Harejakt med bismak

Så lenge det har bodd mennesker i Norge, har haren vært blant det vanligste jaktbare småviltet. Men jakta kunne bli meget utfordrende og lykkes man, måtte jegeren tenke seg om både én og to ganger før byttet ble med hjem.

Sist oppdatert 29. september 2023 kl 09.19
Reddhare: I folkeeventyrene lærer vi haren å kjenne som en troskyldig skapning som blir plaget av de andre dyrene, derav «reddhare».
Reddhare: I folkeeventyrene lærer vi haren å kjenne som en troskyldig skapning som blir plaget av de andre dyrene, derav «reddhare».

Det var lite kontakt mellom bygdene. Erfaringsgrunnlaget kunne være tynt og konklusjonene kunne variere avhengig av både tid og sted. Men noe gikk likevel igjen.

Dødssynd: I mange harejaktmiljøer er det nærmest en dødssynd å skyte haren. Til og med i 2023.
Dødssynd: I mange harejaktmiljøer er det nærmest en dødssynd å skyte haren. Til og med i 2023.
Dame sikter med rifle
Les også

Forheksede trollharer

Mange jegere opplever i løpet av høsten å bli lurt gang på gang av hva de antar er den samme haren. Dette ga god grobunn for de utallige sagnene om trollharen: En hare med overnaturlige evner som kun lot seg skyte med sølvkuler.

Utviklingen av begrepet «trollhare» fikk nok først og fremst grobunn i forbindelse med hekseforfølgelsen på 1600-tallet, da det ble en utbredt oppfatning at mennesker kunne forvandles til harer og omvendt. Det finnes et utall beretninger om heksebrenninger hvor folk hadde sett en hare sprette ut av bålet. Dette var omskapte trollkjerringer eller hekser. Å skyte slike dyr kunne ende med forferdelse – om det i det hele tatt lot seg gjøre. 

Å bruke all verdens list og lempe for å skyte «den umulige» haren var kanskje ikke så lurt? Men harejakt var mer enn jakt på trollharer:

Fleip eller fakta? Var det en sammenheng mellom hareskår og harens kløftede overleppe? Isolerte bygder ga grobunn for mang en rask slutning. Ting vi ofte kan smile av i dag, var tidligere den største alvor.
Fleip eller fakta? Var det en sammenheng mellom hareskår og harens kløftede overleppe? Isolerte bygder ga grobunn for mang en rask slutning. Ting vi ofte kan smile av i dag, var tidligere den største alvor.

LES OGSÅ: Slik fungerer harejakt med drivende hund

Frykten for hareskår

Frem til 1500-tallet ble haren sett på som et lykkedyr. Forandringen kom trolig fordi legevitenskapen på den tiden satte hareskår i forbindelse med harens kløftede overleppe: Presten H.J. Wilse skriver i «Seljords beskrivelse» fra 1786 at hvis moren får «se haren i Munden» vil barnet få «Skar eller kløft i Læben».

Bare å se snuten av haren skulle være farlig. Derfor våget ikke jegeren å vende hjem til en svanger kone med en skutt hare uten først å fjerne snuten. Så sent som i begynnelsen av 1980-årene var det vanlig at viltforretningene i Tromsø opprettholdt denne tradisjonen ved å tre poser over hodet på harer som lå i disken!

test av kaliber til rifle
Les også
Heksejakt: Det var alminnelig overtro at harer som søkte til husene, måtte være forvandlede hekser.
Heksejakt: Det var alminnelig overtro at harer som søkte til husene, måtte være forvandlede hekser.

Men det stoppet ikke der. I legebøker fra 1600-1700 tallet blir det ofte beskrevet at kvinnene kunne føde vanskapte barn om de bare så en hare - død eller levende - under svangerskapet. 

Blant annet beskrives det i en berettelse om en gravid kvinne fra Bøherad i Telemark. En dag gikk hun til skogs for å finne ved. Plutselig så hun en hare som kom byksende. Hun kvakk til og tok seg over kjeften med høyre hånd. «Jøssu namn», sa hun og tok seg deretter bak. Da ungen ble født hadde den en «jåså-flekk» bak. 

LES OGSÅ: Slik jakter du hare uten hund

Værtegn: En hare som lå på åpen mark om vinteren varslet en regntung sommer.
Værtegn: En hare som lå på åpen mark om vinteren varslet en regntung sommer.

Fortid og nåtid

Som et lite apropos til dagens harejakt: Da er det kanskje ikke så merkelig at harejakta på ett punkt skiller seg fra alle andre jaktformer her i landet: Når haren kommer på posten er det mange steder en uskreven regel som sier at haren: Den skal IKKE skytes – i alle fall ikke før minst et par-tre runder!

HAGLE: Hvilken hagle skal du gå for? Foto: Kristoffer Kippernes.
Les også
Publisert 27. september 2023 kl 22.35
Sist oppdatert 29. september 2023 kl 09.19
annonse
Relaterte artikler

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen