Sverger til svarthund: – Ser mer elg med svarthund under jakta

– Jeg mener at elghunder må videreutvikles og stimuleres gjennom trening, innleder Nilssen.

Med bandhund og storviltjakta i fokus

Han skaffet seg jaktrifle som 17-åring og fikk innpass på et jaktlag lokalt i Troms. I de tre-fire første årene så han ikke mer enn én elg totalt. Tålmodigheten ble satt på prøve. I dag jakter han elg på Dyrøya i Troms og har felt elg årlig i de siste 13 årene han har jaktet der.

Den erfarne elgjegeren har i dag en bandhund av type norsk elghund sort, og han er ikke tvil i sin påstand:

– Jeg har lang erfaring med løshund, men jeg er helt sikker på at jeg ser mer elg med svarthund under jakta. Etter at jeg fikk meg bandhund har elgfallene eskalert, konstaterer han.

Til forskjell fra løshund er det på dager med stille vær og lydhørt i terrenget, nesten sjanseløst med bandhund. Elgen har full kontroll under disse forholdene. Dette er typisk i starten av jakta, på de varmere dagene.

– Under slike forhold bruker vi heller tiden i høyden og speider i terrenget hvor vi skaffer oss oversikt. Så slår vi til for fullt når vindtrekket kommer og forholdene ligger til rette, sier han.

En jaktmaskin

Tommy hadde en løshund som sin første hund, som han gjorde et forsøk på å gjøre om til bandhund, dels på grunn av overgang til jaktterrenget på Dyrøya. Som han mistenkte, lyktes ikke dette helt. Og mange vil nok si naturligvis- det var rett og slett for mye løshund-egenskaper i den hunden.

Senere hentet han seg en ren bandhund, Bjørgaskogens Tero. Den har han hatt som jaktkompis i åtte år.

– Før Tero var to år hadde han elgsporprøvebevis og var offentlig godkjent ettersøkshund på blod og ferskspor, forteller han.

Men lista er lengre enn som så. Tommy og bandhunden Tero kan se tilbake på en rekke meritter:

Med sin imponerende merittliste er det interessant å se hva som ligger bak. En hund som presterer kommer ikke av tilfeldigheter. Tommy er opptatt av gode gener, men det er i kombinasjon med trening.

– Da Tero var valp, vektla jeg mye sosialisering. Vi brukte masse tid ute i skogen, for å skape trygghet. Dette var naturligvis etter at valpen var trygg på hjemmebane, forteller han.

Les også

Slik jager du inn svarthunden

Hvis du er på utkikk etter en bandhund til hjortejakta, står svarthunden i særstilling. Her får du gode råd for at valpen skal bli en jaktmaskin.

Rype som belønning

Når valpen var 3-4 måneder, rettet han treningen mer spesifikt og begynte å legge blodspor. Lystbetont lek var hele tiden i fokus, det dreide seg om å legge blodspor rett rundt hushjørnet, på rundt 12-15 meter, alltid med en hysterisk god belønning. 

– Jeg tror det er veldig viktig å få hunden til å koble blodspor opp mot belønning, sier han.

Tommy har testet litt ulike belønninger og har erfart at det hverken er elgskanken eller leke som trigger mest hos hunden. Av alt han har prøvd er det rype som har gitt størst utslag.

– Frossen rype knyttet i tau og en kjapp drakamp er julaften og påske på samme tid for Tero.

Drakampen er det viktig at hunden får vinne. Og når leken er på det artigste, stopper han bevisst leken. 

Trening og tålmodighet

– Det er ikke nødvendigvis tradisjon for å trene elghunder, mange lener seg på genetikken. Jeg mener at det ikke er nok, hundene må videreutvikles og stimuleres gjennom trening, forteller han og utdyper:

– Å gå opp til blodsporprøve på 600 meter med en hund som aldri har luktet blod før, har liten hensikt. Du legger treningssporet på samme lengde, hunden får ikke til og du plages. Man må trene på hundens nivå. Kan den ikke spore mer enn 10 meter, så legger man heller 10 meter tre ganger med skikkelig belønninger, forklarer han.

Når hunden først har koblet blodspor og belønning kan treningen videreutvikles. Om hunden går 400 meter eller 900 meter har ingenting å si når den først kan det.

På ettersøksbiten legger han ikke kunstige blodspor lenger når hunden først har lært seg dette. I ettertid er det jobben som ettersøksekvipasje som blir treningen.

– En bandhund skal ikke gi et pip når den ser elg. Bare det å tilbringe tid i veikanten om sensommeren når elgen kommer ut på jordene og la hunden få sitte å se er god trening i seg selv.

Den første jakta

Han husker godt den første jaktsituasjonen med Tero, den gangen da bikkja var 8-9 måneder. En storokse og elgku kom i høy fart rett i mot, noe som kan være skremmende for en liten valp.

På 150 meter ble Tero utrygg og bjeffet og elgene dreide 90 grader og forsvant. Han ødela dermed en kjempesjanse.

– At hunden bjeffer overser jeg. Det handler om å sanke erfaringer. Allerede neste gang var han roligere i situasjonen.

Mentalt krevende elgjakt

Fra midten av oktober er det høytid for elgjakta i terrenget hans, når elgen trekker ned fra fjellsidene. I høst skjøt jaktlaget fire av seks elger på kvota.

– Vi hadde ei ku og kalv igjen, men vi lot de gå. I min verden er sett elg-skjemaet en trussel mot elgbestanden noen steder. Ei elgku med kalv kan fort bli ganget opp flere ganger ved gjentatte observasjoner. Derfor mener jeg at man må ha med seg sunn fornuft og ikke se seg blindt på fastsatte kvoter, forklarer han.

Tommy kan ellers se tilbake på en flott jakthøst, hvor han selv lyktes med to elgfall, i tillegg til et krevende ettersøk som lyktes.

– Jeg hadde den mest ekstreme jaktsituasjonen som jeg noen gang har opplevd, av den grunn at det tok voldsomt lang tid. Vi var inne i fjellet, og hadde gått i fjellkantene og var på tur ned. På vei ned markerte Tero på elg. Vi stilte oss inn på 200 meter. Der får jeg se ei elgku med kalv som stod i tett skog nedenfor oss på 150 meters hold.

For å ikke risikere å ødelegge sjansen lot han være å avansere, men bestemte seg for å bremse helt ned.

– Vi satt en time og ventet. Mens vi satt der la dyrene seg ned og reiste seg og beitet seg nedover uten å være var på oss. Etterhvert forsvant de bak et høydedrag og vi mistet synet av dem, forteller han.

Etter at dyrene var bak høyden, avanserte de 100 meter etter dyrene. Tero skalv av jaktiver, men hadde fortsatt kontroll på elgene og lagde ikke et pip. I slike situasjoner spiller erfaring en viktig rolle, og det har den åtteårige elghunden etterhvert fått mye av.

– Vi ble sittende en time til. Jeg følte vi hadde to alternativer; enten bli sittende å vente og håpe at dyrene kom beitende opp igjen, eller så kunne vi gå opp i den høyden dyrene befant seg bak.

Duoen ble sittende. Da hadde situasjonen drøyd seg ut til to timer. Spesielt for hunden var det en skikkelig prøvelse, det er fort gjort at det bikker over for både hund og jeger mentalt.

– Jeg fikk plutselig øye på kua igjen oppi høyden, og en ny halvtime gikk. Kua og kalven kom imot oss igjen, og etter to og en halv time fikk jeg en åpning mot kalven og fikk felt dyret.

Oss mot elgen

Selv om Tommy helst holder skuddet når kua kun har en kalv, blir ting litt annerledes i ekstreme situasjoner, som denne han opplevde i høst. Sannsynligvis har erfaringen fra lange og seige isfisketurer etter storrøya i Indre Troms spilt han god på tålmodigheten.

– Det var liksom hund og mann mot elgen, det var ingen som hadde drevet elgen mot oss. Vi var alene i skogen og det var rett og slett en helt rå opplevelse. Selv om jeg var alene denne gangen så skal man huske på at i de aller fleste tilfellene er det at man er flere i lag det som utgjør suksess kontra fiasko.

Tommy og Tero fikk også felt en elg i høst som var skadeskutt, der skuddet hadde gått hårfint unna vitale organer. En elg med tre bein løper fortsatt raskere enn en jeger med hund.

– Vi sporet tre timer oppover lia etter elgen. Etterhvert var den såpass utmattet at den begynte å slippe seg nedover i terrenget. Den kom seg helt ned til havet hvor den la ut på svøm. Da jeg og Tero var ved strandkanten, hadde elgen svømt 70-80 meter. Skuddet gikk raskt og vi fikk avlivet elgen på stedet og hentet den med båt.

Høydepunktet

Foruten elgjakta var NM-bandhund det store målet for Tommy og Tero i 2023. Som en av to ekvipasjer fra Troms elghundklubb var de kvalifisert gjennom gode jaktprøveresultater. Prøven gikk nærmest på hjemmebane, da det var Troms sin tur til å arrangere mesterskapet denne gangen. 

Det kom totalt 30 ekvipasjer (hund og fører) og 30 dommere fra hele landet. Prøven foregikk over to dager den 11. og 12. august 2023.

– Jeg og Tero fikk 3. plass med 84 poeng første dag og 89 poeng andre dag, noe jeg er kjempefornøyd med.

Jakt, isfiske og turkos

Duoen har oppnådd det meste en elghund kan oppnå, med andre ord har Tommy gått sin siste jaktprøve med denne hunden.

– Målet for 2024 er å prøve å oppnå et veteranchampionat på utstilling. Skulle dette gå i boks så er vi ferdig med jakt- og eksteriør konkurranser. Et hundeliv er trasig kort, så de neste årene skal vi bare kose oss på jakt, isfiske og turer generelt, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Slik jakter vi hjort med bandhund vestpå 

Nysgjerrig på hvordan vestlendingene jakter hjort med bandhund? Slik legger to svarthundentusiaster fra Hordaland elghundklubb opp løpet.     

Reddes svarthunden av hjort og ulv?

Det er for tidlig å fastslå at norsk elghund sort ikke lenger er kritisk truet, men pilene peker riktig vei. Økt popularitet i bratte vestlandslier og ulvens frammarsj i øst kan være forklaringen.