<p>Flere dyr skimtes inne i skyggene mellom trærne et hundretalls meter unna. Vinden er varm og solen skinner igjen.</p><p>Edens hage, paradiset. Der hvor mennesket ble menneske, etter en ubetenksom bit av kunnskapens frukt. Det bibelske Eden plasseres vanligvis geografisk mellom elvene Eufrat og Tigris i Mesopotamia, sør i nåværende Irak. Men likevel står vi her, Ole Morten Ertzeid Opsahl og jeg, midt i paradiset. </p><p>Ifølge GPSen befinner vi oss langt fra Midtøsten. Denne Edens stugor ligger ved Lumparn på Åland og består av ei samling hytter og et skogsområde ovenfor, hvor man finner Nord-Europas eneste rendyrkede buejakthegn. På godt og vel 200 mål beiter et trettitalls hjort samt nesten like mange muflon. </p><p>Jakt med pil og bue er omdiskutert i Norge og Sverige, der det ennå ikke tillatt. Begge lands jegerforbund er positive til en framtidig legalisering. I store deler av verden ansees buejakt som en moderne og etisk jaktform med mange fordeler.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Buejakt på Åland</h3>
<div class="factbox">
<p>På Åland er alt jaktbart vilt opp til hvithalehjort tillatt å jakte med pil og bue. Foruten område å jakte på, kreves det at man har IBEP-eksamen, ålandsk jaktkort og at man kan dokumentere at den årlige skyteprøven med pil og bue er avlagt.</p>
<p>Finlands regjering har per juli 2017 revidert jaktloven og vil innføre nye jaktforskrifter. Dette gjør det i framtiden mulig å jakte med pil og bue på hvithalehjort, dåhjort, hjort, sikahjort, muflon samt villsvin.</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845330/2020-jeger/buejakt-på-Åland-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BASILL: Mange som prøver denne jaktformen en gang, blir bitt for livet, fordi du kommer så nær viltet.</div></p><a></a><h3>Han eller hund?</h3><p>Ole Morten er jaktidiot. Hadde han blitt født som jakthund i stedet for som nordmann, hadde det trolig vært nødvendig å hente ham i nabokommunen flere ganger hver dag. Eller oppført seg som en jakt-idiot og løpt etter, hva slags bytte det nå enn var han forfulgte. </p><p>Det er faktisk ikke så mye forskjell på hund og mann i så måte. For også Ole vegrer seg for å gi opp. Han gir alt for å lykkes og gjøre virkelighet av en idé eller drøm. Men stahet behøver nødvendigvis ikke være en dårlig egenskap. Det er nettopp dette som er nødvendig for å jakte villrein i steile Vestlandsfjell, hjort langs Sørlandets fjellsider, rådyr med drivende hund eller noen av de andre jaktformene han bedriver.</p><p>Ole har også jobbet med jaktrelaterte oppgaver, blant annet som avdelingssjef for våpen og villmark på XXL og som hovedansvarlig innen jakt og fritid på Felleskjøpet. Han har også jobbet som jeger- og skyteinstruktør på fritiden. Nå jobber han som konsulent for skogsindustrien og når han ikke jobber –  ja, da jakter han.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845354/2020-jeger/buejakt-på-Åland-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">På vakt: Å smyge inn på skuddhold på en hjort som ligger i dagleie, er en bragd i seg selv, også i hegn.</div></p><a></a><h3>Drøm blir alvor</h3><p>Ole tar saker og ting til ytterste konsekvens for at resultatet skal bli så bra som mulig, og ikke avgjøres av flaks. Derfor har han bestemt seg for å begynne med buejakt. En drøm han har hatt i mange år, men ikke gjort alvor av – før nå!</p><p>I løpet av sommeren har Ole utdannet seg til buejeger ved å avlegge den internasjonale buejegereksamenen (IBEP), et påbyggingskurs til den ordinære jegerprøven. Ole klarte både teori- og skyteprøven med bravour, men det er fortsatt ikke lov å jakte med bue i Norge. </p><p>Ole har slekt i Washington State og i Illinois, kompiser i Utah og dermed stående invitasjon til jakt i USA. Han tenker derfor reise over til neste år, men vil alt nå ta sine første skritt for å bli en fullbefaren buejeger. Som sagt, så gjort: Fullføringsevnen bringer ham på ferga over til Åland. Der, som i Finland og Danmark, er buejakt tillatt på vilt opp til rådyrs størrelse.</p><blockquote><p>«Buejakten begynner der jakt med gevær avsluttes. Selv om presisjonen til en moderne bue er svært god, er det et kortholdsvåpen. Man bør holde seg til skuddhold innen 25 meter.»</p></blockquote><a></a><h3>Klar til dyst</h3><p>Jeg er i samme situasjon som Ole. Under den kommende uken skal vi forsøke å felle våre første vilt med våre nye jaktvåpen her i hegnet på Edens. I tillegg skal vi jakte rådyr, mårhund og rev i uhegnede områder hos noen venner på øya. </p><p>Ole har brukt den siste måneden til å øvelsesskyte på en 3D-hjort hjemme i hagen i Kristiansand. Hjortefigurens hjerte- og lungeområde er stort sett borte på grunn av tusentalls velrettede piler. Jeg, som bor sør for Stockholm, har en bueskytterklubb like i nærheten. Den siste tiden har hunden blitt luftet med korte, innlagte stopp ved målfigurene som er plassert i utkanten av en fotballbane.</p><p>Vi har lest alt som kan leses. Sett filmer om buejakt. Justert og trimmet våre nye våpen til de passer vår kroppsbygning og skytestil. Nyglansen på utstyret begynner å mattes. Buestrengene ser veldig bra ut og pilene sitter der de skal. Vi kjenner oss absolutt klare.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845393/2020-jeger/buejakt-på-Åland-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NY START: Jakt med pil og bue begynner der vanlig jakt avsluttes. Men IBEP-eksamen bygger på Jegerprøven.</div></p><a></a><h3>Dyster utsikt</h3><p>Men jo mer vi leser og lærer, jo tydeligere framstår at dette ikke kommer til å bli så enkelt som vi trodde. For en buejakt begynner der en riflejakt kan avsluttes: Selv om presisjonen på en compoundbue er meget god, er dette et kortholdsvåpen med åpne siktemidler. Om man ikke er en svært dyktig og erfaren bueskytter, bør du holde deg innenfor 25 meter under jakt. Og det å komme så nær et vilt dyr, er faktisk en uendelig mye større utfordring enn å treffe der man sikter. </p><p>Man jakter innenfor viltets oppmerksomhetsradius, så nær at et ørlite kviste-knekk, eller til og med et tungt åndedrag kan avsløre jegeren. Dette stiller ikke bare store krav til å være lett på foten. Det innebærer også at man må lære seg viltets atferd, artens særtrekk – ja, kanskje erfaringer ned på individnivå: Hvor viltet oppholder seg og hvordan det oppfører seg, i dag, i morgen og ikke minst akkurat nå! Hva og når det spiser, drikker, tar dagleie. Går sine runder. For man jakter hele tiden med svært små marginer og man må hele tiden gjøre sitt ypperste for å lykkes.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845425/2020-jeger/buejakt-på-Åland-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Malermester: Buejegere maskerer ofte ansikt og hender med farge. En ansiktsmaske kan hekte seg i buestrengen.</div></p><a></a><h3>Kontrollerte rammer</h3><p>Etter at vi blir hilst varmt velkomne, vises vi rundt i hegnet av Johnny og Frank Andersson, far og sønn som sammen med Susan, Johnnys kone, driver Edens hytteby. Det finnes to jaktstiger oppsatt ved hver sin viltsti hvor vi kan sitte, eller vi kan smyge rundt. </p><p>Men bare en person får jakte om gangen. Dette er for at man skal kunne bevege seg uten å forstyrre dyrene eller hverandre, og ikke bare må sitte og kope på samme plassen. Dessuten gjør det et ettersøk mindre komplisert. </p><p>Men det er på ingen måte noe stort jaktpress her. Hegnet har vært benyttet til jakt i to år, og forrige sesongen var det bare et par jegere her. En av dem lyktes i å komme til skudd og felte en kronhjort. Enda det er september, har ingen jaktet i hegnet i år. </p><a></a><h3>Heng og hegn</h3><p>Vi ser mye spor, men skimter bare halen på noen hjorter som forsvinner mellom trærne. Muflonen er, til tross for åpenbare tegn på at de finnes her et eller annet sted, sporløst forsvunnet.</p><p>Selvfølgelig kan man hevde at hegnjakt ikke er ordentlig jakt. Dyrene er tross alt ikke helt ville og hører heller ikke hjemme på øya. Men samtidig er de nettopp på grunn av dette enda mer på vakt enn ute i det fri. De kjenner hver eneste busk og tre i sitt miljø. Så fort mønsteret endres, vet de at noe er feil. Naturligvis er det også en vesentlig forskjell på et hegn som består av åpne felt med mindre tetter, der ei velrettet kule kan nå hvert eneste hjørne, eller som her, hvor man stort sett ikke ser lenger enn 50 meter framfor seg. Tettvokste, sumpaktige fordypninger med grantetter og løvkratt, ispredt mindre knauser og høyvokst ormegress dominerer området. Og så skal man deretter korte ned avstanden til det halve uten å bli oppdaget. </p><p>At både hjorten og muflonen holder sammen i grupper, gjør det på ingen måte enklere. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845443/2020-jeger/buejakt-på-Åland-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Dødelig effektivt: En compoundbue og jaktspisser er akkurat like dødelige våpen som ei rifle eller hagle, men stiller store krav til jegerens trening og kunnskap.</div></p><a></a><h3>Siste opplading</h3><p>At vår første buejakt ble akkurat her, kommer ganske enkelt av at det var her vi kunne komme til. Og det er en viss trygghet i å gjøre generalprøven under kontrollerte forhold. Viltartene vi skal jakte er helt tilfeldig valgt, men passende sådan: For meg er hjort en art jeg ikke har særlig erfaring med, annet enn at jeg vet at det omtrent blir som å fange månen. På tidligere jakter jeg har vært på, har hjortene stort sett sneket seg vekk mens jegerne har sneket seg på post. Eller så har hundene forsvunnet på langjag inntil hjorten har løpt beina av dem. For Ole er hjortejakt hverdagsmat hjemme på Sørlandet, men muflon har han verken jaktet eller sett tidligere.</p><p>Den første kvelden blir rolig. Etter å ha innlosjert oss og prøveskutt buene, nyter vi solnedgangen fra verandaen med hver vår taxfree-øl og planlegger de kommende dagene. Vi bor oss inn i den hjemmekoselige tømmerstua. Etter en fantastisk middag bestående av skikkelige svinekotelett med ovnsgrillede rotfrukter og grønnsaker fra ålandske åkere, tar vi tidlig kveld.</p><a></a><h3>Altoppslukende jakt</h3><p>To dager senere har håpets varme flamme blitt om mulig enda kjøligere: Fra en time før det er lyst til en time etter solnedgang, har vi gjort vårt beste for å komme på skuddhold. Vi har mislyktes så mange ganger at dette begynner å kjennes direkte umulig. Vi har svettet ut litervis. Hver eneste ansmygning er som en uendelig tai chi-øvelse, med krampe i musklene. Om kveldene er vi så trøtte at vi sovner under TV-middagen.</p><p>Men dyr har vi sett. Deriblant et par imponerende muflonbukker og tre veldig store kronhjorter. </p><p>Vi har sneket på hjort og muflon som har ligget nede og sakte fulgt etter når de beiter. Eller plassert oss på forpost skjult i ormegresset langs de velbrukte viltstiene, blant annet ved et oppkomme der dyrene drikker, etter de opptrampede kantene å dømme. Det begynner å nærme seg brunst, og vi har også sett hjort som har rullet seg i leire.</p><p>Rev og mårhund kommer forbi en gang innimellom. En gang passerer en mårhund på bare noen meters hold, men dessverre uten at jeg får skutt. Et ekorn holder på å løpe rett på meg mens jeg står lent mot en trestamme. En morgen vever en edderkopp sitt intrikate nett på buen. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845483/2020-jeger/buejakt-på-Åland-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ukjent art: Ole har ikke jaktet eller sett muflon før. Dessto større ern gleden over en slik fangst; en real svensk «bagge»!</div></p><a></a><h3>Lærerik klagesang</h3><p>Ole har liknende opplevelser og ser dessuten en rådyrbukk passere like utenfor hegngjerdet ved siden av. Ingen av disse dyrene merker oss der vi siter i kamoklær og med sotete ansikter. Det er akkurat som om vi er en del av naturen. Men det virker som om hjortene og muflonen inne i hegnet hele tiden ser oss innen vi ser dem.</p><p>Det fine midt i all klagesangen er at det hele tiden er mange feil å lære av. Og det virker faktisk som om vi sakte blir bedre på det vi gjør. Jeg kommer på skuddhold av et par hjorter som ligger og hviler. Det er feil dyr, men bare det å komme så nær, er en fantastisk opplevelse. </p><p>Muflonene er ikke like mye på vakt som hjortene, men de legger seg ofte høyest oppe på fjellhyllene når de ikke beiter. Da synes de helt umulige å komme innpå, til tross for at Ole gjør sitt beste. Ettersom bare en av oss får jakte om gangen, deler vi det opp i morgen- og kveldsjakt. </p><p>Ved et par tilfeller smyger jeg bak ryggen på Ole med kameraet klart. For øvrig forsøker jeg å sove mens sangsvaner og gjess kakler om kapp i vika nedenfor hytta. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845539/2020-jeger/buejakt-på-Åland-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Oppfyllelsen: Til sist fikk Ole sin drømmemuflon. Johnny hjelper til med å dra ut den fine muflonbukken.</div></p><a></a><h3>Mystisk morgen...</h3><p>Den tredje morgenen er magisk. Demringstimene er stille og bakken er dekket av frost. De største hjortebukkene er i brunst. Nå løper de rundt og brøler så ånden står som hvite skyer. Ved et par anledninger ser jeg fra første parkett hvordan de braker sammen så gevirene slår mot hverandre.</p><p>Men så endres forholdene dramatisk: Vinden øker så det gullgule løvet slites av grenene. Hele ormegrasshavet kaster seg i opprørte bølger. Trær svaier og gynger. Dyrene trykker inne i grantettenes dype skygger. Det er veldig vanskelig å få øye på dem før de kaster seg av gårde. </p><p>Men vinden gir også fordeler. Det blir enklere å kontrollere hvor man sprer egen lukt. Og både hjort- og muflonører hører dårligere i bråket og har vanskeligere for å skille ut våre bevegelser. På vei ned mot hegnets eneste åpne område, en snauhogst bevokst med høyt gress og enslige gjenstående frøtrær, møter jeg noen mufloner, deriblant hegnets to største bukker. I ro og mak krysser de stien framfor meg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602845557/2020-jeger/buejakt-på-Åland-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Edens vokter: Johnny Andersson driver Edens Stugor sammen med sin kone Susan og sønnen Frank. Bare en person får jakte om gangen, men pågangen er overkommelig.</div></p><a></a><h3>... og magisk muflon</h3><p>Jeg ringer til Ole som sitter og venter på tur. Han skal straks avløse meg, og jeg forteller at hans muflonbukk nå beiter ute på snauhogsten. Ole kommer smygende mens jeg blir sittende for om mulig å få noen bilder. </p><p>Mens Ole kryper mellom ormegresset i kanten av snauhogsten, blir jeg opptatt av ei hind og en kalv som titter ut av en grantette. </p><p>Vinden drar med seg alt av lyd. Brått summer telefonen i lomma: Ole har skutt på en bukk, men den forsvant inn mellom trærne, uten at det er mulig å finne verken tydelige blodspor eller pilen. </p><p>Sammen søker vi av skuddområdet i stadig større sirkler fra skuddplassen. Ole skjøt på en avstand av knapt 25 meter. Til slutt finner vi blod. En stund senere oppdager vi en knekt pil med blodig skaft og pelsrester som ser ut til å komme fra bogen. </p><p>Vi følger etter sporet og får kontakt med dyret. Etter et par mislykkede forsøk, lykkes vi endelig i å gi den et fangskudd. Mye blod har blitt sugd opp av den tette pelsen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602846979/2020-jeger/buejakt-på-Åland-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Drømmedyret: Ole har nettopp skutt sitt første vilt med pil og bue.</div></p><a></a><h3>Praktfull kjempe</h3><p>Du kjenner det ordspråket, at man kan få alt man ønsker, bare man er villig til å jobbe for det? Og nå er jobben nesten ferdig. For der ligger bukken, en praktfull gammel kjempe. Minst seks år, ut fra de forhøyde årringene på de krigsmerkede hornene. </p><p>Frank og Johnny kommer for å beundre bukken. De gratulerer Ole og hjelper til med å dra den ned til slakteriet.</p><p>– Nå er du også buejeger, ler Johnny.</p><p>Fra å ha et uklart og romantisk syn på hva buejakt er, har interessen nå gitt Ole reell kunnskap og empiriske fakta. Han har alltid bestrebet at jakta skal skje på like premisser for jeger og vilt, men dette er noe av det vanskeligste han har forsøkt seg på.</p><p>Jeg trodde faktisk en stund at det ikke skulle være mulig å komme på skuddhold. Buejakt stiller ekstreme krav til alt du gjør. Lyd, lukter og synsinntrykk forsterkes. Denne jaktformen tilfører en ekstra dimensjon. </p><p>Jeg tar kveldsjakta med et siste forsøk på hjorten. Jeg får faktisk mulighet på en spisshjort, men bestemmer meg for å gjøre et forsøk senere på en større bukk. </p><p>To uker etter er jeg tilbake. Jeg lykkes med å felle både en bukk og en rev med buen. </p><p>Så da antar jeg at jeg også er buejeger. Til sist!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1602846982/2020-jeger/buejakt-på-Åland-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TRYGG I TALL: Muflonen går sammen og får trygghet med å være flere i flokk.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Jakt på Eden</h3>
<div class="factbox">
<p>Edens hytteby ligger ca. 28 kilometer fra Mariehamn, midt på Åland. Her er det 18 fullt utrustede hytter ved havet som kan leies fra 690 euro per uke. </p>
<p>Anlegget er åpent året rundt. Jakt i hegnet er tilgjengelig fra 1. til 30 november, eller stanses når fellingstallet er nådd. </p>
<p>I nærheten finnes historiske severdigheter som Kastelsholm slott som var Gustav Vasas jaktslott, Bomarunds festningsruiner og Jan-Karlsgården. Det er kort avstand til golfbane.</p>
<p>Kontakt Edens stugor på info@eden.ax/ tlf. +358 457 0529 151/ +358 40 566 7402</p>
<p>Priser på jakt i hegn: Grunnavgift 50 euro per dag.</p>
<p>Fellingsavgifter, muflonbukk: 60-70 cm hornlengde = 350 euro + 25 euro per cm.</p>
<p>70-80 cm = 550 euro + 50 euro per cm.</p>
<p>+ 80 cm = 1050 euro + 70 euro per cm.</p>
<p>Fellingsavgifter, hjort: Spissbukk; 200 euro.</p>
<p>6-8 tagger: 400 euro.</p>
<p>9 tagger og oppover: 400 euro + 80 euro per tagg.</p>
</div>
</div>


Hjortene kommer rolig ut i åpningen og strekker seg etter ospeløvet som nettopp har begynt å gulne. Det er i ferd med å tørke opp etter regnskuren som dro forbi, og en regnbue velver seg over oss. Det er stille og vakkert.

Den første buejakt i Edens hage

<p>Til tross for godt framskreden alder har han ikke blitt stanga ned fra tronen. Nå og da stopper han opp og nafser i seg en munnfull grønt. Svinger opp på en liten kul i enga og blir stående en stund, som om han funderer over noe. Så snur bukken og kommer mot min side.</p><p>Han er fortsatt et par hundre meter unna. Forsvinner i et søkk i enga. Idet han dukker opp igjen, er kursen rett mot meg. Jeg siger ned på magen. Venter på at bukken skal vinkle og vise bogen. </p><p>Men han har andre planer og fortsetter paraderunden. Til slutt er han bare førti meter unna. Så stopper han og strekker halsen. Ser rett på meg. Jeg har sola i øynene og ser ikke hva som skjer. </p><p>I neste sekund spretter han til og jager tilbake der han kom fra. Skjeller meg ut som en besatt. Stopper et par sekund på forhøyninga i enga og ser seg tilbake, men jeg klarer ikke få ham i kikkerten. Dugg på linsa og motlys. Så forsvinner han inn i skogen og er borte.</p><p>Det hadde vært en veldig fin premierebukk, men det er mer enn en måned igjen av vårbukkjakta. Kanskje han kommer samme veien igjen. Nå vet jeg iallfall at han er i området.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605701034/2020-jeger/rådyrjakt-uppland-sverige-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Vårkyss fra hvitveis</h3><p>Fra premieren i mai og noen uker framover er det relativt enkelt å jakte vårbukk – sjøl om jakta alltid byr på sine overraskelser. Men etterhvert som sommeren kommer nærmere, endrer rådyra oppførsel radikalt. Da må jaktteknikken justeres deretter.</p><p>1. mai ser veldig forskjellig ut, avhengig av hvor du er. Fra de siste snøflekkene med frosthvite felt her i den svenske vårbukkjaktas nordligste område, til det frodige, grønne vårløvet og myrkantene langs kysten av Uppland. </p><p>Det skjer mye i naturen for hver dag som går. I morges kysset en håndfull hvitveis de siste snøflekkene i skogkanten. Om en måned er det full sommer.</p><a></a><h3>Vårbrisen</h3><p>Mange jakter ikke vårbukk. Men så har du dem som virkelig elsker det og ser det som et av jaktårets absolutte høydepunkter. Kvelder og morgener du kan lene deg tilbake i varmende vårsol. I neste øyeblikk krummes ryggen mot iskalde snø-iler. </p><p>Du lytter til froskekoret som synger i myrpyttene. Tranerop, storspover, rugdas knatring og vipenes enslige skrik. Ser av og til grevling og rev som forsyner seg av reirene til bakkerugende fugler.</p><p>Og bukker du knapt trodde fantes eller tør håpe på, skritter plutselig ut av skogen og viser seg helt åpent for skudd.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605701095/2020-jeger/rådyrjakt-uppland-sverige-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FÅ OVERSIKT: Jorda er myk etter snøen har smelta og det er lett å se spor. Det er ikke bare rådyr i bevegelse: Våren er en fantastisk tid til å få god oversikt over hva jaktområdet har å by på den kommende sesongen.</div></p><a></a><h3>Kampen om plassen</h3><p>Bukker som dør av alder eller jakt, blir drept i trafikken eller tatt av gaupe om vinteren, har forlatt sine kongedømmer uten arvinger. Idet våren ankommer, kjemper de gjenværende om de beste revirene. </p><p>De store bukkene patruljerer i videre sirkler enn normalt, feier sine gevir og markerer hvor grensa skal trekkes. Fjorårsbukkene blir jaget vekk av morgeita og vandrer rundt for å finne en plass i tilværelsen. </p><p>Men det er ikke bare bukkene som er i bevegelse: Reviretableringa faller sammen med hele naturens oppvåkning.</p><p>Hvitveis og skogstjerner reiser seg opp fra fjorårsgressets tørre tufser. Det tiltrekker seg klauvvilt som mer enn gjerne beiter energirikt vårgrønt etter en fattig kvistdiett i vintermånedene. Rådyra foretrekker friske urter og næringsrikt beite som lett brytes ned. </p><p>Så snart det begynner å bli grønt, kan du se stier nedtråkka av rådyrklauver. Stiene blir dypere for hver dag som går. Rådyra etablerer ikke bare revir, men også beiteruter som patruljeres daglig etterhvert som stadig ferskere knopper vokser fram. De går gjerne ut på åpne felt, enger og innmark, for å varme seg i morgensola etter frostkalde netter. Det er lurt å ha i bakhodet når du velger post. </p><blockquote><p>«Jeg skal akkurat til å gi meg da noe fanger blikket: Fem hundre meter unna siger et rådyr ut. Jeg legger meg på magen, støtter albuene. Joda, en bukk. En stor bukk!»</p></blockquote><a></a><h3>Jegerens måtehold</h3><p>Fordi rådyra er så aktive i løpet av de første ukene av jakta, kan det være ganske lett å felle en bukk. På jaktområder som hovedsakelig er dekka av skog, er maijakta faktisk en av de få reelle mulighetene til å felle bukker, som ellers har en merkelig evne til å forsvinne helt inne i skogens tetteste partier.</p><p>Men sjøl om du ser mer rådyr enn normalt på denne tida av året, bør du ikke skyte flest mulig. Du må vurdere, bedømme og ikke være grådig. </p><p>De som skyter for mange, kan kanskje fylle fryseboksen. Men så kan det fort bli lite dyr i flere år framover, både for deg og dine stakkars jaktkamerater. En jeger alene kan i løpet av vårjakta gjøre mye skade på en rådyrbestand hvis man skyter uten vett og forstand.</p><p>Og for de som synes maijakta er for enkel, er det bare å fokusere på en bestemt bukk på forhånd og kun jakte på denne. Hvis man bare setter opp noen begrensninger for seg sjøl, så vil jakta alltid by på spenning og utfordringer.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605701104/2020-jeger/rådyrjakt-uppland-sverige-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EN GAMMEL MORDER: I ekstreme tilfeller er returbukkenes gevir kun lange, rette stenger som kan trenge dypt inn i motstanderne under revirkamper. De kalles derfor «morderbukker».</div></p><a></a><h3>Post 2 – midt i mai</h3><p>Det ser ut til å være bra med rådyr i jaktområdet. Det er ikke mer enn 500 hektar, men i de to første ukene ser jeg minst fire forskjellige revirbukker ved flere anledninger. Det er ikke sikkert at alle vil forbli i området når revirgrensene er avklart, men sannsynligvis de fleste. To yngre firetakkere, tre spissbukker og den gamle returbukken.</p><p>Jeg bestemmer meg for å satse på returbukken. Den er det mest egna dyret å ta bort, men også den som er mest erfaren og raskest aner uråd. Nå som bladene begynner å springe ut, forsvinner den på et blunk.</p><p>Jeg parkerer bilen på en stikkvei, sjekker vinden med lighteren. Går opp til en bakkekant der jeg ser utover en stor del av åkeren. En mindre bukk er allerede ute på naboområdet og beiter. Et godt tegn. Hvis du ser et rådyr, er det ofte flere i nærheten.</p><p>Men med de store bukkene vet man aldri. Hvis de i det hele tatt kommer ut, er det ofte i det aller siste lyset.</p><blockquote><p>«Plutselig står bukken der. Som om han bare har vokst opp fra bakken, uten en lyd. Men småfuglene har stilna, og hakkespetten som tromma sine iherdige paringssignaler oppe i den døde ospa, flyr med ett sin vei.»</p></blockquote><a></a><h3>Når nettene er kalde</h3><p>Det begynner å skumre. Jeg skal akkurat til å gi meg da noe fanger blikket: Fem hundre meter unna siger et rådyr ut. Jeg legger meg på magen, støtter albuene. Joda, en bukk. En stor bukk! Om det er returbukken, klarer jeg ikke se herfra.</p><p>Jeg aksler på meg ryggsekken, henger rifla tvers over brystet og begynner å smyge. Først til skogbrynet. Så parallelt med åkeren noen meter inne i skogkanten. Stopper og bruker håndkikkerten. Bukken er ute og beiter nå. Og ja, det er returbukken. Gevirstengene lange og rette. De sitter tettere enn på de andre storbukkene, som har mer lyreforma gevir.</p><p>Jeg hadde tenkt å bruke ryggsekken som skytestøtte, men nå går den av. For mye ballast. Svetten renner. Årsts første mygger summer sultne. </p><p>Skogen her ble tynna for noen år siden og gjenværende virke ble liggende igjen for å råtne. Det er derfor umulig å smyge stille nok i halvmørket mellom trærne. Rett som det er knekker ei halvråtten grein under mosen. Ei rugde tar til vingene fra rullesteinene i skogkanten.</p><p>Jeg finner bukken i kikkerten. Han ser i min retning. Urørlig i flere minutter. Så snur vinden, som den ofte gjør når dagene er varme mens nettene fortsatt kalde. Bukken hopper inn i tetta.</p><a></a><h3>Skogen sluker bukken</h3><p>En annen måte å få fine utfordringer på under vårjakta, er å måtte vente. Det blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert som dagene går: Bukkene forsvinner inn i skogen, der urter og ferskt lauv gir rikt beite. De er ikke lengre nødt til å vise seg så åpent som før. </p><p>Men sjøl om det er mer krevende å jakte i slutten av mai og tidlig i juni, er det på ingen måte umulig, bare man gjør hjemmeleksa og er på rett sted til rett tid. Nå må jegeren aktivt leite etter viltet, bruke håndkikkerten aktivt. Du må jobbe mer for å lykkes, men med nøye kartlagte bukke-reksler, riktig vær og vind, har både bukk og jeger en ærlig sjanse.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605701121/2020-jeger/rådyrjakt-uppland-sverige-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ELSKER VÅRSOLA: Har vinteren vært snøfattig, har rådyrene kunnet berike nødkosten av kvist med innslag av bærris, lyng, lav og tørre avlingsrester de klarer å sparke fram fra snøen. Hvis det er eikenøtter i området, går de og krafser fram slike hele vinteren. Men når våren kommer og det grønnes i skogsbryn, åker og eng, viser rådyra seg ute på åpninger der sola gir varme og energi.</div></p><a></a><h3>Intim spenning</h3><p>Ved å finkjemme aktuelle steder etter ferske spor og møkk, feiinger og liggeplasser, kan du finne ut hvor bukkene holder til. Stikryss, åpninger og snauhogster med unge lauvtrær gir godt beite. Bekkeoverganger, kløfter og andre særtrekk i landskapet hvor rådyra beveger seg, er viktige steder.</p><p>Det er vanskeligere å snike ubemerka i skogen nå. Du ser ikke så langt og må stole mer på dine taktiske analyser. Enten må du postere der du tror dyra vil passere eller rydde stier på forhånd, slik at du kan snike uten å tråkke på greiner.</p><p>Dette er en utrolig intim og spennende jakt. Sjansene kommer og forsvinner like kjapt igjen. Skuddholdene blir ofte korte.</p><p>Å postere på snauhogster ved soloppgang og skumring kan gi resultater. Velg et høyt punkt der du har oversikt over viltstier. Et tips er å følge stiene i dagslys slik at du veit hvordan de bukter seg gjennom landskapet og hvor dyra vanligvis kommer fra. Først og fremst må du sjølsagt tenke på vindretning og vitringsforhold, men også hvordan du kommer deg til posten. Ikke legg igjen ei unødvendig lang og brei vitringsgate av sur jegerlukt over terrenget.</p><a></a><h3>Post 3,4 og 5 – ei uke ut i juni</h3><p>Tre uker seinere har de kalde nettene gitt seg. Kveld som morgen er lang og lys. Engene er blitt nesten uvirkelig grønne. Skogen en ugjennomtrengelig mur.</p><p>Jeg har postert oppe på ei steinblokk i ei lita glenne hvor to rådyrveksler krysses. Dobbel sjanse. Og på den ene stien er det ferske bukkespor - store bukkespor!</p><p>To dager, tre posteringer og utallige timer seinere, føles det ikke så spennende. Samtidig er det et bra sted: Flere rådyr har gått forbi, og i går morges var det spor av en stor bukk der igjen. Den hadde passert da det fortsatt var mørk.</p><p>Det regnet hele dagen i går, fortsatte gjennom natta og inn i de små timene. Men nå er det opphold. Skyene har passert, det damper fra bakken. Horisonten rødmer i øst. Sola er på vei opp.</p><p>Det bør sette rådyra i bevegelse.</p><a></a><h3>Møtet</h3><p>Plutselig står bukken der. Som om han bare har vokst opp fra bakken, uten en lyd. Men småfuglene har stilna, og hakkespetten som tromma sine iherdige paringssignaler oppe i den døde ospa, flyr med ett sin vei.</p><p>Dette er bukken fra premieremorgenen. Han feier de lange gevirstengene mot en lubben einerbusk. Helt klart en gammel returbukk.</p><p>Jeg løfter sakte rifla og finner ham i kikkertsiktet. Men det er greiner og trestammer i veien.</p><p>Bukken forlater einebærbusken og tar noen skritt framover. Jeg føler den lune brisen i ansiktet. Likevel stopper han og ser i min retning. Jeg har ikke engang blunket, ikke laget en lyd, men likevel veit han at noe er galt.</p><p>Han står urørlig i et ufattelig langt minutt. Akkurat når jeg er sikker på at han vil få øye på meg, bøyer han nakken, nipper noen få strå fra bakken. Tar et par skritt og en munnfull til. </p><p>To skritt til nå, så siger han fram i en åpning mellom trærne. Jeg har avsikra, fingeren på avtrekkeren. </p><p>Knapt tjue meter mellom oss. Bukken tar et skritt til. Nakke og hode er fritt, men bogen er fortsatt dekket av lauvris. Bare ett steg gjenstår inn i de evige jaktmarker. </p><p>Og så blir det å finne fram grillen i helga.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Fakta</h3>
<div class="factbox">
<p>Både i blant annet Sverige, Danmark og Storbritannia drives det vårjakt på råbukk, noe som er blitt populært for norske jegere som vil ha et avbrekk fra vårtørka.</p>
<p>Reglene for jakt i Sverige og Danmark er omtrent som i Norge: Du behøver statlig jaktlisens tilsvarende den norske jegeravgiften, og du må fylle de norske kravene for å utøve jakten. Dette betyr i praksis avlagt storviltprøve og betalt jegeravgift. </p>
<p>Dette må dokumenteres allerede når du søker, slik at du må være tidlig i gang med oppskytinga for å få behandla søknaden før vårjakta starter. </p>
</div>
</div>


Post 1: Bukken skritter ut av skogen akkurat der skyggen treffer enga. Han blåser seg opp, holder hodet høyt, løfter klauvene som om han paraderer foran en flokk våryre geiter.

Skandinavia

Den første buejakt i Edens hage

Vårlig bukkeparade

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt