Elgjakt: – Eventyrlig førstegangsjakt

Nå hadde jeg satt av tid en uke fra jaktstart, og møtte jaktlaget i grålysningen den 25. september. Jaktområdet ligger et sted nord i Nordland, og sammen med tre andre mer erfarne elgjegere, hadde vi hele seks elg på kvoten.

Et lagspill med taktikk

Selv om jeg hadde lest meg litt opp i forkant på hvordan elgjakta foregår, stilte jeg opp med blanke ark og en god porsjon nysgjerrighet. Jeg skjønte raskt at elgjakta er et lagspill, og det ligger mye taktikk bak hver økt i skogen.

Det er klart man kan lykkes med snikjakt hvis vinden og forholdene er gode, men sjansen er stor for at elgen støkkes, og etter det jeg har erfart på min korte uke med elgjakt, så er det postering med påfølgende driv som gir de klart beste sjansene.

Drømmestart og nærkontakt

Allerede første morgen av jakta lyktes laget med å felle en flott åttagger. Det kunne ikke blitt en bedre start. Resten av dagen gikk med til å få fraktet dyret ned, hengt det opp og gjøre unna flåingen. På ettermiddagsøkta fikk vi se en ny flott okse med ku, som sto høyt oppe i ei steinrøys i det øverste skogbeltet. Vi ga det et forsøk, men dyrene passerte utenfor vårt synsfelt.

Da vi var kommet til dag tre av jakta, startet vi dagen i et fantastisk vær, med sol og helt vindstille forhold. Vi la en plan for økta, hvor jeg skulle snike meg inn til linjeposten, som vi kalte den. Rett før posten støkket jeg ut ku og kalv på 30 meters hold. Jeg bråstoppet midt under strømlinjen, og hørte raslelyder i den vindstille og tette skogen. Det tok kort tid før jeg fikk se dyrene igjen, og på knappe 200 meters hold krysset de over linjen og kom til synet.

Jeg kjente pulsen skjøt fart, og siktet mot kalven som sto rett bak kua. De stoppet opp i noen sekunder, men jeg holdt skuddet. Det var magefølelsen jeg hadde, og i ettertid var jeg fornøyd med avgjørelsen.

Full klaff

På post ble jeg sittende med fullt fokus, og levde fortsatt på øyeblikket hvor jeg nesten fikk sjansen til å felle min første elg. Tiden gikk fort, og etter å ha sittet en stund fikk jeg beskjed om at driverne hadde gått linjen og at vi var ferdige på dette området. Nå skulle vi lengre inn i marka, på de store myrene.

Vi trakk lodd om postene, og jeg endte i kanten av et lite myrdrag. Etter noen observasjoner høyere oppe, flyttet han som satt på naboposten seg, og jeg tok over hans post. Sammen med meg satt en av driverne som var ferdig med å gå, og siden det var sett elg, var føringen at vi skulle bli sittende, til tross for at jeg antydet at også jeg burde ha funnet meg en ny post. Her nede var det jo lite å hverken se eller høre. Jeg hvisket kort at vi sitter på feil plass, og viste på kartappen hvor jeg skulle ønske vi hadde postert.

Så fikk vi plutselig øye på to elger i god fart rett ned mot oss. Avstanden var nærmere 100 meter. Jeg kastet børsa opp i posisjon og siktet mot dyrene, som hadde stoppet opp i glissen skog i myrkanten. Det var tydelig ei elgku, og det som først så ut som en kalv viste seg å være en halvannenåring, med sitt lille spir.

Skjelven

Jeg fokuserte kun på spissoksen. Dyrene var tydelig støkket og fulgte nøye med, men visste ikke at vi satt snaue 70 meter unna. Tiden sto stille. Så kom skjelven- hele kroppen ristet, men jeg holdt trådkorset stabilt. Jeg følte meg trygg til å trekke av om muligheten skulle komme.

Så tråkket spissoksen noen meter mot myra og jeg skjønte at sjansen bydde seg. Jeg lagde en høy kontant lyd, dyret stoppet opp, og sekundet etter gikk skuddet. Jeg ladet om raskt og fulgte elgen med siktet. Elgkua var forlengst borte, mens denne elgen løp noen få meter før den falt om. Livets første elg var et faktum, og kan kun beskrives som en helt rå følelse. Mestringsfølelsen og jaktgleden, samarbeidet og det å få det til som et lag. Dette topper alt av tidligere jaktopplevelser, og overgikk alle forventninger jeg hadde.

Jobben starter når elgen er felt

Jeg meldte ifra på jaktradioen om at en elg var felt, og stemningen sto i taket i hele laget. Nå var det utvomming av dyret som sto for tur, og selvsagt måtte jeg gjøre dette selv- med god hjelp fra en i jaktlaget.

Jeg hadde hverken bukspretter, hyssing eller engangshansker klar, men det hadde heldigvis de andre. Jeg hadde hørt at det er først når elgen er felt, at jobben starter. Og det kan jeg bekrefte; det er en lang prosess fra dyret er felt, til det ligger ferdig partert i fryseren. For en rypejeger er det helt andre dimensjoner enn hva jeg er vant med. Men så er det også en lærerik prosess.  Jeg forsøkte å ta til meg så mye kunnskap som mulig underveis.

Etter vomming er det ingen stress- da har man tid i massevis. Tid til å ta inn øyeblikket og opplevelsen. Et stort furubål i solsteiken var helt på sin plass, hvor vi fikk fordøyd litt av jaktopplevelsen. Allerede der og da var jeg fast bestemt på at dette ikke kom til å bli en første og siste gang som elgjeger. Jeg har mye å lære, og gleder meg bare til fortsettelsen.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus Danielsen Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Sverger til svarthund: – Ser mer elg med svarthund under jakta

Tommy Nilssen (47) fra Målselv i Troms jobber til daglig som ambulansearbeider. Med lidenskap for svarthund, elgjakt og isfiske, har han lang fartstid i den nord-norske fjellheimen.

Elgjakta blir for dyr for vanlige familier

Jim Roger Aronsen mener Statskogs prisøkning gjør det umulig for vanlige folk å delta i elgjakta. Han mener elgjakta har blitt en rikmannsport. 

De tunge børers elgjakt

Tre lokketoner og responsen er umiddelbar. Det ruskes i bjørkene under ham og han hører elgoksen nærme seg, støyende og utfordrende. Bli med på ei tung elgjakt i Skjåk i Gudbrandsdalen.