Hjorten erobrer stadig nytt land, og finnes i de fleste kommuner sør for Saltfjellet. Det felles nå dobbelt så mange hjort som elg i Norge. På Sørlandet settes det nye rekorder hvert år, men jegerne sliter likevel med å knekke hjortekoden.
EROBREREN: Hjorten erobrer stadig nytt terreng, og finnes utbredt i de fleste kommuner sør for Saltfjellet.
Lesetid: 6 minutter
En kikk på statistikkene viser at det i jaktåret 2024-2025 ble felt 26.347 elg og 54.233 hjort her i landet. Hjortejakta har blitt den nye folkejakta: Det er nå rundt 10.000 flere storviltjegere som jakter hjort enn for ti år siden.
Tidligere elgfylker har blitt til hjortefylker, slik som Agder på Sørlandet der 1.810 dyr ble lagt i bakken.
Rådgiver Katrine Skajaa Gunnarsli i Agder fylkeskommune forteller om en markant økning i hjortebestanden i løpet av de ti siste årene.
– Det er litt spesielt at bestanden har økt så mye, men bestanden har vært i vekst helt siden hjorten først kom til området for en mannsalder siden. Fellingstallene har også økt, med nye rekorder hvert år, sier hun.
I kontrast til hjorten, har elgbestanden i Agder vist en negativ utvikling med svak bestandskondisjon, lave slaktevekter og kalverater.
NYTT VILT: Hjorten har dukket opp på terrenget til jaktlaget fra Lindesnes lengst sør i landet de siste årene. Fra v. Mathias Stiland, Gjermund Handeland, Endre Ulstrup, Kjell Einar Reitan og Jan-Erik Stiland.
Klimatilpasset hjort
Gunnarsli forklarer hjorteveksten med at arten er nyankommet og derfor har god produksjon. Dessuten er hjorten bedre tilpasset klimaet, som har blitt varmere.
For elgen ser det verre ut; den sliter nemlig med de økte temperaturene. I tillegg kommer konkurranse om ressurser og habitat, og kanskje sykdommer som påvirker bestanden.
– Skaper hjorten også utfordringer?
– Ja, for store bestander kan føre til beiteskadeproblematikk både for landbruket og skogbruket. Det er særlig i Farsund vi har fått rapporter om slike utfordringer. På den positive siden kan hjorten bidra til nye jaktmuligheter, sier Gunnarsli og fremhever viktigheten av å ha en balansert forvaltning.
FOLKEJAKTA: Rundt 10.000 flere jegere har siktet seg inn mot hjorten de ti siste årene.
Mest Agder-hjort i vest
– Vi må sikre at hjortebestanden ikke øker for mye og for raskt, slik vi så på elg på 80-tallet. Da ble bestanden alt for høy, noe som resulterte i lave slaktevekter og dårlig produksjon og kondisjon, sier rådgiveren.
Hjortebestanden i Agder er tettest vest og øst i fylket. I landets sørligste kommune, Lindesnes, er Endre Ulstrup en av 17 grunneiere i Løland jaktlag, som er del av et bestandsplanområde med totalt 211 hjorteløyver.
For to år siden dukket det opp et nytt og lettbeint vilt på heia i Løland – hjorten.
– Jaktlaget vårt feller mellom sju og femten rådyr per sesong, et par hjort og et par elg, forteller mannen som har sittet på elgpost siden gutteårene.
Samtidig som Ulstrup har sett rådyr- og hjortebestandene øke, har det gått motsatt vei for elgen.
POSTERING: Når hjorten dukker opp på tradisjonelle elgterreng, felles de fleste dyrene som bifangst.
Drivjakt første jakthelg
Ifølge Ulstrup er det lansert flere hypoteser for å forklare elgnedgangen, slik som mangel på høykvalitetsbeite, hard nedskyting av feil type dyr på 80- og 90-tallet samt klimaendringer.
Det beste for elgbestanden? Å la være å felle elg.
– Det er i alle fall min teori, men det er ikke sikkert den stemmer, smiler 37-åringen som forteller at folk rapporterer om stadig flere hjort på jordene nede i bygda og på viltkameraer.
– Hvordan jakter dere?
– Første helga i elgjakta samler vi troppene til ei stor drivjakt med postering, noe som er en gammel sørlandstradisjon. Da feller vi hovedsakelig elg og hjort. Resten av høsten foregår jakta nesten utelukkende med drivende rådyrhund. Da er rådyret hovedfokus, mens elgen eller hjorten felles nærmest som bifangst.
TIL GLEDE OG BESVÆR: Store hjortebestander skaper mye glede for jegeren, men kan også gi utfordringer i form av beiteskader og viltpåkjørsler.
Stas med hjort
Ulstrup forteller at han har utvidet jaktrepertoaret et par ganger med smygjakt på hjort som metode, men da så han bare i «bakspeilet» på det lettbeinte hjorteviltet.
Hjorten er langt skyere og et vanskeligere jaktobjekt enn elgen, mener sørlendingen.
– Men så har vi jo også kort hjortejakterfaring, understreker han.
For to sesonger felte forresten Ulstrup to hjorter i desember med måneskinnsjakt som metode, etter først å ha registrert hjortespor i snøen.
– Tidligere har jeg bare lest om jaktformen fra Vestlandet. Måneskinnsjakta viste seg å være en svært spennende opplevelse, smiler jegeren som hilser hjorten velkommen på terrenget. Spenningsnivået har økt flere hakk.
– Det er mer stas når en hjort kommer rasende forbi posten enn et rådyr. Likevel: Hvis jeg kunne velge ett vilt, hadde det blitt elg. Den hører liksom til i skogene våre, men jeg er glad i hjorten også.
SJELDENT SYN: Stadig færre elger dukker opp på elgpostene.
Presser hjorten bort elgen?
Noen elgjegere mener hjorten presser elgen bort fra terrenget. Endre Ulstrup har liten tro på at så er tilfelle.
– Nei, det tror jeg ikke. Det felles for eksempel greit med både elg og hjort på nabovaldene våre. Elgen forsvinner av helt andre årsaker, uten at jeg dermed sitter på fasitsvarene, understreker han.
Konkurrerer hjorten og elgen om samme maten, og vil hjorten drive elgen bort fra terrengene? Vi sender spørsmålet videre til seniorforsker Vebjørn Veiberg fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han leder det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, som ble opprettet i 91 og driftes av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.
SAUER ER ÅLREITE DYR: Noen mener sau fortrenger hjort, men begge artene kan beite i samme området til ulike tider.
Trives sammen
Veiberg forteller at fødevalget til hjort og elg overlapper en del, særlig om vinteren når utvalget generelt sett er dårligst.
Det er derfor umulig å si hvilken art som i en gitt konkurransesituasjon vil gå av med seieren. Seniorforskeren forklarer at dette avhenger av hvilke faktorer som er mest avgrensende og hvordan totalbildet ser ut.
– Trives hjort og elg på samme terreng?
– Det er mye synsing knyttet til om de to artene går godt eller dårlig i sammen. Den generelle regelen er nok at de går godt sammen, og at de i store deler av året utnytter ulike beiteressurser.
– Mange mener hjorten skyr beiteområder med mye sau. Stemmer det?
– Hjort og sau beiter ikke nødvendigvis sammen, men bruker det samme området til ulike tider. Hjorten er mer fleksibel enn sauen og velger de beste beiteområdene til seg selv.
SLIPP TIL PROFFENE: På noen terreng kan det være greit å slippe til hjortejaktspesialistene.
Svært gode vekter
Ifølge overvåkingsprogrammet finnes de største hjortebestandene fremdeles på Vestlandet og i sørlige deler av Trøndelag, og bestandsveksten fortsetter i deler av Sør- og Østlandet.
– Hjorten finnes i de fleste kommuner sør for Saltfjellet i Nordland, men er ulikt fordelt i utbredelsesområdet, fremhever Veiberg.
Seniorforskeren forteller at hjort som etablerer seg i nye områder jevnt over kan vise til svært gode vekter for alle aldersklasser.
Forklaringen er blant annet et noe lavere jakttrykk som medfører at dyrene blir eldre før de felles. Bukkene felles gjerne ikke før de er fullvoksne i seks til åtteårsalderen.
Slipp til proffene
– Til sammenligning er det bare få bukker i våre tetteste hjorteområder på Vestlandet og Trøndelag som overlever lenge nok til å bli så gamle, påpeker Veiberg.
Storparten av hjorten som felles i tradisjonelle elgtrakter skytes som bifangst under elgjakta, ifølge Veiberg. Mange elgjegere har også erfart at hjorten er «vanskeligere» enn elgen eller oppfører seg annerledes.
Veiberg mener jaktlagene vil ha mye å hente på å tilpasse jaktutøvelsen mer spesifikt mot hjorten, både med tanke på valg av jaktområde og jaktform.
– I tilfeller der jaktlagene mangler hjortefokus, kan det nok også handle om å slippe til andre jegere som jakter mer målrettet på hjorten, sier Vebjørn Veiberg.
Pendelen har svingt i sør. Elgen er på tilbakegang og hjorten er på framgang. Klimaendringer pekes på som en av hovedårsakene. Nå må en ikke gå i fella og legge opp til like store bestander av hjort som på Vestlandet.
Katastrofal utvikling for elgen på Sørlandet. Jevnt over dårlig i Sør-Norge og Trøndelag, mens i nord ser det lysere ut, det viser avskytningstallene for 2024.
Hjortebestanden fortsetter å øke litt fra år til år, og slaktevektene er også lavere i fjor enn i 2023. En positiv trend er at jegerne bruker færre timer per felte hjort.
I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.
Vi huket tak i et knippe hjortejaktentusiaster fra Vestland og spurte: Hva appellerer med hjortejakta?
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.