Dæven, det er elg!

Melker er i hundre! Aldri vært med på elgfall tidligere og nå har han sørget for at de fikk storoksen! Gabriel ber Ulf komme med ei bikkje og spore for sikkerhet skyld. De finner raskt blod og elgen ligger død i skogkanten knappe 100m lenger bort. 

Gleden er stor! Melker stolt som en hane og blir gratulert og takket for god jobb av alle. Far Gabriel blir kameratslig småertet for å ikke klare å se elgene selv lenger. Moro for Melker! En ny ung jeger er fullstendig bitt av jaktbasillen!

JAKTFEBER

Men først spoler vi litt tilbake…. Jeg er på kombinert rype-, skogsfugl og elgjakt i Västerbotten. Jaktuka er planlagt lenge og jaktfeberen har vært likeså høy over lenger tid. Den stiger faretruende kvelden da jeg kommer frem til jaktlaget hvor jeg skal være gjest noen dager. De er godt i gang med årets elgjakt og praten går lett. Det har vært ganske magert med dyr i terrenget noen dager nå, men ei kvige hadde de lykkes med å få. Nå er alle mann samlet til kvelds og stemningen er god. 

I tillegg er Nordlyset denne kvelden med på å sette en spesiell ramme når det danser over himmelen som et fyrverkeri. Fantastisk flott!

Jaktlaget er 10 mann disse dagene, med Ulf som jaktleder. Yngste mann på laget er yngste sønn til Ulf, Michael, i begynnelsen av 20 årene. Grand Old Man på laget er Joel som runder 80 år senere i høst. En fin blanding av jegere med forskjellig bakgrunn og alle er oppvokst med jakt i disse traktene. Alle store jegere får gjerne etter hvert sitt eget klengenavn, og intet er unntak på dette jaktlaget. Fläskhandleren, tidligere ICA kjøpmann Roger, har kanskje det mest originale navnet.

PLASKING I MYRA

Været er overskyet og grått. Rundt 10 pluss og passe vind i lufta. Jaktleder Ulf fordeler alle poster og jeg får låne den ene posten til Joel som kalles “Rørtårnet”. En veipost etter en dårlig skogsbilvei noen kilometer unna jakthytta. Avtalen er at alle skal være på sine tildelte poster senest kl. 07 denne morgen. Etter litt om og men, er også de som både glemte jakka og ryggsekken på plass denne fine høstmorgen.

Ulf slipper sin gråhund Troy først denne morgenen.  Gabriel sin gråhund er skadet, mens Uno sin Hälleforsare skal i ilden senere i dag. Det blir raskt et uttak hvor jeg hører noen kvink langt unna. Det blir stille og signalene på GPS’n sier at bikkja er i bra fart etter elg som løper unna, fremdeles langt unna der jeg sitter. 

Med ett hører jeg plasking i myra rett på innsiden i skogen. Like brått blir det stille igjen, for så å komme nærmere. Dessverre er ikke skogen og posten veldig godt ryddet der de siste årene, så jeg ser ikke kua og kalven før de er på 8-10 meters hold. Buskas og trær er tett som en vegg og gjør at skudd ikke er forsvarlig. I tillegg står kalven helt inntil kua. De snur seg helt rundt og går inn i skogen der de kom fra. Ergerlig som bare det, hadde vært så himla moro med en slik debut som gjest på dette laget. Men sånt skjer – flere sjanser kommer alltid senere.

TÅRN MED SENTRALVARME

Pang! Det smeller fra Bosse! Bosse melder straks i fra på jaktradioen at en pen kløfting forsøkte å passere skogsbilveien der han sitter og at den nå ligger i bakken. Troy var hakk i hæl og kom fint inn på fallet!

Bosse er like rolig som alltid og det er et tosifret antall elg han har lagt nedpå fra dette tårnet. Og som alle tårn Bosse har, inneholder det en liten vedovn slik at det er enklere å holde varmen når det blir surt og kaldt utover høsten. Som gammel rørlegger har han jaggu også laget seg et jakttårn med sentralvarme! 

Tradisjonen tro for Granberglaget er det samling, båling og lunsj på fallet. Obligatorisk er grilling av pølser og flesk! I tillegg er det ofte litt ekstra godsaker som tørket kjøtt av rein og elg. Det er snadder for alle og enhver. Kløftingen blir deretter dratt frem til vei av den slitne firehjulstrekkeren til Michael. Og med rå håndmakt er den straks også løftet opp på en tilhenger. Resten av ettermiddagen går med til slakting og gode historier.

PÅ SPORET

Som en avslutning på denne jaktturen blir jeg med på elgjakt en siste dag med Granberg-laget. Som vanlig tidlig opp om morgen og alle mann på post når det lysner litt før 0700. Ulf slipper på nytt sin gråhund, dobbeltchampionen Troy, mens Uno slipper sin Hälleforsare, Buster.  Begge er flinke til å oppdatere på jaktradioen hva som skjer og hvilken vei man tror elgen vil ta. Uno er dog noe vanskelig å forstå på radioen, selv for de svenske her i nord, da han har bodd mange år i Småland. Praten går så raskt at det gjelder å henge med!

Det konstante regnværet har gitt seg og det er en fin dag på skogen. Jeg får tildelt en annen post enn sist, og Joel tar plass i Rörtårnet sitt igjen. 

Troy finner også i dag raskt elg, men den står bare stille noen sekunder i uttaket før det bærer av vei lengre enn langt og ut av terrenget. Uno sin hund blir halt og må kobles. 

Det er da noen svenske hoder klekker ut idèen med at den norske gjesten kan være hund! 

Det er nemlig sett et dugende bra stort spor krysse en skogsbilvei midt i terrenget omtrent ved jaktkoia. 

Smygjakt er spennende og jeg tar gjerne en tur som hund istedenfor å sitte på en post resten av denne dagen. 

Får påmontert GPS halsbånd og blir satt på sporet! Postene er klare og alle har kule i løpet! Det er søkkende vått i skogen og vanskelig å krysse noen bekker etter all nedbøren. 

Klarer allikevel å følge sporet 5-600 meter da det braker i vei inne i tetta. Tunge skritt høres og det går fort unna - og fra meg. 

Jeg melder fra på radioen at dyret er på beina og på vei mot postene. 

Resten er historie. Melker og Gabriel fikk sin okse og jeg en uforglemmelig opplevelse.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i desember 2017.