Sola sleiker horisonten i sør, der snødekte fjell reiser seg skrått opp ifra havet. Det er korte dager nå på vinteren, og været er røft og ustabilt. Skal det bli god fangst, må man med andre ord være effektiv.
HAREJAKT: Ultratypisk hareterreng på Vannøya: Småkupert og steinete.
Lesetid: 7 minutter
Det hamrer lett på de blafrende teltdukene da vekkerklokka skriker til oss at det er morgen. Jeg vrir hodet ut av soveposen, men ser ingen ting. Bare et mørkt intet i den svarte natta. Er klokka virkelig seks allerede? Kanskje jeg skulle sove litt til?
Så rister jeg fristelsen bort, stikker armene ut og famler meg fram til brenneren. Jeg gir flaska noen ekstra pump, slipper ut litt væske og stryker av en fyrstikk. «Poff!» sier det, og så er det plutselig lyst som dagen.
Når kaffen og risengrynsgrøten er ferdig mekket, gir jeg Mira ett dytt i siden. Hun som enda ligger og snorker i den gode og varme soveposen.
HAVET: Vannøya ligger langt ute i havet, og er for mange seilere siste stopp for Svalbard.
Grålysningsjakt
Samtidig som skytelyset så vidt er ankommet, er vi ute med sekk og hagle. Det har sluddet så smått i hele natt, og elingene skal gå gjennom hele dagen. Men på tross av hustrige forhold, er det enkelt å bedømme sporenes alder: Jo mindre snøslaps i avtrykkene, desto ferskere er dem.
Vi innser imidlertid at vi ironisk nok er litt vel tidlig ute. Haren er nattaktiv, og tilbringer så godt som hele den lyse dagen hvilende på sitt leie. Men nå i grålysningen er den visst ikke helt ferdig med nattens sysler. Vi ser flere som piler forbi, og de få som allerede har «avspasert», er i overkant lette på foten. Litt utpå formiddagen derimot, da de har funnet seg ordentlig til rette, trykker dem mye hardere.
Fem kjappe
Vannøya ligger i Nord-Troms, i Karlsøy kommune.
Nærmeste by er Tromsø, og for å komme seg hit må man ta ferge fra Hansnes på Ringvassøya.
Det er mulig å jakte rype og hare, samt sjøfugl som skarv og gjess. All skogsfugl er fredet.
Øya er for det meste delt opp i grunneierelag, og jaktkort fås kjøpt på inatur.no eller den lokale Matkroken i Vannareid. Noen områder er det ikke organisert jakt.
Det finnes ikke rødrev på øya, noe som gjør at harebestanden blir stor med få fiender.
Lovende start
Den har sitt leie der både skjul og le er å oppdrive, og ikke nødvendigvis midt i matfatet. Under berg og mellom steiner, og i tette kratt trives den. Stundom kan den likevel, om været er godt, sitte godt synlig på en haug med god oversikt.
Vi har tatt med oss ski, men finner fort ut at det fortsatt er fjellstøvler som gjelder. Parallelt går vi bortover lia, et stykke over veien og husrekka langs sjøen. Terrenget er steinete og småkupert, med åpent landskap noen hundre meter oppover. Over det finnes et bredt bjørkebelte, som igjen ender i vierkratt rett før snaufjellet.
– Pang, pang, lyder det plutselig.
Der om litt, ser jeg Mira løfte opp noe hvitt og langøret et stykke nedenom. Da var det endelig i gang.
BIFANGST: Vi feller også en håndfull ryper, selv om det er harer vi primært går etter.
Over-under
Det er ikke tilfeldig at vi går som vi gjør, parallelt over og under hverandre. Haren har det nemlig med å sette av gårde beint oppover. og jo brattere det er, desto sikrere er denne vanen. Det er ikke så rart heller, da den er utstyrt med noen bakbein som få andre dyr kan hamle opp med.
I enkelte terrengtyper kan du utnytte dette til det fulle. Som der markante bekkedaler går i bratte far nedover, eller der du har lange sammenhengende berg som en kan følge. I første tilfelle posterer en skytter øverst i søkket, mens den andre går igjennom mens han tramper og herjer. I det andre tilfellet går den ene jegeren oppå, mens den andre går under og et lite stykke bak.
Slik er det at jeg hører Mira rope. Jeg kan ikke se henne, men jeg skjønner hva som skjer. Så jeg stopper stille opp og venter. Drøye halvminuttet senere ser jeg haren komme dansende, rolig og bedagelig, uviten om faren som lurer. Da den er på tjue meters hold, plystrer jeg. Harepus stopper opp og spisser ørene, før det sekundet etter smeller fra børsa.
FANGST: Undertegnede med en godt voksen vinterhare.
En annen åpenbar årsak til at vi går sånn er selvsagt sporsnøen. Mer snø utover vinteren, betyr også færre gjemmeplasser, da nedsnødde steinurer og buskas, «utsletter» huler og hull.
Er du på øyer med mye hare, og kanskje på steder hvor det er sparsomt med skog, blir enhver ting som skiller seg ut, et potensielt dagleie. Under en hytte eller i et sammenrast hus, det eneste krattet i hundre meters omkrets, eller en skavl eller stein som stikker opp av snøen.
KORTE DAGER: Sola sleiker horisonten i sør, men selv om dagene er korte kan man likevel gjøre god fangst.
Blodspor
Jeg er på tur ned noen bakker, da en hare spretter ut fra et berg. Jeg slenger opp børsa, men bommer på begge skuddene. Og når jeg kommer bort til der hvor haren sprang, er det blod i snøen.
– Det var da som f...
Jeg har imidlertid god tro på å finne den igjen.
En skadet hare springer som regel ikke så langt, men finner et hull å forsvinne ned i. Stundom stivner den også før den kommer så langt, og går man etter sporene kan man finne den sittende i halvsvime.
Min forfølgelse blir lettere sagt enn gjort, for haren legger ruta innom kratt der det er fult av andre tråkk. Flere ganger må jeg undersøke nøye før jeg finner en liten blodflekk eller halting som vitner om riktig dyr.
Omsider leder de fram til et hull, samtidig som Mira kommer til unnsetning. Så setter vi i gang med å grave. Før vi vet ordet av det, spretter haren ut i det fri. Mira kaster seg over den, men den kommer seg på mirakuløst vis løs.
I sekundene som utspiller seg, får jeg atter fatt på hagla, og når skuddet går av blir haren liggende urørlig på snøen. Det er aldri artig å skadeskyte, men likevel godt når man endelig får tak i den.
JAKT: Haren er skutt og er klar til å vommes.
Spor som røper
I det virvar av stier som oppstår over natta, kan det være vrient å se sporet som leder til harens leie. Spesielt utpå dagen når ingenting lenger er ferskt. Da kan det være lurt å studere sporenes mønster, istedenfor det enkelte avtrykk. Haren hopper nemlig forskjellig, avhengig av hva den har i tankene.
Korte hopp som går i hist og i pist, skal man ikke bry seg mye om. De leder som regel bare til en vilkårlig beiteplass. På den andre siden har man kjempelange hopp over stokk og stein, som er typiske fluktspor fra et støkket dyr.
Halvlange målrettede hopp derimot, tyder på at haren har en bestemt idé i tankene, og beveger seg fra A til B. Går de i tillegg imot slike typiske dagleieplasser som før berettet om, er sjansen stor for at den nettopp er der. Stundom prøver den å forvirre eventuelle forfølgere, og legger ruta innom sine gamle stier. Ofte tar den også noen juksehopp ut til sidene før den legger seg ned. Finner du slike «blindveier» er det bare å ha hagla klar, for da er haren aldri langt unna.
VOMMING: Haren må forsiktig vommes umiddelbart etter den er skutt, for å unngå at skadet innmat setter smak på kjøttet.
Heit kveld
Etter som dagen har svunnet, har jaktmetodene vært variert. Vi har gått tilfeldig på viltet og sporet dem opp, støkket de på hverandre og sneket oss innpå. En håndfull ryper har det også blitt, selv om det er harer vi primært går etter.
Jeg følger et fluktspor som går langsetter lia. Det svinger nedover mot et område vi har vært før, og jeg kan ikke se at det fortsetter på den andre siden. Hagla er klar, og jeg flakker med blikket for å ikke overse noe. Plutselig hopper den ut fra to steiner bak meg. Jeg snur meg raskt, og er heldig med skuddet.
Da jeg er nesten nede med veien for å avslutte, hører jeg Mira få inn en fulltreffer.
– Det er fult av dem her, hører jeg henne rope, noe som får meg til å slippe både sekk og fangst, og løpe opp for en siste økt.
Der ser jeg Mira skremme ut enda en, og mens jeg fikler med patroner, kommer den løpende rett forbi meg. Jeg rekker ikke å bli ferdig til å skyte. Men det gjør lite, for bak neste haug stiller enda en hare seg opp, og blir et lett bytte på tampen.
Det smaker godt, for neste dag blir heller ganske mislykket. I høljende regn og hard kuling, trosser vi været og blir søkkende våte. Vilt ser vi ikke snurten av, og vi konkluderer med at de nok har mer vett enn oss på en dag som denne. Lunt og varmt ligger de vel i en krøll, dypt der under en stein i ura.
Av og til hviler en forbannelse over jegeren, der viltet er som sunket i jorda og alle skudd blir bom. Noen få ganger er det motsatt, der jegeren må vokte seg for ikke å fråtse i overflod. Bli med på eventyrlig harejakt der værguder og villmarksguder øser om kapp av sin rikdom.
Vinterjakta på rype varer ut februar i Sør-Norge. Flere fjellstyrer slipper til jegere som ønsker seg noen flotte dager i vinterfjellet.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
