Elgjakt med løshund i Sverige

Emil er sjøl hundefører for den ene av jämtene. Den andre er det faren Kjell Lennartsson som har hovedansvar for, der han er ute i et tilgrensende terreng.

Sammen med Brian Lisborg, en annen dansk jeger, befinner han seg drøyt to kilometer fra Emil og Jens. Men nå står de i fare for å havne i bakleksa, ettersom begge losene nå går i motsatt retning – mot Jens og Emil.

VINDMÅLER: Å nærme seg viltet i riktig vindretning, er alfa og omega under elgjakt. Her testes vindretningen med aske som blåses ut av en liten plastbeholder.

Jaktorkanens øye

Slik det ser ut nå, antar Jens at han om få minutter vil befinne seg midt i orkanens jaktlige øye. Fornemmelsen underbygges av at Emil brått løfter blikket, ser årvåkent på Jens og hvisker:

– Nå kan du godt gjøre deg klar.

I kombinasjon med flittig bruk av kart og informasjon fra GPSen, har Emil omhyggelig valgt ut nettopp dette stedet for postering. Det ser ikke ut til å være noe dårlig valg akkurat nå: GPSen viser med all tydelighet at den nærmeste losen har strak kurs mot der de to jegerne har funnet skjul.

Men like før de forventer å se losdyret, dreier elgen hårfint unna, og følger et lite platå lengre nede. Sjøl om det ikke er mer enn femti meter mellom elgen og jegerne, er det i den tette urskogen umulig å få så mye som et glimt av dyret.

Les også: Svensk hvit elghund på jakt

Heller ikke er det en lyd som røper hvor og når dyret passerer, til tross for det korte holdet. Kun en deprimerende blå strek på GPS-skjermen viser at flere hundre kilo elg tett forfulgt av en sporende jämthund har passert. Det er på en og samme tid både ergerlig og imponerende.

TID MELLOM SLAGENE: Man må ikke glemme å nyte livet når man er på jakt.

– Hva gjør vi nå? Vi har vel en sjanse til? hvisker Jens spørrende, mens han prøver å fange den unge svenskens oppmerksomhet. De har ingen tid å miste med den andre losen.

Bedre posisjon

Imponerende er det også at Emil likevel fant fram til akkurat dette stedet for postering: Jaktområdet er på 20.000 hektar, og eies av en samisk sammenslutning som har 70 elglisenser (35 voksne dyr, 35 kalver).

Området ligger ikke langt fra skisportsbyen Åre. I de åpnere områdene av skogen er det praktfull utsikt over Jämtlands imponerende fjellområder.

– Hva gjør vi nå? Vi har vel en sjanse til? hvisker Jens spørrende, mens han prøver å fange den unge svenskens oppmerksomhet. De har ingen tid å miste med den andre losen.

Emils blikk vandrer et øyeblikk tankefullt mellom GPS-displayets digitale informasjon og de harde realitetene som skogens tetthet og spredte lysninger gir for den praktiske gjennomføringa av jakta.

Guide: Slik lar du viltkjøttet mørne

Så bøyer han seg raskt ned i sekken, drar fram et kart og brer det utover steinen mellom Jens og seg. Han setter fingeren på et punkt på kartet, kikker opp på Jens og sier:

– La oss prøve en bedre posisjon; la oss flytte hit. Jeg tror det er her det kommer til å skje.

KONTAKT: Elgoksen har et utras på femti meter etter å ha blitt truffet. Emil og Jens sikrer hele tida at de er klare til skudd og har visuell kontakt med dyret.

Uendelig fotballkamp

Noen minutter seinere er de på plass. Den andre jämten – antakelig med elgen rett foran seg – er nå bare noen få hundre meter fra dem.

På denne posten har de akkurat like lite sikt som på den forrige trange posten. Legger man godviljen til, har de overblikk ut til cirka femti meter, tilsvarende en halv fotballbane. Men jaktområdet utgjør omlag 30.000 fotballbaner. 

Les også: Bør du velge lett eller tung rifle?

Da skal det godt gjøres å treffe på riktig post. Da skal man kjenne til essensen av elgjakt for å forstå hva som gjør denne posten bedre enn den forrige. 

Men til tross for at Emil bare er i starten av tjueåra, har han felt mange elger for sine hunder. Det virker som han i denne situasjonen er rette mann å sette kortene sine på.

STILLE SKYGGE: Til tross for elgens imponerende størrelse, kan en elg dukke opp ganske tett på uten å ha gitt seg til kjenne med den minste lyd. Denne oksen var like ved å overrumple Jens.

X-faktoren

Men også her glipper skuddmuligheten i siste sekund: Akkurat som forrige elg, velger denne å dreie av fra kursen rett før de venter å se losdyret. En ubønnhørlig rød strek fra GPSen passerer lengre inn i skogen. Den dobbelte sjansen synes forspilt.

Det er nesten ikke til å holde ut! Alt det slit, all den planlegging, alt det fine hundearbeidet og alle timene i felten. Til hvilken nytte, når elgen plutselig viser seg å ha andre planer enn dem vi har?

Test: Garmin Alpha 200i

Det er oppgitte miner å spore i ansiktene til både Jens og Emil, helt til en av dem bemerker at de ikke har tatt høyde for ett av de helt grunnleggende elementene i jakta.

Det elementet, som gjør jakt til jakt. Elementet som i bunn og grunn sikrer at det uforutsette i jakta finnes. Elementet som jegere over hele verden oppsøker og setter sin lit til. Jakthell.

Er det i noen jaktform dette elementet er essensielt, så er på det elgjakt med løshund. Suksess på elgjakt krever helt klart eminente hunder, gode jakt- og skyteegenskaper, kunnskap om terrenget, og viltet atferd.

Men det krever også en viss porsjon hell – et element som nå i stor stil og i uventet dose kommer våre to jegere til gode.

SVÆRT ARBEID: Å vomme ut Europas største hjorteviltart, er sannelig et hardt stykke arbeid.

Slitsomt og euforisk

Jens har blikket festa på GPSen, da han plutselig hører ei grein som knekker. En svart skygge sees i bevegelse. Et glimt av et gevir mellom grantreets hengende greinkrans. Jens løfter rifla. Elgoksen har trolig blitt støkka opp gjennom skogen da jämthunden passerte med losdyret litt lengre nede.

Oksen er bare tjue meter unna, uvitende om de to jegernes nærvær. Den har kursen for et åpent felt mellom trestammene rett foran Jens.

Idet den danske jegeren får børsa i anlegg, er det akkurat som om ni-taggeren fornemmer at skogen ikke er fullt så fredfull som normalt. Den akselererer, men holder likevel kursen stødig inn i skogglenna. 

Til tross for at elgfeberen har godt grep om Jens, er han rolig og fattet. Han følger den svarte kolossen i siktet, venter på riktige tidspunktet. Så krummer han fingeren.

Oksen tegner utvilsomt for et godt treff fra kal. 338 win.mag-kula til Jens. Den tar en kort spurt i en bue rundt Jens og Emil, før den velter overende i blåbærlyngen i skyggen fra ei ærverdig, gammel gran.

ALLE GODE TING: Tre forsøk måtte helikopterpiloten ha, før han fikk trossa i bakken i riktig skogsglenne.

Jämthund

Å jakte elg med løs (også kalt stillende) hund, innebærer at hunden på egen hånd oppsøker og stiller (stopper) viltet, mens jegeren sniker seg inn på losen. Dette er ei jaktform som har vært brukt i Skandinavia gjennom århundrer. 

Det finnes flere hunderaser som kan forfølge og stille elg, så som norsk elghund grå, karelsk bjørnehund, finsk spets og laikarasene. På denne jakta ble det kun brukt jämthunder, som opprinnelig er en svensk rase.

Bortsett fra elgjakt, brukes den også på bjørn, villsvin, gaupe og grevling. Rasen kan også brukes som spor- og ettersøkshund når den føres i band.

Realiteten biter

Uflaks har snudd til flaks, nedtur til opptur. Jaktas harde strabaser er avløst av de slitsomme, men euforiske arbeidsoppgavene som følger etter skuddet. Elgen skal håndteres av kun to menn. Kjøttet skal berges og den enorme vomma skal dras ut med armer som brått virker altfor korte til oppgaven.

Før de går i gang med alt dette, tenner Emil et lite bål. Jens drar fram pølsene fra ryggsekken og kaffevannet blir satt over. Elgjakt er på en og samme tid både slitsomt, fysisk utfordrende – og vanvittig hyggelig.

Les også: – Ulveangrep vil endre elgjakta

Men ingenting varer evig: Sia dyret er felt i uframkommelig og freda urskog, betyr det at det ikke kan trekkes ut med jernhest. Beistet må enten bæres på pakkrammesekker eller løftes ut med helikopterhjelp. Jens velger det siste.

Mens Emil rekvirerer «luftambulansen», dukker heldigvis også Kjell og Brian opp. Deres ankomst understreker at elgjakt – som i likhet med all anna jakt innebærer ei individuell utfordring –likevel også handler om en felles prestasjon på flere punkter:

Oksen skal trekkes snaue tredve meter gjennom skogen for at helikopteret skal få god tilgang over de høye trærne. Jobben er heftig nok for fire mann, og definitivt ikke noe som to personer ville greid.

KONGLEKRONE: Om elgen er dyslektiker, skal være usagt, men den holder på å ende opp som skogens ukronede kongle i helikoterløftet.

Flygende elg

Idet helikopteret glir med piskende rotorblad inn i posisjon over den lille skogglenna mellom svaiende tretopper, er det tredje forsøk piloten gjør på å fire den armtykke trossa helt ned på bakken.

De to første forsøkene gikk bokstavelig talt «ått skogen», dels fordi en frisk bris over tretoppene gjorde det vanskelig å holde rotormonsteret rett over den lille lysninga, dels fordi at trossa var for kort på begge disse rundene.

Men omsider lykkes det Emil i å gripe trossa. Nå skal det gå kjapt, og alle må være oppmerksomme: Å feste ei trosse rundt halsen på en tung elg mens piloten kjemper for å holde helikopteret på plass, er ingen ufarlig manøver. Vikler reipet seg rundt en person eller kommer på en eller annen måte i klem, kan det gå gruelig galt.

Guide: Slik blir du en bedre skytter

De erfarne jegerne jobber lynkjapt. Det tar mindre enn et halvt minutt å få plassert løkka om halsen på oksen, dra den til og gi signal til piloten om å stige.

Jens står med nakken bøyd bakover og blikket stivt festa på den svevende elgen, som på mirakuløst vis stiger og blir mindre og mindre. Det er tydelig at han er rørt. I løpet av disse minuttene virker det som det går opp for ham hvordan jakthellet brått kan snu og gi et fantastisk løft.

FLØY DEN TIL VÆRS: Elgjakta slutta med en luftig seilas.

VILLMARK: Jakta foregikk i Jämtland, som kan skilte med noen av de flotteste villmarksområdene i Sverige.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i november 2018.