Altfor sjelden opplever man paradisisk vilttetthet som jeger. Så når tre harer er i los for tre bikkjer samtidig, på et område knapt større enn tre fotballbaner, er det bare å være takknemlig – og skyte.

Når tre hunder får los samtidig

<p>Tåka letter i store slør fra små tjern over Hedalen. Lufta er frisk og klar. Det ryker fra tømmerkoia som nettopp har huset flere jegere og hund. Tomme kaffekopper på det forlatte bordet vitner om vårt nylige nærvær. </p><p>Steinar Frorud har nyss sluppet schweizerstøveren Vilma. Spente folk sitter strategisk plassert i landskapet. Øyvind Jordet har med seg sin datter, Gjertrud. Hun skal sitte alene på post i dag, så her er rekrutteringa godt i gang.</p><p>Infrastrukturen er bra i denne delen av terrenget. Harepus elsker å bruke disse veiene – noe vi alle håper skal bli til vår fordel. </p><p>Nå hviler håpet på bikkja og at harepus vil velge en av traseene der spente jegere står klare. Steinar følger etter bikkja og Øyvind har postet ned mot tjernet, i retning hytta. Gjertrud sitter ved «Fareskiltet», en strategisk post i et veikryss med elgskilt. </p><p>– Uttak! </p><p>Meldinga fra Steinar er kort og fylt av spenning. Ei intens jakt kan begynne.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktradio/stor-test-av-jaktradioer-i-analog-modus' target='_blank'>Stor test av analoge jaktradioer</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-1/8361408-1-nor-NO/harejakt-hedalen-1-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-1" title="Trollskog: Trolsk skog og mørke myrtjern venter oss utenfor koia. Men i trollskogen bor åpenbart også trollharen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Trollskog: Trolsk skog og mørke myrtjern venter oss utenfor koia. Men i trollskogen bor åpenbart også trollharen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Deprimerte hunder</h3><p>Et ferskt harespor er ikke ensbetydende med å få en skuddsjanse, eller få se haren i det hele tatt. At vær og vind hadde så stor betydning for utfallet av harejakta, visste jeg lite om da jeg begynte å «henge» med gutta på skauen. Utallige frustrasjoner senere skjønner jeg en brøkdel av essensen i dette spillet mellom hare og hund.  </p><p>Her kommer det utallige små nyanser inn i bildet som virkelig setter hundens egenskaper på prøve. Forholdene med vitring, temperaturforskjeller gjennom dagen, barmark og snø, gjør dette fort til en vitenskapelig utfordring! </p><p>Jeg har derfor ingen problemer med å forstå hvorfor noen harehunder tyr til noen runder etter lettjagde rådyr i rein frustrasjon – også for eieren.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-3/8361412-1-nor-NO/harejakt-hedalen-3-crop980.jpg" width="980" height="756"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-3" title="Snasen schweizer: Vilma er ikke den som gir seg, selv om losen blir både lang og kronglete i dag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Snasen schweizer: Vilma er ikke den som gir seg, selv om losen blir både lang og kronglete i dag.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Som skapt for jakt</h3><p>Å få en hare på beina er utfordrende. Nattefoten er viktig, ikke minst hvor mye haren har beitet før den legger seg inn i dagleie. </p><p>Her spiller vær og vind inn på lukt: Gamle spor under vanskelige værforhold er nesten umulige å nøste opp. Det er viktig at hunden finner nattesporet relativt raskt, da lukten avtar ganske fort selv under optimale forhold. </p><p>Men når alle disse problemene er løst og hunden får haren på beina, begynner jaggu også moroa: Det er nesten utrolig hva haren gjør av krumspring for å riste av seg forfølgeren. Det er først når man har sett disse avhoppene og hvordan haren «jobber», at man forstår hvilke utfordringer hunden har. Du skal ikke se bort fra at de er skapt med kun det mål for øyet – å lage vanskeligheter for hund og jeger.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr/med-kamera-paa-boersa' target='_blank'>JEGER tester våpenkamera</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-4/8361416-1-nor-NO/harejakt-hedalen-4-crop980.jpg" width="980" height="1442"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-4" title="Moderne midler: Dagens jegere har mer moderne hjelpemidler enn i tidligere tider, men fortsatt må man ha gode hunder til å gjøre jobben." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Moderne midler: Dagens jegere har mer moderne hjelpemidler enn i tidligere tider, men fortsatt må man ha gode hunder til å gjøre jobben.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Harefot i turbofart</h3><p>Vi kan med en gang fastslå at det ikke er en «snill» hare Vilma har tatt ut. Nei, her kjøres det fra første sekund på rutine og pur djevelskap. </p><p>Det turer noe aldeles utrolig rundt i skogteigene før det bærer ned mot myrene. Deretter tilbakelegges lange distanser på grusvei, før det hopper av og turer samme veien tilbake. </p><p>Både Øyvind og Steinar får nesten tredd haren opp i børseløpet, men den sklir unna som ål i vått gress hver gang. Denne karen har åpenbart ingen planer om hurtig død og hovedrollen i et festmåltid! </p><p>Nei, her får alle jobbe for pengene. Hele registeret av en hares krumspring blir gjentatt, gang på gang. Frustrasjonen blir stadig større og større blant jegerne.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-5/8361420-1-nor-NO/harejakt-hedalen-5-crop980.jpg" width="980" height="577"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-5" title="Forvirring: Her ble Gjertrud lurt opp i stry av en utspekulert hare!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Forvirring: Her ble Gjertrud lurt opp i stry av en utspekulert hare!</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Bål-bonus</h3><p>Når alt går på skinner, er harejakt en helt fantastisk opplevelse: Fra fot til uttak og påfølgende los, med eller uten tap, gjør dette dagen perfekt og bekrefter hvorfor man driver med denne formen for jakt! </p><p>Den sosiale biten er selve bonusen i det hele: Jeg har aldri truffet så mange artige folk, bålet og spist så mye pølser i hele mitt liv som etter at jeg begynte å gå på harejakt med gode venner. Gleden over timer med los og muligheten for nærkontakt med haren, gjør noe med deg. Losen fra en harehund og bålrøyken som siger over tretoppene, senker pulstempoet.</p><blockquote><p>«Jeg har aldri truffet så mange artige folk, bålet og spist så mye pølser i hele mitt liv som etter at jeg begynte med harejakt. Harelosen og bålrøyken som siger over tretoppene gjør noe med pulsslagene.»</p></blockquote><a></a><h3>Harelabb i historien</h3><p>Harejegeren har ikke forandret seg mye gjennom årenes løp. Fortsatt gjelder de samme kriterier og regler for en god jakt. La oss ta en titt i boka «Jakt som hobby,» utgitt i 1956: </p><p>«En harejeger må være litt av en morgenfugl. Alt før det gryr av dag, mens det ennu er for mørkt til å skyte, må han være på farten. Da får nemlig hunden best nytte av nattefoten etter haren, slik at den kan finne hvor den har lagt seg inn, og «ta ut» haren. </p><p>Harejakt med hund er en egen nimbus i vårt land. Neppe på noe annet område møter byjegere og bygdejegere hverandre på en hyggeligere måte enn under den.</p><p>Efter hvert som haren oppdager at den ikke får rystet hunden av seg, begynner den å stikke og lage rebuser – og så begynner spenningen under jakten for alvor! Hunden blir satt på en vanskelig prøve med å greie ut alle harens krumspring, og jegerne må gjerne «poste om» for å kunne stå gunstigere til.</p><p>Men den store charmen ved denne jakten er ellers at det sjelden er to loser som er like, jakten byr alltid på nye situasjoner.»</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/harejakt/naar-tre-hunder-faar-los-samtidig' target='_blank'>Haremekka i vest</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-6/8361424-1-nor-NO/harejakt-hedalen-6-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-6" title="Innflytter: Den svartelistede sørharen er en relativt ny art i Norge. Forekommer i økende omfang og da særlig i Østfold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Innflytter: Den svartelistede sørharen er en relativt ny art i Norge. Forekommer i økende omfang og da særlig i Østfold.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Fortidens Facebook</h3><p>Jeg kan skrive under på at alt dette er lett gjenkjennelig i dagens harejakt. Den moderne tidsalder har riktignok tilført jegeren noen nye hjelpemidler, men de var ikke hjelpeløse i hine hårde dage heller: Hvordan datidens harejegere kommuniserte med hverandre, før jaktradio, mobiltelefon og Facebook? Jo, gjennom jakthorn med korte og lange støt som morse-signal:</p><p>-.. Har du sett hunden?</p><p>..- Hunden er her.</p><p>... Hunden er borte.</p><p>.-  Hunden halser på fugl</p><p>..  Hunden har fot.</p><p>--- Los. </p><p>– Hunden går med rev. </p><p>........ Haren er gått i berg. </p><p>-.- Haren er ska´skutt.</p><p>- Dot. (Haren er død.) </p><p>.... Herover. </p><p>..-.. Jeg går hjem. </p><p>-. Hva? </p><p>Ved hjelp av disse signalene holdt jegerne kontakt om hvordan jakten forløp. Det skiller seg ikke så mye ut fra hva vi driver med i dag, bortsett fra at vi fort blir mer ordrike. Harejakt med hund er norsk jakt- og kulturhistorie, en arv vi må pleie med ærbødighet og føre videre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-7/8361428-1-nor-NO/harejakt-hedalen-7-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-7" title="Historie: Harejakta har lang historie og sterke tradisjoner i Norge. Og bare sølvkula kan drepe trollharen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Historie: Harejakta har lang historie og sterke tradisjoner i Norge. Og bare sølvkula kan drepe trollharen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>En skikkelig luring</h3><p>Etter halvannen time med forrykende harejakt, er vi like langt: Frustrerte jegere spilles ut på sidelinja av en overmodig harepus som gjør livet surt for oss og Vilma harehund.</p><p>Nå begynner noen minnes at de har vært borti denne før. Den hadde helt klart englevakt </p><p>forrige gang, og brukte hele terrenget som hinderløype. </p><p>På siste runden har den på ny unngått hagla til Steinar med minste mulige margin, før den hopper av og dra rett vest. Nå turer den i tett skog, før den klargjør for en ny runde på «grusbanen».</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktradio/test-av-digitale-jaktradioer' target='_blank'>Test av fire digitale jaktradioer</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-8/8361432-1-nor-NO/harejakt-hedalen-8-crop980.jpg" width="980" height="1770"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-8" title="Artsfrende: Ettersom trollharen vanskelig lar seg lure, må vi nøye oss med å håne den med et bilde av en artsfrende som gikk en ublid skjebne i møte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Artsfrende: Ettersom trollharen vanskelig lar seg lure, må vi nøye oss med å håne den med et bilde av en artsfrende som gikk en ublid skjebne i møte.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Trollharen</h3><p>Øyvind tenker sitt: Nå sitter han veldig gunstig til dersom haren har tenkt seg en tur ned til bøgda. Tanken er ikke før tenkt: Jaggu, der kommer den! </p><p>Fortsatt langt borte, men kursen er stødig. </p><p>Sikring av, for n’te gang.</p><p>Raskt spiser den meter på meter, før den...</p><p>Hæhhh? Hopper av igjen! </p><p>Dette må være sjølveste trollharen, stønner Øyvind og sikrer hagla på ny. Kort melding på radioen, og losen fortsetter med ufortrøden kraft. </p><p>Vilma jobber utrolig godt; det skal hun ha! Alle ønsker henne haresteik til middag, bortsett fra hovedaktøren selv. Losmålet er sterk og klart. Kun noen småtap har brutt den jevne og sammenhengende losen – meget bra!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-9/8361436-1-nor-NO/harejakt-hedalen-9-crop980.jpg" width="980" height="915"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-9" title="WOW-faktor: Uten mat og drikke, duger harejegeren ikke! Mat servert under harejakt kan fort smake som en åpenbarelse med ditto mange stjerner" /><div class='alternativeImgTextNormal'>WOW-faktor: Uten mat og drikke, duger harejegeren ikke! Mat servert under harejakt kan fort smake som en åpenbarelse med ditto mange stjerner</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Sulten revansje</h3><p>– Hare på vei, følg med Gjertrud! smeller det brått over radioen.</p><p>Nå blir det liv i kroppen til ungjenta, der hun står i veidelet ved elgskiltet. Kommer haren på en av de to grusveiene så må den passere her!</p><p>Pulsen stiger og losen kan høres utrolig godt. Blikket går fra venstre til høyre, og vice versa, gang på gang. Hvor vil haren komme? </p><p>Så blir det plutselig stille. Har Vilma plutselig fått tap? </p><p>To minutter blir til tre. </p><p>Og så, som skutt ut av en kanon, spretter en hare ut fra høyre. Den krysser rett foran skotuppene hennes! Stakkar, hun rekker ikke å heve hagla engang! Med to sprang er den over grusveien – og that’s it!</p><p>Etter dette ser vi ikke mer til trollharen. Vi avslutter jakta som slagne jegere. </p><p>Men ikke på tom mage; den gleden skal ikke «pus» få! Det blir båling med kaffe, bacon og pølser. Vi deler dagens opplevelser og drøfter taktikk til neste runde etter Trollharen.</p><p>For den lever i beste velgående, men kan bare «glede» seg til høstens revansje…</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler' target='_self'>Se oversikt over JEGERs hagletester</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harejakt-hedalen-10/8361440-1-nor-NO/harejakt-hedalen-10-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Harejakt-Hedalen-10" title="Trollharen: Den var der hele tiden, men vi så den ikke. (Ill.foto: Åsgeir Størdal)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Trollharen: Den var der hele tiden, men vi så den ikke. (Ill.foto: Åsgeir Størdal)</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Litt har(d)e fakta</h3>
<div class="factbox">
<p>I tidligere tider mente man haren kom fra to forskjellige raser: Den alminnelige hare, fjellharen, som blir hvit om vinteren, og sletteharen eller Jær-haren, en sørlig variant som er blågrå om vinteren. </p>
<p>Dette har nok vært mer fargemutasjoner enn ulike raser, men de senere årene har Østlandet fått en ny innflytter, nemlig den svartelistede sørharen (Lepus europaeus).</p>
<p>Sørharen er større med lengre bein og ører. Den har smalere føtter og er også slankere. Tyskerharen som mange kaller den, blir ikke hvit om vinteren. Sørharen foretrekker kulturlandskap og dyrket mark. Den er territorial som skogsharen, og man vet at det forekommer paring med hunnene til skogsharen. Hybridavkommet er forplantningsdyktig, men det er sørhare-egenskapene som overtar dominansen.</p>
<p>Konkurranse i matfatet er ingen konflikt: Sørharen spiser stort sett næring den finner i jordekanter og ved dyrket mark, mens skogsharen beiter i typiske skogsområder. </p>
<p>Som jaktobjekt er sørharen en utfordring: Den tyr ganske raskt til vei og tilbakelegger store avstander både på grus og asfalt. Det er derfor stor fare for at hunden kan bli påkjørt. </p>
<p>Tette poster og skudd så nær uttaket som mulig, er medisinen. Uansett kan sørharen også gi deg store jaktopplevelser!</p>
</div>
</div>


Naturen bruser av glede med bekken som dirrende grunntone. En ivrig harehund trekker i båndet – det er godlukt i grusveien!

Hymne for hare og hund

<p>Jeg rekker ikke mange slurker av uttakerkaffen før bikkja begynner å gi lyd ifra seg. Med jevne mellomrom kommer dype strupelyder fra en gammel hederlig finskstøver som ser det som sin store livsoppgave å jage hare alt hva remmer og tøy kan holde. Kanskje en smule laus, det vil si at han har lett for å skravle litt vel optimistisk i vei og det i god tid før haren er på beina. Men når jaktinteressen er så intens, så er det simpelthen umulig å la være å støyte når foten lukter så besnærende opphissende mellom hvitrima tørrkvist og flekkevis med hardsnø.</p><p>En kort glimt av den ivrige kroppen mellom et røfte med sidrumpa skjørtegraner gir bud om at uttaket er svært nær forestående, halen står ende til værs omtrent som en antikvarisk hjulvisp. Og da drøyer det sjelden lenge før uttaket er et faktum.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056415/2020-jeger/harejakt-2017-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DOT!: Ihuga harejegere teller sjelden vellykkede dager i antall felte harer, men det er da noe spesielt med en snøhvit hare felt etter en god los.</div></p><p>Et jublende beskrik skingrer hest og triumferende i storskogen og bærer tydelig bud om at hunden har sett haren når den fant det tryggest å forlate setet. Denne haren satt i kanten av Badstumyra, ned mot Svartebekk, omtrent på samme sted som flere ganger tidligere i høst.  Det er ganske pussig hvor «hjemmekjær» haren kan være i det området den bruker å oppholde seg. Og oppfører den seg normalt, skal den ifølge programmet først gjøre en sving ned mot Haukefoss, før den vil følge skogsbilveien et stykke. Deretter skal den krysse parkeringsplassen ved Lamannsmyr for så å gjøre en større runde rundt Kabrettakollen.</p><blockquote><p>«Generelt har de fleste harehunder problemer når det er en værkombinasjon med relativt sterk kulde og rim på bakken.»</p></blockquote><p>Men jeg har ikke tenkt å la den ture såpass vidløftig denne gangen! En rask springmarsj løser opp en morgenstiv og høstslapp kontorkropp. Her gjelder det å komme seg på post for å passe overgangen ved Lamannsmyr.  Få strakser senere er jeg på plass på stolsekken, med god oversikt over partiet ned mot Øyevannsbekken. Med hagla i høy beredsskap vandrer hvileløse øyne fra side til side under luebremmen. Nå kan bare pus komme, så skal det bli moro!</p><p>Men nei da, pus kommer selvfølgelig ikke her i dag. Til en forandring bestemmer den seg for å besøke åsryggen på Glanern. Sakte toner losen ut ut i feil retning, mens jeg begir meg inn på grublerier over harens uransakelige veivalg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056441/2020-jeger/harejakt-2017-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">AVHOPP: For å riste av seg en jagende hund, hopper haren ofte noen meter tilbake i sitt eget spor, før en gjør et laangt hopp ut til en av sidene.</div></p><a></a><h3>SITT I RO!</h3><p>Slik som i dette tilfellet, hvor losen drar seg utenfor hørehold, er det fristende å loffe etter for om mulig få kontakt med drevet igjen. Nettopp dette er kanskje mange harejegeres største dødsynd. </p><p>De har ganske enkelt ikke fred nok i kroppen til å holde seg i ro, når losen ikke lenger er å høre. Rastløse, oppjaga og påvirket av hverdagslivets stress, må det skje noe hele tida. Noen trasker fra post til post, prater og ler mens blå tobakksrøyk kverver tjukk i skogen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056462/2020-jeger/harejakt-2017-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VEIPOSTEN: Ikke sjelden har haren lett for å følge en skogsbilvei og da er det ofte lurt å finne seg en strategisk post her.</div></p><p>En skal huske på at haren har velutviklet hørsel og reagerer umiddelbart på bevegelser i terrenget. Og selv om luktesansen ikke kan måle seg med hørselen, har den vanligvis små problemer med å reagere på jegere av ovennevnte sortering!</p><blockquote><p>«Harejakt er i utgangspunktet først og fremst synonymt med den vakre losen!»</p></blockquote><p>Derfor anbefales følgende råd til hyperaktive jegersjeler; hold deg i ro på stolsekken til du blir paddeflat der du vanligvis er høyest når du plukker blåbær. Ikke prøv å overgå et middels stort symøte i munnbruk og putt gjerne pipa i sekkelomma til etter doten.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056473/2020-jeger/harejakt-2017-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Du skal også vite at i varmt og fuktig vær har haren lettere for å slippe hunden innpå seg enn i kaldt og klart vær. Generelt medfører dette at haren ligger til dels mye lengre foran hunden enn under sistnevnte forhold, noe vi ikke minst må ta hensyn til under posteringen. Når det gjelder selve postvalget, er det fortrinnsvis i ukjent terreng dette kan by på utfordringer. I heimereviret pleier som regel godpostene å peke seg klart ut, faste steder hvor haren før eller siden alltid kommer.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056481/2020-jeger/harejakt-2017-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>LOSEN - JAKTAS YPPERSTE VESEN</h3><p>Området rundt uttaket bruker også å være en god post, det er få langører som i løpet av losen ikke vil en tur innom akkurat stedet den satt da det hele braket løs. Skogsharen pleier å ha en forkjærlighet for myrkanter og kjerr, ikke minst der to eller flere stier, traktorsleper og skogsbilveier krysses. </p><p>Jo flere slike transportårer som krysses, jo bedre. Med dette i tankene tusler jeg opp mot krysset under Kaldmoesetra. Det finnes knapt det sted her inne på Vestskauen hvor flere harepuser har tatt farvel med dagslyset for godt!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056510/2020-jeger/harejakt-2017-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SAMJAG: Her er det to dunkere som har prestert en fin los og blitt belønnet med en felling.</div></p><p>Aker igjen ei heller sårsitti rompe til rette på stolsekken. Harejakt er i utgangspunktet først og fremst synonymt med denne vakre losen. Det er jo selve losen som er denne jaktformens ypperste vesen og kanskje det mest artige med hele harejakta. En innbitt harejager nyter å høre losen bølge hit og dit, stadig skiftninger i losføring og målbruk hos hunden. Alt sammen utgjør viktige aspekter av totalopplevelsen og det som får jegerblodet til å bruse. </p><p>Vær og føreforhold skifter vanligvis temmelig mye i løpet av høsten, og har selvfølgelig betydelig innvirkning på jaktas forløp. Noen harehunder er bedre til å ta ut på snø enn på barmark, mens andre igjen er bedre til å jage på bar bakke. Lauvfallet er ei vanskelig tid, hvor det mange ganger kan virke som om det ikke finnes harefot i skauen. Og hvis en da skulle være så heldig å få ut en hare, ender det som oftest bare med tull og tap, gang på gang.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056568/2020-jeger/harejakt-2017-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">INGEN VET....: Haren har en sjelden evne til å gjøre det vanskelig for en hund å følge den; det kreves god nese og stor jaktlyst hos støveren.</div></p><a></a><h3>HVA VAR DET JEG SA?</h3><p>Generelt har de fleste harehunder problemer når det er en værkombinasjon med relativt sterk kulde og rim på bakken. Høye lufttemperaturer med lav luftfuktighet og kald bakke er heller ikke særlig gunstig. Men vær og vind, temperatur og føreforhold kan vi heldigvis ikke gjøre stort med. Hvis du ikke vil sitte hjemme på uværsdager, ja da er det bare å ta det som det kommer!  Derfor er det i grunnen ikke noe særlig vits i å gruble for mye over hvordan jaktforholdene for bikkja til enhver tid måtte være. Bikkjas atferd avslører ganske snart hvordan vitringsforholdene er likevel.</p><p>Langt om lenge hører jeg omsider ljomen av bikkjeglam idet losen endelig snur. Trolig har pus vært helt inne ved Skogssetra, før den har snudd hjemover igjen. Jeg velger å sitte i det øverste krysset, der haren har fire muligheter til å overraske meg. Både oppover og nedover veien er det god oversikt og den løpsglade firfotingen bør være mulig å få på skuddhold. I den velbrukte Sauerhagla ligger to Rottweil stjernebretta pappatroner, hagl nummer 4 klare til å aksjonere på kortvarsel.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056641/2020-jeger/harejakt-2017-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KOMPISJAKT: En harejaktdag sammen med en god kamerat og en god hund er som balsam for sjelen i en ellers stressende hverdag.</div></p><p>Brått og uforvarende blir det plutselig og svært overraskende tap oppe på Kjennsmyr, snaue to hundre meter i fra posten her jeg sitter og tviholder på hagla. Men bikkja gir seg ikke, hu puster og peser, jobber iherdig og systematisk. Etter snaue 20 minutter med ringing og oppnøsting av harens fantestreker, må den på beina igjen. Men neimen om den vil ned til meg nå heller!</p><p>Haren drar rett ut kollen på nordsida av setra, og tar strake veien over setervollen, før den krysser bilveien i nedkant av parkeringsplassen ved Lamannsmyr. Selvfølgelig på akkurat passende haglehold fra mitt første postvalg!</p><p>Når losen på nytt forsvinner innover mot Kabrettakollen, rusler jeg ned og får bekreftet nøyaktig hvor jaget gikk. Ferske sporstempler etter hund og hare midt i traktorslepas bløte myrjord peker nese til en rimelig slukøret, bedrevitende artikkelforfatter. At jeg aldri kan lære meg å sitte i ro på hareposten!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056660/2020-jeger/harejakt-2017-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Harejakt</h3>
<div class="factbox">
<p>Harejakt kan finne sted over hele landet fra 10. september til 28./29. februar. Unntak er Finnmark og Troms fylker, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke; der jakta skjer fra 10. september tom. 15. mars. </p>
<p>Harejakt med støver er den eldste sportsjakten i Norge. Tradisjonelt er det på Sør- og Østlandet og i Trøndelag det drives mest harejakt. Harejakt passer godt for nye jegere og det er mange steder muligheter for tilgang på harejakt. </p>
<p>Det mest vanlige er å jakt med hund, men det går an å prøve seg på støkkjakt, da fortrinnsvis på sporsnø. Midt på høsten, når haren har skiftet pels og det veksler mellom snø og barmark, kan man lykkes godt uten hund.</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611056708/2020-jeger/harejakt-2017-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GOD JOBBET: Det er langt mellom de virkelige gode harehundene, og det krever som regel mye jobb å få fram en dyktig hund. Her en finskstøver som duger bra!</div></p>


Haren kan være et lunefullt og uberegnelig vilt, og harejaktas absolutt 1. bud er at du aldri forlater en god post! Men hva er egentlig en god harepost?

NOEN VET HVOR PUS HOPPER

<p>Det var med en ikke så reint liten porsjon ydmykhet jeg stilte til jakt i disse skoger. Her oste det av historisk sus. Det hadde vært noen jegere her før oss, om man kan si det på den måten… Kjente størrelser som Kong Haakon, kronprins Olav og Ankerfamilien på Rød Herregård i Halden, hadde hatt sine jaktsammenkomster her. Og vi glemmer selvfølgelig ikke jegeren og polfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen, Fridtjof Nansen. Til orientering til de av dere som ikke har oppdatert egen info om denne bolde herre, så nevnes kort at han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig. </p><p>Følelsen av å hoppe litt etter Wirkola kunne faktisk føles på – og det gjorde godt! Sammen med tre meget drevne harajegere og skogsfolk fra Aremark skulle denne dagen bli et eneste stort eventyr. At bikkja skulle sette nye rekorder ante vi lite om, men det gjorde den! Haldenstøveren Ludo gjorde ikke skam på arven.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607598830/2020-jeger/harejakt-halden-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SIKKERHET: Ja, skyter du denne karen så har du virkelig et problem med synet…</div></p><a></a><h3>GUTTA BOYS</h3><p>Med på laget var Jens–Vilhelm Johansen, Per Kirkerød og sønnen Ole Ronny Kirkerød. «Dagens hund» var Haldenstøveren Ludo, på solide 9 år. En helt utrolig bra hund som hadde «slanka» mange harepuser gjennom årene! Jens–Vilhelm hadde jobbet i disse skogene i en mannsalder og kjente hver krik og krok – herunder hvor haren hopper..(?) Jøss, slett ikke dårlig! Været var nydelig med silkeføre og passe kaldt. Det ville ikke bli problemer med vitring i dag – noe det heller ikke var dagen før, litt lenger ned i bygda. Da ble det felt en «tyskerhara» for Ludo. </p><p>Kommandoplassen for dagens jakt, eller basen om du vil, ble ved skolestua på Stangebråten. Denne plassen har sin egen historie og her bodde i mange år skogsoriginalen Ludvig Ørnelund. Denne mannen hadde mange unike særtrekk. Foruten å være kjentmann for Kong Haakon, kronprins Olav, Fridtjof Nansen og Ninni Roll Anker med flere når det skulle guides under jakt, hadde han også en meget livlig fantasi. Han kunne fortelle historier som ville gjort selveste baron von Münchausen  noe brydd, og det sier ikke så reint lite. Med denne rammen rund jakta kunne ikke dette slå feil. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607598840/2020-jeger/harejakt-halden-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TRIUMF: «6-timersharan» har endelig møtt sine overmenn!</div></p><a></a><h3>6 TIMER MED LOS</h3><p>Ole Ronny kan snart skimtes som en diffus skygge der han forsvinner inn i storskogen på sørsiden av den store eika og blir borte. Per rusler opp mot Lundanehøyda og Jens-Vilhelm og jeg skal passe på bakken opp fra «beverhytta». – Her kommer pus titt og ofte, så her kan det fort smelle. Jeg nikker bekreftende og tar en siste sjekk på kameraet – Her skal intet gå åt skogen!</p><p>Ludo finner fort fot og det hele kan begynne. Utrolig bra jobbing på foten resulterer snart i pus på beina, og en fantastisk los serveres spente jegere. Og la meg si dette med en gang: Makan til kjør skal man leite lenge etter! Tett innpå 6 timer med los gjør noe med barkede harejegere! Aldri tidligere hadde noen av gutta opplevd maken! Må si jeg ved flere anledninger ble nesten litt svett av all spenningen som lå i lufta. Men denne haren, som må sies å være av den meget snille typen, hadde utrolig mye flaks denne dagen også. Flere ganger var det på håret at den ble felt, men på mirakuløst vis klarte den å velge sikker kurs. Imponerende! Vi hadde orkesterplass og inntok raskt bålplassen da hare og hund dro ut på små signingsferder. Det tura gjennom hele Lundanehøyda og gjennom «Latterhølet» og ut til «Gryta.» Helt utrolig! Til tider hørte vi en noe frustrert «hundefører» på radioen som ikke kunne skjønne hvem det var som styrte harepus i sikkerhet, gang på gang. Per humret godt ved flere anledninger og koste seg stort over hundearbeidet, noe også vi andre gjorde. Jeg kødder ikke, men 6 timer med los gjør noe med hørselen – eller evnen til ikke å oppleve skogens ro… Jada!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607598850/2020-jeger/harejakt-halden-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BÅLING: Det sosiale med jakt er utrolig viktig, også for gutta i Ankerfjella.</div></p><a></a><h3>HAR DERE SETT PUS?</h3><p>Under en av signingsferdene til Ludo og harepus satt undertegnede, Per og Jens–Vilhelm ved bålet og nøt en kopp med kaffe, da en litt merkelig lyd brøt stillheten – Hva var det? Joda, med grasiøse bevegelser kom det en nett og liten skiløper oppetter skogsbilveien, med retning oss bolde jegere. Med elegante bevegelser svingte skiløperen av veien og med to saftige skøytetak stod hun – ja, det var en hun – ved bålet. –Hei, har dere sett pus?! Joda, det hadde vi og snart ble det servert kaffe til skiløperen som nøt både varmen fra bålet og losen som kunne høres i det fjerne. Ved en anledning ble det beordret fullstendig ro da losen var faretruende nær – men ei heller denne gang fikk vi inn skudd! Var det noen som sa trollhare?</p><p>Men snart var kaffepausen over for skiløperen, som viste seg å være selveste skogeieren, Inger Johanne Anker-Rasch Gabrielsen. Utrolig koselig og hyggelig skogeier. Nesten med det samme hun forsvant ut av bildet kom losen inn på nytt. Nå hadde den tatt en real runde. Jens-Vilhelm titter på GPS-en og konstaterer at den faktisk har vært en runde nedenom «Nansen-furua» før den nå faktisk holder stø kurs mot gapahuken, der Ole Ronny er. Det har nå gått snaue 6 timer og vi har egentlig ikke enset at tiden har gått så fort!...</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607598853/2020-jeger/harejakt-halden-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HALDEN OG STØVER:: Her burde det ikke være noen tvil.</div></p><a></a><h3>DOT   </h3><p>Det låter bra og Ludo har god kontakt. Ole Ronny har brukt tiden godt og har forflyttet seg til stedet der han mener pus </p><p>trolig vil dukke opp. Ingen garantier, men han er denne gangen sterk i troen! Og, gjør harepus det, ja, da vil den faktisk passere meg også! Jeg står med kameraet klart og ser i losrettningen da den plutselig kommer - WOW! Raskt opp med kamera og klikk, klikk! Med fortsatt lette bein, som er utrolig etter alle timene, vinkler den plutselig av og hopper inn i skogkanten. </p><p>Men til alt hell så fortsetter den parallelt og videre opp til Ole Ronny. Ludo kommer inn med sitt fantastiske mål og utreder et lite tap i avhoppet før den like raskt fortsetter etter harepus. Tikk, takk – Bang! Skuddet er dempet men forteller tydelig sitt. «6-timersharan» hadde endelig gått tom får fluktveier. Folkens, her er det bare å ta av seg hatten! Etter dette ble det gruppebilde og enda mere kaffe. Undertegnede vil på vegne av JEGER takke for en fantastisk dag i Ankerfjellas dype skoger. </p>


En magisk stilhet lå over tretoppene og landskapet. Snart skulle en Haldenstøver gjøre det beste den likte – jage hare til solnedgang og sende toner fra Ankerfjella helt ned til Halden sentrum! Dette var dagen vi skulle jakte i historisk skog med bygdas egen hunderase – Ankerstøveren!

Historisk sus i harefot

<p>Jeg har tidligere hatt mine runder i Aremarks skoger i Østfold på harejakt, men det er så langt tilbake i tid som på tidlig 90-tall. </p><p>Den gang med drevere på jakt etter rådyr, noe det var godt med. Når jeg en stille kveld slår på tråden til Steinar Frorud fra Hobøl, med spørsmål om mulighet til å bli med på harejakt, kommer svaret kjapt og kontant: Ja, bare bli med!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539203/2020-jeger/harejakt-i-aremark-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GODT DRIV: Vakkert som i et postkort kommer Vilma i sporet til harepus.</div></p><a></a><h3>Vær og vind</h3><p>Det står januar 2016 på kalenderen, og det er minus 25 kuldegrader ute! Dette er første jaktdag i undertegnedes felttog i harepusens rike. Når den siste reportasjedagen avsluttes, fortsatt i januar, er det pluss 5!? Ærre mulig? Ja, alt er mulig på jakt i Haremark! </p><p>Første morgen starter med en meget lang kaffepause! Gradestokken kryper 10 grader opp. Nå er det ”bare” minus 15. Yes, kommer det unisont fra gutta boys. Nå kan bikkja slippes uten helserisiko. Tre timer på overtid og Vilma er atter en fri hund… Undertegnede og Steinar skal dekke «krysset» opp til hyttefeltet og mot gården. Vi har også ansvar for veien ned mot «myra», like ved Campingen. Her vil det garantert komme hare om Vilma får vitring i kulda. Fredrik blir igjen oppe ved hyttefeltet og har jobben med å slippe bikkja. Det hele kan begynne, og vi håper alle på besøk av en spesiell hare, nemlig selveste «Tyskerharan!»</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/harejakt/naar-tre-hunder-faar-los-samtidig' target='_blank'>Når tre hunder får los på hare samtidig</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539215/2020-jeger/harejakt-i-aremark-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SMART “PUS”: Kom, så og forsvant.</div></p><a></a><h3>Road Runner  </h3><p>Kulda kjennes godt i kroppen der vi står og gjør oss klare til dagens store begivenhet. Det er ingen hemmelighet at det har kommet sørhare inn i fylket de senere årene, og den er da heller ikke ønsket hjertelig velkommen med rød løper og klingende fanfarer. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539221/2020-jeger/harejakt-i-aremark-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Det har ikke blitt skutt sørhare på eiendommen tidligere, så nå er vi alle gira på å bryte den barrieren. Der! Vilma har uttak og skogen fylles med vakker musikk. Steinar titter på meg og nikker med et smil om munnen, og så kommer jaggu «Tyskærn», allerede! Hjelpe meg… Jeg rekker å rette kameraet opp mot noe brunt i veien og klemmer av, men for sent. Bang! En sky av snø og en brun skygge forsvinner inn i grantetta og blir borte. Wow! Er det slik det foregår? Kort tid etterpå kommer Vilma jagende inn på skuddplassen og den første sørharen kan hankes ut av skogluggen. Det blir utdelt High Five og historisk bilde blir knipsa av jeger og hund. Etter nytt slipp, som bærer preg av dårlig vitring, kobler vi bikkja og innvilger tid for båling. 15 kalde gjør noe med hund og mann. Resten av dagen nyter store menn små grillpølser fra store steikepanner, og snart skal kulda gi seg, ifølge «Meteorolygen»..?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539225/2020-jeger/harejakt-i-aremark-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Postkort og harelos</h3><p>For et vær! Sola skinner, det er minus 8 og 20 cm med herlig hvit løs snø – og harespor i fleng! Det kan rett og slett ikke bli bedre. Nå mangler det bare los og harepus på «film». Etter obligatorisk kaffe hos Fredrik reiser vi ut til den gamle veiskrapa, som er en dødelig post! Fredrik bekler denne og sender oss ned til «Lyckliga gatan» som trolig er hakket bedre. Midt i mellom begge postene slipper Steinar Vilma og showet kan begynne, og for et show det blir!</p><p>Det første Vilma gjør er å finne spor av «gulpus», den type pus som egentlig ikke finnes «her på gården», før hun fortsetter søket etter vår pus. Klokka tikker opp mot 20 minutter og Vilma har gått mesteparten av tiden i fot. Peileren forteller usminket om hva «damen» driver med og når foten plutselig, som et lynnedslag fra klar himmel, blir århundrets beskrik, ja, da fryser årene til is! Jeg må ærlig innrømme, og nå er det nok noen der ute som fjerner meg fra «Tøffe Tom – lista», for jeg er jo tross alt en drevermann, med rådyr som nummer én, men: Sporarbeidet denne harehunden presterer er rett og slett imponerende. </p><p>Harepus er full av fantestreker og hopper av og på både her og der med lange runder i bakspor, for så å fortsette som en utspekulert labyrintdesigner. Stakkars hund! Men på tross av dette retter hun opp og jager haren ut på lange søndagsturer i det herlige vinterværet. Makan! Det spraker i jaktradioen, og Fredrik melder at haren plutselig kom på veien, men kastet seg i sikkerhet i siste sekund! </p><p>– Følg med gutter, for den er snart på vei opp Lyckliga gatan!</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/tid-for-trening' target='_blank'>Tid for trening av hunden</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539237/2020-jeger/harejakt-i-aremark-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ÅNDENES MAKT: Det skjedde mye rart i disse skoger, men noen av åndene fikk vi lurt med oss hjem…</div></p><a></a><h3>Harefall</h3><p>Dæven, jeg har reine bukkeangsten! Det har nå loset i snaue tre timer og endelig skal jeg snart møte selveste harepus, håper jeg? Losen vinkler nede ved «Bråtane» og nå kan Steinar se at den er i veien med kurs rett mot oss! – Arne, gjør deg klar, for nå kommer den! Wow, rask sjekk av innstillinger og jeg er klar! Tikk, takk. Pulsen slår i takt med klokka og blikket er rettet mot svingen nederst i bakken. </p><p>Yes, der kommer den jaggu, blåharan! Det hele er nesten som i en drøm. 150 meter knappes fort inn. Vi er blitt enige om at den skal slippes så nære som mulig, og når den stopper blir det «takk for sist». Nå må jeg fyre løs med kamera, for Bennelien til Steinar har en jobb å gjøre! Under hele etappen har jeg fotografert og nå er det tid for de siste eksponeringene. Haren stopper, og harejegere vet hva det betyr – Tid for ny kurs! Bang! Salven slår inn i haren som har rukket å vende, men til ingen  nytte, den dør i smellen. </p><p>Etter dette er det «samling i bånn, gutter» som Ole Reistad sa i OL i St. Moritz i 1928… Nå har vi brun og blå hare, men hva med å gjøre et forsøk på den hvite, når vi først er i gang? Neste tur blir ikke mindre spennende.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539251/2020-jeger/harejakt-i-aremark-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">A-LAGET: Fra venstre: Fredrik Peterson, Vilma og Steinar Frorud.</div></p><a></a><h3>Harens svar på Houdini</h3><p>Først en værbeskrivelse. Fra full vinter med respektive 25 og 8 minus de foregående jaktdagene, til pluss 5 grader på denne siste tur. Makaløst! Følelsen av å ha jaktet gjennom flere årstider på kun én måned er ikke en helt fremmed tanke for gutta boys. Nå er det dårlig skiføre, for å si det på den måten…</p><p>Det må innrømmes at vi har gjort et tidligere forsøk på den hvite haren, men uten hell. Uansett så resulterte den turen i en ny blåhare, etter fabelaktig los med alle kriterier som skal til for å klassifisere losen som perfekt.</p><p>Greia var at fotografens ønsker om spektakulære bilder, som dessverre feilet totalt, resulterte i denne harens død, som egentlig ikke stod på programmet. Undertegnede beklager dette, men er nå klar som gjedda i sivet! Hvit hare i «høstterreng» kan bli spektakulært, om vi har hellet med oss!?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539265/2020-jeger/harejakt-i-aremark-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VEIS ENDE: Hit, men ikke lenger. Vilma sjekker status og sender fotografen et olmt blikk.</div></p><p>Samme postrekke som sist gang, men Vilma slippes denne gangen mellom hyttefeltet og heimen til Fredrik, ned mot Stora Le. Det var sett en hvit hare her for kun få timer siden så valget er enkelt. Endelig skal vi klare «The Grand Slam», tre varianter av harepus i samme måned, på samme sted – Herlige Mosviken i Haremark! Ti minutter med fot og så braker det løs! Herlige Vilma, vi elsker deg! </p><p>En time med hornmusikk og haren vinkler kontrollert opp mot Fredrik. – Måtte det være den hvite haren Arne! Jeg nikker og kan ikke være mer enig. Så, rett før losen skal hoppe ut i veien og åpenbare seg, vinkler den og drar rett tilbake, nå med kurs Tolsby! Etter kort tid opphører også losen og skogen blir tyst som i Aremark bibliotek… Hm? Steinar finner Vilma søkende i veien ned til Fredrik, men intet spor av harepus. </p><p>Mens han driver utredning av denne harens svar på Houdini kommer en dame ruslende fra intet, med en ryggsekk på ryggen. – Er det den hvite haren dere leter etter, spør hun? </p><p>Jo, det stemmer da det, sier Steinar, og damen svarer: - Jaja, da får dere ha lykke til, «vi» fortsetter videre. Ha det bra. Man kan si og tro hva man vil, men disse dagene i Mosvikens skoger, har vært helt magiske! </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/rypejakt/paa-riflejakt-etter-rype' target='_blank'>På riflejakt etter rype</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539293/2020-jeger/harejakt-i-aremark-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SCHWEIZER LAUFHUND: Vilma - vakker som bare det og av beste merke.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Schwizerstøver</h3>
<div class="factbox">
<p>Schwizerstøver er en av fire støvere i gruppen Sveitsiske støvere. Rasen stammer fra Sveits og skal ha opprinnelse tilbake til ca. 400 e.Kr. På tysk lyder den navnet Schweizer laufhund.</p>
<p>Schweizerstøver-folket i Norge har gjennomgående hatt den holdning at man ikke ønsket en for stor hund, for eksempel ikke like stor som Hamilton.- og Finskstøver. Avlen i Norge og Norden har således i stor grad foregått uavhengig av Sveits. Slik har hunder i Norden eksteriørmessig sett fjernet seg noe fra arten i Sveits. I 1993 ble rasestandarden revidert, og Norden fikk nå samme standard som Sveits. Høydemålet er endret og er min. 49 cm. og maks. 59 cm. for hannhunder og to cm. lavere for tisper.</p>
<p>Vår Vilma er 3, 5 år, ung i gamet, men meget lovende. Hun er allerede Jakt Champion(N JCH) og vant DM 2015 i Østfold, som gjorde at hun kvalifiserte direkte til NM. Her klarte hun en hederlig 4 plass! Vilma er en «ærlig» hund som ikke støyter i fot og tap. Sammen med et meget bra søk, godt mål og super nese blir dagene i hareskogen aldri kjedelige med en Schweizerstøver som Vilma.</p>
<p><em>Kilde: Rasehund.no</em></p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608539311/2020-jeger/harejakt-i-aremark-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STILLEBEN: Nesten som et maleri av oppstilt død, men like fullt virkelighet.</div></p>


En Schweizerstøver med navn Vilma gir oss tidenes harejakt i et østfoldsk eldorado. Fire turer i eventyrlig natur med vær fra - 25 til pluss 5. Her utfordres harehund og jegere til det ytterste.

Harejakt

Når tre hunder får los samtidig

Hymne for hare og hund

NOEN VET HVOR PUS HOPPER

Historisk sus i harefot

Harejakt i Aremark

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt