60 år med harejakt og støvere

– Jeg kjøpte ei motorsag for mange år siden. Med på kjøpet fulgte et frimerkestort og brettbart sitteunderlag. Det holder i massevis på hareposten.  

Apropos sekker: Jaktsekken til harejegeren inneholder kun en 60 år gammel selvgjort trekopp, svartkjele og kaffeboks med fyrstikker under lokket, får vi opplyst.    

– Jeg nører vanligvis opp en varme. Det er viktig å være tålmodig. Hvis det skulle bli et langvarig tap, må hunden få tid til å utrede – og jeg til å drikke kaffe.     

Harejegeren fra Voss forteller at han slavisk følger to prinsipper i skogen: Han skal alltid stå parat når losen klinger, og så skal han aldri stå med nesa i GPS-en når haren turer forbi.       

Uforskammet pigg

Vi følger ekvipasjen Langeland og Furukollens Piia (3) – alias Saimi – en klar og vindstille desembermorgen. Fra en skogsbilveg bærer det rakt oppover ei bestemt li, der jakta vil foregå på barmark.   

77-åringen har leid dette private hareterrenget i et halvt århundre. Alderen hans tatt i betraktning, synes mannen uforskammet pigg der han danser oppover lia og lirer av seg den ene anekdoten etter den andre fra et langt harejaktliv.  

På vei mot slippstedet, ei lita myr der det så å si alltid finnes morgenfot, tar ei røy plutselig til vingene. Sigurd er som vanlig et stort smil:  

– Det pågår intensiv mårfangst i området, og skogsfuglbestanden har derfor tatt seg opp siste årene.     

Vossingen forteller at han kjøpte sin første harehund, en dunker, av naboen allerede i 1966.

Himmelhøy i hatten 

De første årene jaktet tenåringen kun i skogene hjemme, oppunder Hanguren. Den første felte haren sitter fremdeles fastspikret i hukommelsen, selv om begivenheten skjedde for hele 60 år siden.   

– Jeg husker det som om det var i går. Jeg var himmelhøy i hatten – min første hund og min første hare. 

Den gang som nå, var harejaktmiljøet på Voss forsvinnende lite. Foruten den allerede nevnte naboen, var det kun Sigurd pluss en sjel til som hadde oppdaget harejaktas gleder.   

Heldigvis for unge lovende, møtte han noen harejaktentusiaster under studietiden. Hver september siden 1973 har gjengen møttes for ei harejaktlanghelg – de siste 40 årene i Valdres. 

Opp gjennom årene har Sigurd eid en dunker, en hygenhund – og sju finsk støvere. Saimi er siste skudd på stammen, visstnok vestlandsbygdas eneste finskstøver.   

Les også

Finsk støver dominerer på jaktprøver

Dag Rune Løvberg (72) er leder i Finskstøverforeningen Norge (FFN). Han forteller om en økende medlemsmasse i raseforeningen.  

Upåklagelig harebestand

– Hvorfor endte du opp med akkurat finsk støver? 

– Da jeg skulle skaffe meg ny harehund, var det tilfeldigvis mest tilgang på finskstøverkull. Min første finskstøver kjøpte jeg i Byrkjelo. Saimi hentet jeg i Risberget på Finnskogen, forteller han.  

Vi er framme på myra: Saimi tar ut hare knappe ti minutter etter slippet. Vanligvis vil en hvit hare på barmark sitte i tette plantefelt med skjul over seg. Denne sitter i krattskogen, kanskje under ei bjørkerot. 

Sigurd benytter anledningen til å skryte av både terrenget og harebestanden. Terrenget består av blandings- og planteskog av ulik alder, igjen grodde stølsvoller og krattskog. Et variert og godt harehabitat, fremhever han. 

– De «dårlige» årene her er likevel jevnt gode hareår, men enkelte år slår revepredasjon negativt ut for harebestanden.  

Teamjakt 

Losen stryker nedover lia; krysser skogsbilvegen med retning mot noen gamle inngjerdede slåttemarker. Riktignok hører vi losen innimellom, men det ender til slutt med dødtap.  

– Haren smetter enkelt igjennom gjerdet, mens hunden blir stående og lure på hvor i all verden det ble av haren, ler Sigurd. 

På spørsmål om hva som appellerer med jaktformen, er ikke mannen vond å be. Han snakker om at jaktopplevelsen handler om å være i skogen og ha god kontakt med hunden, samt at alle hundedyr samarbeider når de jakter. 

– Jeg føler Saimi forventer av meg at vi skal samarbeide som et team. Det er en veldig fascinerende tanke, men jeg jakter aleine og er definitivt ingen kjøttjeger, understreker han.   

På samme vis som leder av Finskstøverforeningen Norge, Dag Rune Løvberg (se egen sak), starter også vossingen med å prege valpen så snart den har blitt husvarm.   

Ingen fasitsvar

På Voss starter Sigurd jaktsesongen 1. oktober ovenfor barskoggrensa, slik at hjortejegerne får jakte i fred nede i skogen. Fra 1. november og ut februar foregår harejakta i granskogområdene. 

– Jeg reiser til skogs med Saimi et par ganger i uka. Veiposter er ofte mye brukt, men jeg velger i stedet å være ute i skogen sammen med hunden.  

Sigurd forteller at unghunder gjerne søker rundt ham i nærområdet. Etter hvert som unghundene blir eldre, vil de søke lenger ut. Harene turer på bestemte plasser og vil gjerne følge drag i terrenget, uten at Sigurd vil være med på at det finnes fasitsvar.  

– Noen ganger bærer losen langt av gårde over hamrer og hauger, andre ganger turer haren innenfor et lite avgrenset område. Voksne harer vil normalt sett gå en runde, mens unge harer går svært korte turer tidlig i jakta.  

Finstuderer losen

Selv om Sigurd sier han aldri blir klok på når losen vil sitte godt i, så nevner han moderat fuktighet som gode vitringsforhold. Er det skareføre, holder ekvipasjen seg like godt hjemme. 

Da er det dårlig vittring og vondt for hundepotene, men kommer det litt nysnø stiller saken seg annerledes.    

Sigurd tilbrakte store deler av arbeidskarrieren på Kartverket Vestland i Bergen. Mannen har fremdeles kartinteresse: Etter hver los laster han inn dataene på et orienteringskart og får det opp på PC-en. Slik sitter han om kveldene og finstuderer losens gang. 

Om han vil anbefale jaktformen til andre? 

– Hvis du liker hunder og å være ute i skogen, er jaktformen den fineste som finnes, smiler Sigurd Langeland. 

LES OGSÅ

Finskstøveren Affi – en lydig jaktmaskin

TS-Affi leverer stabilt gode haredrev i skogen for de to eierne sine, så bra at han vant NM 2022 for støvere. I tillegg kommer han stort sett når han blir kalt på i skogen, ikke verst for en finskstøver full av jaktlyst. 

Min jakthund: Endelig suksess med haldenstøver

Nesten 50 år etter han skaffet seg sin første haldenstøver lyktes det for Tore Bekkedal. Nå har han endelig en haldenstøver av championmateriale.

Hvorfor kom ikke haren?

Harelosen forsvinner i det fjerne og du følger etter. Det blir gåing fra post til post, prating og latter med jaktkompiser. Til slutt finner du igjen losen, men ser ikke snurten av haren. Hvorfor ikke?

R-Selma serverer haren

Ringreven Trond Revhaug har fått frem mange gode harehunder og jaktchampioner. JEGER hadde orkesterplass da hamiltonstøveren R-Selma jaget hare i fjellskogen på Snåsa. 

Harejakt med schweizerstøver

En schweizerstøver med navn Vilma gir oss tidenes harejakt i et østfoldsk eldorado. Fire turer i eventyrlig natur med vær fra - 25 til pluss 5. Her utfordres harehund og jegere til det ytterste.