Blågrått lys svever i skyggene mens morgenen tar tak innover skogen. Rim glitrer rundt en langbeint hund som gløder varmt idet den passerer ei solstripe mellom granene. Med ivrig piskende hale følger den et usynlig spor fra i natt.
Ved et bål i veikanten stirrer to gubber taust på svartkjelen som ryker i utkant av glørne. Den ene løfter kjelen for å fylle trekoppen, idet lange gaul skjærer over lia. Den andre mumler: «Nå er’n pus på beina, ja». Karene smiler i skjeggstubbene – før stillheten igjen senker seg rundt bålet.
Åtte timer senere: En støver lunter i mørket langs grøftekanten. Den glefser i seg ei brødskive før den fornøyd krøller seg sammen i bilen. I bagasjerommet ligger to hagler som ikke har sett dagslys.
Slik ser mange for seg harejakt; ikke særlig fengende for yngre jegere som fores med action og jaktscener i sosiale medier. Men harejakt kan by på spenning og sosialt samvær i bøtter og spann, samt mye lærdom og kunnskap om bruk av jakthund.
Langbeinte harehunder: Selv om andre hunderaser også kan jage hare, er det først og fremst støvere som brukes til denne jakta. (Ill.foto: Åsgeir Størdal)
Harens skrekk fra Dokka
Kenneth Kirkerud fra Dokka er yngre enn harejegere flest, men holder av høsten til harejakta. Han ble bitt av basillen i Aurskog Høland, og har to støvere.
– En kar tok med meg på harejakt mens jeg bodde der, og da var det gjort. Jeg har hatt egne hunder i seks år nå, og de er ungene mine, humrer han.
Les også: Slik fungerer harejakt med drivende hund
Kenneth går motstrøms når det gjelder harehunder: Her er det ingen spesiell favorittrase. Gammelhunden Pan er en haldenstøver som han tok over som 4-åring, mens ungtispa Cera er finskstøver.
– De norske rasene er jo rødlista. Kanskje skulle vi harejegere hatt mer fokus på å redde dem, framfor å diskutere hvilke raser som er best?
Kenneths fasinasjon for harejakt ligger i alle faktorene som påvirker hundearbeidet:
– Haren er et vanskelig dyr å jakte, og finner på mye rart. Mye må stemme; temperatur på bakken kontra lufttemperatur, føre og alt annet som avgjør vitringen. Hundene er individer og har varierende dagsform. Det er hele blandingen som gjør harejakta så fasinerende, sier Kenneth engasjert.
Familehunder: Kenneth Kirkerud har et nært forhold til hundene sine. (Foto: Joar Søhoel)
Hund hele året
For Kenneth er det uaktuelt å la hundene stå i hundegården mellom jaktsesongene. Hundene er med uansett om det er fisketurer, skiturer, skauturer, sosialt samvær – ja, omtrent alt Kenneth gjør året rundt.
Guide: Lær deg å finne gode hareposter
– Det gir god kontakt og trygge hunder. En trygg hund har det godt og en hund som har det godt er i balanse mentalt. En mentalt stabil hund har et overskudd som gjør den motivert til å jobbe i skogen.
Kenneth bruker stadig ordet «saklig» når han snakker om hund:
– Jeg har respekt for dem, bryr meg om dem og behandler dem saklig. Jeg behøver aldri skrike til dem.
Han mener hundene ikke bør slippes ned for mye i form mellom sesongene. Derfor trenes de jevnlig: Om sommeren går det i svømming og sykling, samt styrketrening: På de daglige lufteturene drar hundene ofte en kjetting etter seg som økt belastning for å bidra til styrke muskler og ledd.
Veihare: Haren løper ofte langs veier for å riste av seg hunden.
Kom deg til skogs
Ved sesongstart er motiverende opplevelser viktig for hunden, og det gjelder uansett alder. Kenneth bruker derfor tid på å finne plasser der det er hare, slik at terrenget er kartlagt idet båndtvangen oppheves.
– På slike steder skal du slippe først, uansett om du har unghund eller gammel hund, mener han.
De som har vært med Kenneth på jakt, vet at stolsekken ikke slites i utrengsmål. Han «sitter ikke bikkja lei» ved et bål, men blir med ut for å følge med på hvordan hunden jobber.
Guide: Ingen hund? Slik jakter du hare uten
– Det lærer jeg mye av selv også, i stedet for å sitte ved bålet og tro. I tillegg støtter jeg hunden mentalt, og kan felle raskt når hunden jobber godt.
– En harejeger som mener man kan skyte hare?
– Hehe, ja visst, flirer han. – Den første haren for Cera skjøt jeg etter 15 minutters los! Spesielt for unghunder er det lurt å skyte. Den får uttelling, men minst like viktig er hva hunden leser av kroppsspråket ditt: Harefall etter los er jo den ultimate bekreftelsen på at «ja, dette skal vi gjøre!» Riktignok sier jaktprøvereglene at hunden skal jage i 120 minutter, men loser blir det nok av uansett, mener Kenneth.
Haregadd: Haren følger ofte de samme rutene og kan løpe opp igjen i sine egne spor flere ganger.
Fant igjen jakta etter fotball
En annen ivrig harejeger er Moa Kristina Eriksson. Hun begynte jaktkarrieren sammen med foreldrene som jaktet fugl, elg og hare. Etter å ha satset på fotball i en del år, tok hun jegerprøven i 2015.
– Jeg liker ikke å sitte rolig lenge av gangen, så jeg ville ha egen hund fremfor å sitte på post. På det tidspunktet hadde jeg ingen planer om å stille på jaktprøver, så det ble en blanding av luzerner- og finskstøver. Dermed ble jeg bitt av harejaktbasillen for alvor: Harejakta er sosial, men krevende. Jeg lærer mye av andre jegere og får hjelp av dem, forteller hun.
For harejakt er mer enn å slippe hunden, for så å vente på haren. Det kan Moa Kristina skrive under på.
– Harejakt er mer krevende enn folk tror. Det er lettere å jakte elg eller rådyr som du enkelt ser eller hører. Haren er nærmest et usynlig dyr: Du vet den er i skogen, men den gjør lite av seg, iallfall fram til snøen kommer, med mindre du finner ei møkk-kule eller to. Hunden er derfor det beste hjelpemiddelet vi har, forklarer Moa Kristina.
«Selvsagt skyter jeg hare! Den første haren for Cera skjøt jeg etter 15 minutters los. Spesielt for unghunden er det lurt å skyte. Den får uttelling, men minst like viktig er hva hunden leser av kroppsspråket ditt: Harefall etter los er jo den ultimate bekreftelsen på at dette gjør vi sammen!»
Ivrig harejeger: Kenneth Kirkerud egner nær sagt all sin fritid til harejakt og hundene sine.
Ingen rasefantast
Det er tilfeldig at Moa Kristina har endt opp med finskstøver nå, for i familien er det hamilton fra før.
– Det viktigste var å få en renraset hund, som gir mulighet til å delta på jaktprøver. Fordelen med finsk støver er at det er stor avlsbase og gode sjanser for å få en dugelig jakthund. Ennå er hunden min bare en unghund, så denne høsten blir spennende!
Les også: Harejakt med haldenstøver
For å lykkes med en hund, må du være tålmodig. Moa Kristina tilstår at det har blitt litt «tilsnakk» fra stefar på akkurat det punktet.
– Jeg er nok litt for utålmodig. Men jeg er veldig nøye på å vente der unghunden gikk fra meg. Slik blir den trygg på å finne meg igjen langs baksporene sine. Jeg arbeider turnus, noe som gir mulighet for mye tid i skogen med hunden. Der er det viktig å støtte den, men jeg følger ikke etter og hjelper den hele tiden.
Bredt avlsmateriale: Moa Kristina Eriksson har selv finskstøver, men er ingen rasefantast ifølge seg selv. (Foto: Privat)
Først los, så pang
Selvsagt skal hunden være i los før man skyter, men for unghunden skyter Moa Kristina tidlig. Da får den en bekreftelse på at det den holder på med er riktig og en ønsket aktivitet. Det gjelder også den ferske jegeren og hundeeieren:
– Det første jeg vil anbefale en blivende harejeger, er å komme i kontakt med harejegere og bli en del av et godt jegermiljø. De kan fortelle deg hvor du får tak i gode valper. I tillegg får du mange råd fra erfarne harejegere når du deltar på jakt:
– Det er utrolig mye kunnskap samlet blant gamle harejegere, og de er mer enn villige til å dele. Det er mange moment som du må få beskrevet der og da for å forstå riktig; hvordan vitringen endrer seg gjennom dagen, hvor er det best å stå på post, og hvilke terrengavsnitt som haren typisk foretrekker. Og ikke minst lærer du deg å være tålmodig! ler Moa Kristina.
Dagene der alt stemmer: Harejakt er ikke så lett som mange tror, ifølge Moa Kristina, men innimellom lykkes man. (Foto: Privat)
Harejakt fra L til P
Ingen vet hvor haren hopper, og harealfabetet kan da også tyde på en noe uryddig hverdag:
L - «løs på drevet, halsende hund»: Harejakt med hund drives med dette, altså raser som er avlet for å løpe fritt og halse (bjeffer) så lenge de kjenner sterk nok lukt av haren.
S – søk: For å finne spor, må hunden ut i søk og finne plasser der det lukter hare.
N – nøste: Der begynner hundens møysommelige jobb med å nøste opp i sporstrengene som haren har satt under beite eller forflytting. Dette krever luktesans, erfaring og tålmodighet hos hunden.
U – uttak: Når hunden kommer så tett innpå at haren finner det påkrevd å flykte fra skjulestedet, får vi et uttak, gjerne i form av et beskrik.
B – beskrik: Hvis hunden ser eller lukter haren sterkt nok, kan den sparsomme støtingen på fot går over til et langt skrik eller gaul – såkalt beskrik.
T – turer: Under flukten går haren i runder og sløyfer, og vi sier at den «turer». Da forsøker haren å stelle i stand trøbbel for forfølgeren.
A – avhopp: Haren kan løpe tilbake i sporene sine for så å hoppe til siden, et såkalt avhopp. Den kan følge veier der luktstrengen raskere forsvinner, eller krype inn i steinrøyser.
T – tap: Harens triks-arsenal er utømmelig. Da kan hunden få det som heter tap; at den mister det ferske sporet og slutter å lose. Men nå må du som hundefører ha tålmodighet og la hunden få jobbe i fred: Brått knekker den koden og får nytt uttak.
P – post: Haren har gjerne faste stier og skjulesteder som brukes flittig under losen. Der bør du som jegeren sitte på post og være klar når haren kommer, enten for å felle haren, eller for å la deg fasinere av harens utrolige påfunn.
