Samboerparet Ole Ivar Ness (38) og Kristine Moe Skille (34) har en allsidig og svært lydig jämthund. Pjolter (8) er først og fremst en fremragende elghund, men jager også både brunbjørn, jerv og gaupe.
GODT LAG: Ole Ivar og Kristine har fått fram en sjelden lydig og allsidig jakthund i jämthunden Pjolter. I tillegg har han et veldig godt gemytt, både ovenfor folk og andre hunder, og ikke minst en veldig god familiehund. Foto: Christer Rognerud
Lesetid: 10 minutter
Ole Ivar og Kristine bor i fjellbygda Nordli i Trøndelag. De er begge lidenskapelige jegere og friluftsfolk. Med tre jämthunder og to engelsksettere er de godt skodde for allsidige jaktopplevelser.
Med jämthunden Pjolter har de gjort seg bemerket både under praktisk jakt, på nasjonale jaktprøver og mesterskap. Pjolter og Ness har blant annet en sterk 3. plass i NM-løshund i 2020. Minst like imponerende er det at samboerparet har innkassert hele ni førstepremier for pjolter, på ti jaktprøvestarter.
N J(L)CH Pjolter
Mor: N J(L)CH Keltin Vuoren Aamu
Far: Arkus
Eiere: Ole Ivar Ness og Kristine Moe Skille
Oppdretter: Jostein Hals
Rett utenfor stuedøra
Jaktterrenget har de rett utenfor stuedøra, noe som gjør det enkelt for dem å trene hund og komme seg ut på jakt.
De siste åra har de jaktet både bjørn, jerv og gaupe med den gode jämthunden.
– Han går veldig bra på gaupe og jerv, sier Kristine.
– Vi har hatt litt lite elg i Lierne de siste årene, så det har derfor blitt mange timer på bjørnejakt i Sverige, legger Ole Ivar til.
Kristine mener at det er en fordel at jämthunden er allsidig, at den ikke bare brukes på elgjakt. Dermed utvides jaktsesongen og hunden får verdifull trening.
STERKE RESULTATER: Pjolter har en flott 3. plass fra NM-løshund i 2020 og hele ni 1. premier på jaktprøver, av totalt 10 prøvestarter. Foto: Christer Rognerud
Suksess på skadefelling
Pjolter er såpass interessert og god på rovvilt at han og Ole Ivar blir brukt i forbindelse med skadefelling av bjørn. I sommer var ekvipasjen blant annet på skadefellingsoppdrag på Snåsa, som JEGER har hatt nettsak om.
– Jeg hadde ikke trua da jeg ankom terrenget, fordi det hadde gått over et døgn siden bjørnen var observert på viltkameraet ved kadaveret. Det var litt tilfeldig at vi fant et nyere kadaver like i nærheten. Vi begynte å spore og fant tre kadaver til. Det viste seg at bjørnen var ved det siste kadaveret vi fant. Det så ut som den akkurat hadde spist på sauen, forteller Ole Ivar.
Han ville være helt sikker på at skadebjørnen var i nærheten, og gikk derfor en liten runde i terrenget rundt. Det tok litt tid og bjørnen fikk dermed et lite forsprang på Pjolter. Men etter snaue 800 meter fikk hunden kontakt med slagbjørnen.
– Pjolter begynte å skjelle på bjørnen. Deretter gikk det omtrent 10 sekunder før det smalt fra den ene posten. Det gikk under en time fra vi gikk ut av bilen til bjørnen var skutt. Så det gikk veldig bra og fort, sier Ole Ivar fornøyd.
– Hvordan reagerer Pjolter på bjørn, hvis han kommer veldig tett på bjørnen?
– Når jeg slipper Pjolter og han tar ut bjørnen selv, fungerer han som en plotthund. Han går og småbjeffer på sporet og lukta av bjørnen. Det gjør søsknene hans også. Det virker som han gjør det for å kommunisere med oss. Dette gjør han kun på bjørn, og ikke på elg, forklarer Ole Ivar.
Pjolters tre beste egenskaper
Lydighet – lett å kalle inn
Godt søk
God påhengelighet
Trening til bjørnejakt
Jeg er nysgjerrig på hvordan Ole Ivar trener en jämthund, som i utgangspunktet er en elghund, til å jakte brunbjørn.
– Jeg har hørt på dem som er erfarne bjørnejegere, og har latt Pjolter leke med bjørneskinn og jeg har lagt ut spor. Det er det vi startet med fra han var unghund. Vi har ikke hatt så mange andre muligheter for å trene han på bjørn i Lierne.
I år kan Ole Ivar trene Pjolter på bjørn hjemme i Lierne, ettersom han er med på det lokale skadefellingslaget.
– Hvis kommunene skal ha profesjonelle skadefellingslag, er de helt avhengige av at hundeierne kan trene hundene sine. Du kan ikke forvente at en hund som ikke får trent på bjørn skal fungere under jakt, understreker Kristine.
– Har du ikke en hund som er i god nok form, så tør den ikke å jakte bjørn. Dette har jeg erfart ved flere anledninger. Jeg tror hundene er såpass smarte at de skjønner at de må være i god form for å komme seg unna bjørnen, sier Ole Ivar.
JAKTLYKKE: Mor Kristine skjøt ei fjordku i gålos for Pjolter, mens dattera deres Sigrid sov på post.
Enkel å lese
Når pjolter jager elg, har han en snittfart på omtrent ti km/t og raskere. Når han jager bjørn går det mye saktere, sjelden raskere enn fem km/t. Hvis pjolter går fortere, har han mest sannsynlig mistet sporet av bjørnen, eller støkt den.
– Det er behagelig å jakte med Pjolter, da han er så lett å lese. Hvis han slippes på bjørn, under skadefelling, vet vi også at han ikke er interessert i sau. Du vet aldri helt sikkert, men bank i bordet, det har gått bra, sier Kristine.
Det er skutt hele ti bjørner for Pjolter. Ni bjørner i Sverige og én i Norge. Det er også skutt flere jerver for ham. Sist vinter ble det to.
– Pjolter har vært veldig ivrig på jerv, og sporer veldig bra på den. Den ene jerven jaget han opp i et tre, hvor den ble felt. Den andre krøp inn under en stein, men den var synlig og jeg fikk felt den, sier Ole Ivar.
Under frisøk jaget Pjolter ei gaupe, som han til slutt tresatte.
– Det er liksom drømmen når det blir stålos og du kommer fram, så sitter gaupa i treet. Det var utenfor jakttid, men det var en spennende opplevelse likevel, forteller Ole Ivar.
PÅHENGELIGHET: Ole Ivar er glad for at Pjolter har god påhengelighet, da elgoksene ofte setter stor fart og springer langt. Denne 10-spirs elgoksen skjøt han i stålos for Pjolter hjemme i Lierne.
Imponerende resultater
Selv om Pjolter er en svært allsidig jakthund, understreker Kristine og Ole Ivar at Pjolter først og fremst er en elghund.
– Pjolter utmerket seg tidlig som løshund på elg, og har alltid vært veldig stabil og god på jaktprøver, sier Kristine
Jämthunden fikk en sterk tredjeplass i UM-løshund med en fører under 25 år, og ble jaktchampion før han var 2,5 år gammel. Som voksen hund har han deltatt i to Norgesmesterskap.
– Det gikk veldig bra på første forsøk. Vi kom på tredjeplass i NM-løshund i 2020, men jeg var ikke sikker på om jeg ville ta imot premien, da det var bildet av en gråhund, sier Ole Ivar med et glimt i øyet.
Under NM-løshund to år senere lå pjolter på en fin fjerdeplass etter første dag, men det ble dessverre stang ut på dag to.
– Pjolter søkte som en gud, men han fant ikke noen elg. Da det var ti minutter igjen fant han noe, men jeg er usikker på om det var hjort eller elg. Men det ble ikke noe av det, sukker Ole Ivar.
Han synes det var veldig irriterende, da dette er eneste jaktprøven de ikke har fått førstepremie på med Pjolter.
– Hva vil dere si er Pjolter sine aller beste egenskaper?
– Lydighet uten tvil. Han er så lydig og enkel å kalle inn. Både på kort og langt hold. En fenomenal hund, som jeg gjerne skulle fått en til av, sier Ole Ivar.
JAKTOPPLEVELSER: Ole Ivar sin største jaktopplevelse var da jaktkompisen Andras Elvseth lånte Pjolter og skjøt sin første brunbjørn for ham etter sju timers los i Sverige, mens Ole Ivar fulgte interaktivt med på jakta i Lierne.
Lydighet er en dyd
Kristine nikker samtykkende. Hun er den av de som har kalt inn Pjolter på lengst avstand, hele tre kilometer. Det gjorde hun under en jaktprøve på Verdal.
– Siste dagen på den samlede jaktprøven i Verdal hadde vi litt å hente på påhengelighet, så jeg bestemte meg for å støkke elgen han loset på. Da bar det av gårde, på andre siden av et vann og opp i fjellet, sier Kristine.
Hun var gravid og var ikke særlig lysten på å lete hund utover kvelden. Kristine angret seg med det samme for at hun hadde valgt å støkke elgen. Etter en stund ble det en ny stålos i fjellbandet. Hun prøvde å kalle inn Pjolter med fløyta, men terrenget var så kupert at lyden av fløyta ikke var hørbar for hunden.
– Jeg spurte dommeren hvor vi kunne kjøre, slik at lyden bar best mulig mot posisjonen til hunden. Vi kjørte rundt vannet. Tre kilometer fra stålosen stoppet vi. Jeg blåste så høyt jeg kunne i fløyta, forteller Kristine.
Dommeren markerte med sitt kroppsspråk at han ikke hadde noen tro på at hunden ville lystre, og satte seg ned og noterte i dommerboka. Han ble imidlertid svært overrasket da han så på GPS-en at Pjolter reagerte på innkallingen og kom rett imot dem.
– Han kjem jo, sa dommeren. Ja, han kjem ja, svarte jeg fornøyd, sier hun og flirer godt.
– Vi hadde en kjempefin seanse i fjor også, da jeg jaktet bjørn i Sverige. Jeg gikk meg inn på losen. Det viste seg å være en voksen bjørn. Bjørnen kom rusende imot Pjolter, jeg hadde fingeren på avtrekkeren og var klar til å skyte. Plutselig kom det fram to bjørnunger. Da trakk jeg meg stille og rolig unna. På 100 meters avstand, kalte jeg på Pjolter. Han kom med en gang.
De første årene vi jaktet elg med Pjolter var vi knallharde på at det kun skulle skytes elg for ham i stålos.
God påhengelighet
Pjolter er svært god til å henge på dyret under jakt. Noe som er både positivt og negativt, mener Kristine og Ole Ivar. De synes han gjerne kunne gitt seg litt tidligere, men de er glade for at Pjolter har god påhengelighet på elg.
Elgoksene springer ofte langt og har du ikke en hund som henger på, er det vanskelig å få stoppet dem.
– Rent jaktmessig hadde det vært gunstig at han hadde gitt seg litt tidligere, men på jaktprøver er det en fordel med god påhengelighet, understreker Kristine.
– Der kommer lydigheten inn igjen. Så lenge Pjolter er innenfor rekkevidde har vi mulighet til å kalle ham inn, legger Ole Ivar til.
De forteller at Pjolter var bedre til å stille elgen da han var yngre. Da stilte han elgen alltid rett etter uttaket. Ble det los, så holdt han elgen der. Dette var en egenskap han scoret bra på under jaktprøver. Men de seinere årene har han blitt heitere, og ikke like god til å stille elgen. Kristine og Ole Ivar har en klar formening hvorfor det har blitt slik.
– Jeg tror det både skyldes bjørnejakta, og at det har blitt skutt mer elg for ham i los de siste årene, sier Ole Ivar.
– De første årene vi jaktet elg med Pjolter var vi knallharde på at det kun skulle skytes elg for ham i stålos. Det ville vært feil ovenfor de andre på jaktlaget, som sitter på post, at de ikke skulle få skyte elg i los. Derfor ventet vi med å slippe Pjolter til etter at første uka i elgjakta var over, understreker Kristine.
Det førte til at de prioriterte å jakte mye alene tidlig i jakta, da de ville prege ham og gjøre ting rett.
BJØRNEJAKT: Ole Ivar skjøt denne brunbjørnen i fjor. Den ble skutt i stålos for Pjolter og søsteren hans Cocca, som eies av Sigvart Hals.
Beste jaktopplevelse
Da jeg spør Ole Ivar hva som er hans beste jaktopplevelse, svarer han overraskende at det er en jaktopplevelse hvor han selv ikke var fysisk til stede.
– Det må være da jeg har lånte bort Pjolter til Andreas Elvnes på jakt i Sverige. Han jaktet både elg- og bjørn med Pjolter. Første dagen skjøt han og jaktlaget elgku og kalv for Pjolter.
Den andre jaktdagen hadde de ferske spor etter bjørn.
– Jeg satt hjemme og fulgte med på jakta via mobilen. Etter sju timers jakt lyktes Andreas å skyte bjørnen i los for Pjolter.
Pjolter var heit som unghund, de bestemte seg derfor for ikke å skyte elg for Pjolter det første året hans.
– Vi har vært knallharde med våre hunder, at de ikke skal jakte og få mye slipptid det første året. Vårt fokus har vært dressur, sosialisering og kontakt. Hvis vi ikke hadde holdt igjen Pjolter det første året, hadde vi ikke sett mye til ham. Det er jeg helt sikker på, understreker Kristine.
JAKTSTART: Samboerparet ser fram til høstens elgjakt rett utenfor stuedøra, men først skal Ole Ivar og Pjolter til Sverige på bjørnejakt. Foto: Christer Rognerud
Den viktigste dressuren
Samboerparet er enige om at den viktigste dressuren til en jämthund er innkalling. Sammenlignet med en fuglehund har du ikke så mange sjanser til å få til et godt hundearbeid.
– Har du en stålos under elgjakta, frister det å gå inn å felle elgen, men du må trene på innkalling. Risikoen med å kalle inn hunden, er at du støkker losdyret, forteller Kristine.
– Han stilte veldig mye elg det året. Da bygger du samarbeid med hunden. Trener innkalling, roser opp og slipper den på igjen.
Jämthund
Jämthund er Sveriges nasjonalhund. Den er en stor og kraftig spisshund, som opprinnelig stammer fra Jämtland og Härjedalen. Jämthund ble først offisielt godkjent som egen rase så sent som i 1946, men man regner med at rasen er svært gammel.
Grunnen til at det tok så lang tid før den fikk sin egen standard, hadde bakgrunn i at norsk grå elghund og jämthund lenge gikk for å være samme rase. Den har en rekke fellestrekk med karelsk bjørnehund og russisk-europeisk laika.
Rasen har en lettstelt pels, som består av strie og relativt korte dekkhår. Fargen varierer fra mørkere til lysere grå, med karakteristisk lysegrå eller kremfargede tegninger på snute, kinn, strupe og bryst. Hannhunden kan bli fra 57 – 65 cm, mens tispene er noe mindre fra 52 – 60 cm.
Jämthund er en fullblods jakthund, som krever mye aktivitet. Den har stor jaktlyst, er modig og energisk. Samtidig er den en god familiehund, kjent for sitt rolige og omgjengelige vesen. Den blir hovedsakelig brukt som løshund på elgjakt.
Som løshund skal jämthunden ha god kontakt med fører, jobbe tålmodig, rolig og klokt. Kroppsstørrelsen og styrken gjør at rasen er flink til å ta seg fram i utfordrende terreng, og hundens spesielle evne til å sette beina under seg, inn mot midtlinjen, gjør at den sparer krefter når den jakter i dyp snø.
Jämthunden er også velegnet til jakt på gaupe, bjørn, grevling, villsvin, jerv og mår. De siste 10 – 15 årene har den hatt økende popularitet i Norge.
Elgjakta kan være en tålmodighetsprøve, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sies det. For Susanne Utse Olsen fra Varangerbotn i Finnmark, var belønningen stor for at hun satt litt ekstra på elgposten denne dagen i oktober.
Elgjakta er for mange jegere årets store høydepunkt, og lite er bedre enn når hunden får til en god los på storoksen. Her får du gode tips til hvordan du kan lykkes med løshund på elgjakta!
Noen feller ikke elg uansett hvilken post de får, mens andre er rene elgmagneter. Er de kjappere i avtrekkeren på posteringsjakt, eller er det noe mer bak?
Det er fort gjort å gjøre unghunden en bjørnetjeneste når du trener med tanke på fremtidig bjørnejakt. Her er de beste tipsene fra tre hundeeiere med dedikerte bjørnehunder.
Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på jeger.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
