-hjort i vest

– Vi må sikre at hjortebestanden ikke øker for mye og for raskt, slik vi så på elg på 80-tallet. Da ble bestanden alt for høy, noe som resulterte i lave slaktevekter og dårlig produksjon og kondisjon, sier rådgiveren.   

Hjortebestanden i Agder er tettest vest og øst i fylket. I landets sørligste kommune, Lindesnes, er Endre Ulstrup en av 17 grunneiere i Løland jaktlag, som er del av et bestandsplanområde med totalt 211 hjorteløyver.    

For to år siden dukket det opp et nytt og lettbeint vilt på heia i Løland – hjorten.    

– Jaktlaget vårt feller mellom sju og femten rådyr per sesong, et par hjort og et par elg, forteller mannen som har sittet på elgpost siden gutteårene. 

Samtidig som Ulstrup har sett rådyr- og hjortebestandene øke, har det gått motsatt vei for elgen. 

Drivjakt første jakthelg

Ifølge Ulstrup er det lansert flere hypoteser for å forklare elgnedgangen, slik som mangel på høykvalitetsbeite, hard nedskyting av feil type dyr på 80- og 90-tallet samt klimaendringer.   

Det beste for elgbestanden? Å la være å felle elg. 

– Det er i alle fall min teori, men det er ikke sikkert den stemmer, smiler 37-åringen som forteller at folk rapporterer om stadig flere hjort på jordene nede i bygda og på viltkameraer.  

– Hvordan jakter dere?

– Første helga i elgjakta samler vi troppene til ei stor drivjakt med postering, noe som er en gammel sørlandstradisjon. Da feller vi hovedsakelig elg og hjort. Resten av høsten foregår jakta nesten utelukkende med drivende rådyrhund. Da er rådyret hovedfokus, mens elgen eller hjorten felles nærmest som bifangst.   

Stas med hjort

Ulstrup forteller at han har utvidet jaktrepertoaret et par ganger med smygjakt på hjort som metode, men da så han bare i «bakspeilet» på det lettbeinte hjorteviltet. 

Hjorten er langt skyere og et vanskeligere jaktobjekt enn elgen, mener sørlendingen.  

– Men så har vi jo også kort hjortejakterfaring, understreker han.   

For to sesonger felte forresten Ulstrup to hjorter i desember med måneskinnsjakt som metode, etter først å ha registrert hjortespor i snøen.  

– Tidligere har jeg bare lest om jaktformen fra Vestlandet. Måneskinnsjakta viste seg å være en svært spennende opplevelse, smiler jegeren som hilser hjorten velkommen på terrenget. Spenningsnivået har økt flere hakk.  

– Det er mer stas når en hjort kommer rasende forbi posten enn et rådyr. Likevel: Hvis jeg kunne velge ett vilt, hadde det blitt elg. Den hører liksom til i skogene våre, men jeg er glad i hjorten også.  

Presser hjorten bort elgen?

Noen elgjegere mener hjorten presser elgen bort fra terrenget. Endre Ulstrup har liten tro på at så er tilfelle.    

– Nei, det tror jeg ikke. Det felles for eksempel greit med både elg og hjort på nabovaldene våre. Elgen forsvinner av helt andre årsaker, uten at jeg dermed sitter på fasitsvarene, understreker han.   

Konkurrerer hjorten og elgen om samme maten, og vil hjorten drive elgen bort fra terrengene? Vi sender spørsmålet videre til seniorforsker Vebjørn Veiberg fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Han leder det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, som ble opprettet i 91 og driftes av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet. 

Trives sammen

Veiberg forteller at fødevalget til hjort og elg overlapper en del, særlig om vinteren når utvalget generelt sett er dårligst. 

Det er derfor umulig å si hvilken art som i en gitt konkurransesituasjon vil gå av med seieren. Seniorforskeren forklarer at dette avhenger av hvilke faktorer som er mest avgrensende og hvordan totalbildet ser ut. 

– Trives hjort og elg på samme terreng? 

– Det er mye synsing knyttet til om de to artene går godt eller dårlig i sammen. Den generelle regelen er nok at de går godt sammen, og at de i store deler av året utnytter ulike beiteressurser.    

– Mange mener hjorten skyr beiteområder med mye sau. Stemmer det? 

– Hjort og sau beiter ikke nødvendigvis sammen, men bruker det samme området til ulike tider. Hjorten er mer fleksibel enn sauen og velger de beste beiteområdene til seg selv.   

Svært gode vekter

Ifølge overvåkingsprogrammet finnes de største hjortebestandene fremdeles på Vestlandet og i sørlige deler av Trøndelag, og bestandsveksten fortsetter i deler av Sør- og Østlandet.   

– Hjorten finnes i de fleste kommuner sør for Saltfjellet i Nordland, men er ulikt fordelt i utbredelsesområdet, fremhever Veiberg. 

Seniorforskeren forteller at hjort som etablerer seg i nye områder jevnt over kan vise til svært gode vekter for alle aldersklasser. 

Forklaringen er blant annet et noe lavere jakttrykk som medfører at dyrene blir eldre før de felles. Bukkene felles gjerne ikke før de er fullvoksne i seks til åtteårsalderen.            

Slipp til proffene

– Til sammenligning er det bare få bukker i våre tetteste hjorteområder på Vestlandet og Trøndelag som overlever lenge nok til å bli så gamle, påpeker Veiberg.   

Storparten av hjorten som felles i tradisjonelle elgtrakter skytes som bifangst under elgjakta, ifølge Veiberg. Mange elgjegere har også erfart at hjorten er «vanskeligere» enn elgen eller oppfører seg annerledes. 

Veiberg mener jaktlagene vil ha mye å hente på å tilpasse jaktutøvelsen mer spesifikt mot hjorten, både med tanke på valg av jaktområde og jaktform. 

– I tilfeller der jaktlagene mangler hjortefokus, kan det nok også handle om å slippe til andre jegere som jakter mer målrettet på hjorten, sier Vebjørn Veiberg.  

LES OGSÅ

Elg og hjort i Agder, klimataper og klimavinner

Pendelen har svingt i sør. Elgen er på tilbakegang og hjorten er på framgang. Klimaendringer pekes på som en av hovedårsakene. Nå må en ikke gå i fella og legge opp til like store bestander av hjort som på Vestlandet. 

Elgstammen har stabilisert seg, eller? 

Katastrofal utvikling for elgen på Sørlandet. Jevnt over dårlig i Sør-Norge og Trøndelag, mens i nord ser det lysere ut, det viser avskytningstallene for 2024. 

Hjortebestanden fortsetter å øke

Hjortebestanden fortsetter å øke litt fra år til år, og slaktevektene er også lavere i fjor enn i 2023. En positiv trend er at jegerne bruker færre timer per felte hjort.

Kan egentlig østlendingene jakte hjort?

I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.   

Derfor elsker vi hjortejakta

Vi huket tak i et knippe hjortejaktentusiaster fra Vestland og spurte: Hva appellerer med hjortejakta?