Katastrofal utvikling for elgen på Sørlandet. Jevnt over dårlig i Sør-Norge og Trøndelag, mens i nord ser det lysere ut, det viser avskytningstallene for 2024.
SPRIKENDE: Elgstammens utvikling spriker. Fra positivt i nord til direkte tragisk i Agder og Telemark. Foto: iStock
Lesetid: 3 minutter
Elgbestanden fortsetter å synke i sør, men økningen i nord gjør at bestanden for hele landet sett under ett holder seg stabil. Det viser avskytningstall fra Hjorteviltregisteret.
At antallet felte elg holder seg stabilt om vi ser på landet under ett, så skjuler det i praksis en ganske dramatisk nedgang i stammen flere steder på Sørlandet og Østlandet.
Innlandet ser ut til å ha stabilisert seg på et jevnt nivå. Avskytningen av elg har vært relativt stabil siden 2015, etter tre toppår i 2011-2013 da det ble felt over 9.000 elg per sesong. Under jakthøsten i fjor ble det felt 7.719 elg i Innlandet, en liten økning fra året før.
ELG: Håkon Dahl jakter elg i Våler i Solør i gamle Hedmark fylke, nå Innlandet. Her ble det felt 128 elg i fjor. Foreløpig bunn var i 2022 med 109 mot toppåret 2022, da ble det felt 362 elg i kommunen.
Et annet stort elgfylke, Trøndelag, har hatt to svake år på rad nå. I 2023 og 2024 ble det felt henholdsvis 5.577 og 5.749 elg. Fra og med 1997 har vi ikke sett så lave avskytningstall i Trøndelag. Her har det stort sett vært felt over 7.000 og 8.000 elg per år.
Den største prosentvise reduksjonen i antall felte hjort finner vi i flere av de andre fylkene sørpå. I Akershus har avskytningstallene ligget på over 1.000 dyr helt siden vi begynte å få nøyaktige registreringer i 1990. Toppåret var 2002 med 1.932 elg. Fra og med 2019 har felte elg vært under 1.000 dyr med en foreløpig bunn i 2022 med 844 dyr, i ble det felt 922 dyr i Akershus. Reduksjonen fra toppåret i 2002 er dermed på 50 prosent.
Østfold hadde sitt toppår i 2009 med 1.406 felte elg. I 2023 og 2024 ble det felt henholdsvis 439 og 537 elg. Dette er tall vi må tilbake til tidlig 90-tall for å finne.
Landsoversikt felt elg
2020 – 30.381
2021 – 29.214
2022 – 27.432
2023 – 25.968
2024 – 26.339
Buskerud oppnådde toppår avskytningsmessig tidligere enn andre østlandsfylker. I Buskerud var det et tidlig toppår allerede i 1996 med 3.016 felte dyr. Det beste året var i 1998 med 3.475 dyr, mens flere av de andre østlandsfylkene hadde sine toppår ute på 2010-tallet. I fjor ble det felt 1.584 elg i Buskerud.
I Vestfold ble det skutt 177 elg i 2024 mot 887 i 1994. Antall jegertimer er også gått ned mye. Kan det være at elgjegerne i Vestfold har mistet interessen for elg på grunn av den lave stammen?
På Sørlandet og i Telemark har elgstammens utvikling vært tilnærmet katastrofal. I Agder så vi toppår i 1993 og 1994 med 5.898 og 5.890 felte elg, mens det i fjor bare ble skutt 1.167 dyr. Også her ser vi at jegerne bruker mindre tid på elgjakt.
I Telemark var det et toppår i 1999 med 4.787 felte elg og foreløpig bunn i fjor med 1.490. En nedgang på 67 prosent. En kommune som har sett en drastisk reduksjon i stammen er Drangedal. Der ble det felt 629 elg i 2001 mens det i fjor bare ble felt 108 elg. En reduksjon på hele 83 prosent.
NORD: Vi må nordover for å finne positive tall for elgen. Her ser vi Kjell-Harald Myrseth med elg felt i Indre Troms.
Vi må nordover for å se positive tall for elgen. I Nordland og Troms er trenden for elgen positiv. I 2001 bikket de 2.000 felte elg i Nordland, i 2010 bikket de 3.000 felte elg, og fra 2019 er det skutt over 4.000 elg årlig.
I Troms er det jevnt over en positiv trend siden vi begynte å registrere tall med en foreløpig topp i fjor med 1.901 felte elg.
Finnmark skiller seg litt ut fra de to andre fylkene i nord. Her har det vært sprikende avskytningstall for elg. Det varierer en del fra år til år. Finnmark har hatt tre år med over 800 felte elg, det foreløpig siste var i 2016 med 818 elg. Siden 2020 har tallet vært stabilt rundt 650 felte elg.
Hjortebestanden fortsetter å øke litt fra år til år, og slaktevektene er også lavere i fjor enn i 2023. En positiv trend er at jegerne bruker færre timer per felte hjort.
Under jakta i fjor ble det felt nesten halvparten så mange elg som normalt i Rakkestad. I år bestemte de seg for å roe avskytningen og ta ut skrapdyra. Men å bare skyte skrapdyr er enklere sagt enn gjort.
– Uansett hvor mye vi tar ut, klarer vi ikke å redusere bestanden vesentlig, sier Harald Andersen, elgjeger og viltforvalter i Hadsel kommune i Vesterålen.
I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
