<p>Spor fra og observasjoner av ulv registreres hvert år mellom 1. oktober og 31. mars. Hensikten er å gi både myndigheter og publikum en oppdatering på hvor mye ulv som er i landet. </p><p>Fram til 15. mars har det blitt observert mellom 106 og 108 ulver i Norge. 57 av ulvene oppholder seg bare i Norge, mens 43-45 oppholder seg i grenserevir mot Sverige. </p><p>6 av ulvene som er registrert, har usikker grensestatus. Det betyr at Rovdata hittil ikke har konkludert med om ulvene er helnorske eller norsk-svenske. Dette blir trolig klart i løpet av april, mens den endelige rapporten over den norsk-svenske ulvebestanden kommer i juni.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/jakt-i-sverige-gir-langsom-bjoernevekst-i-norge' target='_self'>Det vil ta årevis å nå bestandsmålet for bjørn på grunn av svensk jakt</a></p><p>Og spørsmålet om nasjonalitet blir viktig sett opp imot bestandsmålet for ulv vi har i Norge.</p><p>Bestandsmålet etter rovviltforliket fra 2011 er 4-6 ynglinger i ulvesonen i året. Minimum tre av disse ynglingene må være helnorske. Vinterens registrering viser at ulvebestanden nå potensielt ligger på det dobbelte av bestandsmålet.</p><p>Fram til 15. mars var det funnet valpekull i de fem helnorske revirene Hornmoen, Kynna, Bograngen, Mangen og Aurskog. I tillegg er det påvist kull i de seks grenserevirene Varåa, Ulvåa, Juvberget, Kockohonka, Kymmen og Rømskog.</p><p>– Det gjenstår fortsatt å avklare grensestatus for Boksjøreviret, der det også ble født valper i 2020, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåkinga hos Høgskolen i Innlandet til <a href='https://rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/5155/Over-100-ulver-p-229-vist-s-229-langt-i-vinter.aspx' target='_self'>rovdata.no</a>.</p><p>Av de registrerte 106-108 ulvene, er 24 ulver felt under årets lisensjakt i Norge. Dyrene er fra revirene i Kynna og <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/ulv-skutt-i-aurskog-reviret' target='_self'>Aurskog</a>, som begge ble tatt under årets lisensjakt, samt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skal-forsoeke-aa-felle-ulv-i-vestland' target='_self'>skadefelling i Vestland</a>. </p><p>Det er Statens naturoppsyn (SNO) som leder feltarbeidet. </p><p>Jan Huseklepp Wilberg er fagansvarlig for <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt' target='_self'>ulv</a> i SNO. Han forklarer at det alltid er litt usikkerhet knyttet til det nøyaktige antallet registrerte ulv. </p><p>– Registreringen som sådann vil jeg si fungerer ganske bra, men dette er alltid minimumstall. Totaltallet kan ligge litt høyere på grunn av at vi ikke klarer å fange opp alle individer via DNA, sier han. </p><p>Huseklepp Wilberg forteller også svenskene har vesentlig høyere bestandsmål enn Norge, og at det ble felt rundt 50 ulver under årets lisensjakt på svensk side av grensen.</p><p>– Ved forrige opptelling var ulvebestanden i Sverige et godt stykke over målet. Derfor ble det under årets lisensjakt vedtatt en større kvote i de ulike länene i Sverige, sier Huseklepp Wilberg. </p><a></a><h4>Slik kan du bidra</h4><p>Du kan selv være med og dele observasjoner, spor eller sportegn av gaupe, jerv, ulv og brunbjørn i Det skandinaviske rapportsystemet for store rovdyr, Skanobs. </p><p>Før starten av registreringssesongen kunne leder i Rovdata Jonas Kindberg fortelle at de <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/del-rovdyrspor-i-scandobs' target='_self'>hadde gjort store forbedringer</a> i ytelsen til verktøyet.</p><p>Du kan bruke Skanobs både via <a href='https://skandobs.no/' target='_self'>internett</a> eller som app for <a href='https://apps.apple.com/us/app/skandobs-touch/id488869682?ls=1' target='_self'>iOS</a> og <a href='https://play.google.com/store/apps/details?id=com.gw.rovdata' target='_self'>Android</a>.</p>


Registreringssesongen for ulv nærmer seg slutten. Hittil er opptil 108 ulv registrert totalt, over halvparten av rovdyrene kun i Norge.

Har registrert over 100 ulv i Norge

<p>Lisensjakt på jerv foregår fra 10. september til 15. februar året etter. Miljødirektoratet melder om rekordstort uttak av jerv denne sesongen med 74 felte dyr av en kvote på 143.</p><p>Men i Surnadal reagerer jervejegere på at Statens Naturoppsyn tok i bruk helikopter for jakte jerv mens den ordinære lisensjakta fortsatt foregikk. </p><p>– De kunne jo ventet til etter 15. februar, så hadde de fått skutt jerven uansett. Det føles veldig demotiverende for oss jervejegere som bruker mye fritid på å få jerven til å komme på åte, sier Ånde Næss Aune fra Surnadal. </p><p>Her finner du JEGERs råd for <a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt/hva-skal-til-for-aa-lykkes' target='_self'>å lykkes med åtejakt på jerv</a>.</p><a></a><h4>Oppgitt</h4><p>Han representerer flere jervejegere som er oppgitt over at SNO bruker helikopter for å skyte jerv mens jegerne har hatt dyr gående på åte.</p><p>– Jerven har ikke en sjanse når den blir jaktet på med helikopter. Vi forstår selvsagt at bøndene er bekymret for at jerven skal ta sau. Men det er ikke noe sau i skogen nå. Jeg skjønner ikke hvorfor SNO fikk lov å gjøre dette før jakta var ferdig, sier Næss Aune. </p><p>Han referer til en tispe som ble skutt 28. januar. </p><p>– Forvaltningsmyndighetene kunne fort spart en del penger på å vente. Hadde vi felt jerven på vanlig vis, hadde SNO ikke trengt å bruke helikopter, sier han. </p><p>Ifølge Næss Aune er det flere av jervejegerne som nå gir seg. </p><p>– Vi mister lysten på å drive med dette alle sammen. Det er demotiverende, særlig fordi vi opplever at vi har hatt en god dialog med sauebøndene og SNO tidligere, sier han.</p><p>Vi har tidligere vært med <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/aatejakt-paa-jerv' target='_self'>på jervejakt i Surnadal</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sno-jerv-bykle/9059838-1-nor-NO/sno-jerv-bykle-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="SNO jerv bykle" title="Leder i rovviltutvalget for Surnadal og Rindal kommune mener det er nødvendig at SNO kommer på banen i slutten av den ordinære lisensjakta for å sikre mest mulig uttak av jerv før ynglingen. Bildet viser en annen jerv skutt i Bykle. Foto: Miljødirektoratet / SNO" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Leder i rovviltutvalget for Surnadal og Rindal kommune mener det er nødvendig at SNO kommer på banen i slutten av den ordinære lisensjakta for å sikre mest mulig uttak av jerv før ynglingen. Bildet viser en annen jerv skutt i Bykle. Foto: Miljødirektoratet / SNO</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Må se på helheten</h4><p>Oddvar Mikkelsen er beitebruker og leder i rovviltutvalget for Surnadal og Rindal kommune.</p><p>Han forstår at jegere kan oppleve det som frustrerende at SNO tar ut jerv under den ordinære jakta. Men han mener det er viktig å se på helheten.</p><p>– For det første setter vi utrolig stor pris på alle som deltar i lisensjakta, både på jerv og andre rovdyr. Dette er ikke en enkel jaktform, og det gjøres en stor innsats. Likevel må vi se på tallene. Vi klarer sjeldent å ta ut hele kvoten av jerv i et prioritert beiteområde. Det er nødvendig at SNO hjelper til for å fylle så mye som mulig av kvoten, sier han. </p><p>Mikkelsen mener at hiuttak er en krevende, mer kostbar og etisk mer diskutabel måte å forvalte jerv på. </p><p>– Ja, det koster penger å bruke helikopter i tre dager, som her i Trollheimen. Men det koster trolig mindre enn å lønne ansatte i SNO for å drive med hiuttak. Da må tisper bedøves og undersøkes for drektighet. Er tispa drektig, må hiet finnes og valpene drepes før tispa kan skytes. Jeg tror både jegere og mange andre er enige at hiuttak er noe man vil drive med i så liten grad som mulig, sier han.</p><p>Mikkelsen understreker at beslutningen om ta ut inntil to jerv i Trollheimen ble fattet direkte av Miljødirektoratet. Søknaden om ekstraordinært uttak ble først sendt fra Surnadal kommune samme dag som jervetispa ble skutt.  </p><p>Kvota for Møre og Romsdal var på syv dyr. Tre jerv er felt av lisensjegere og én er felt av SNO.</p><p>Anders Magne Ormset er leder i det kommunale fellingslaget i Surnadal. Han bekrefter det Mikkelsen sier.</p><p>– Det kom et ønske fra beitenæringa om å koble inn SNO tidligere for å ta ut mordyr før jerven begynner å yngle. Det var det lokal enighet om i et møte vi hadde i kommunen i november. Men søknaden om ekstraordinært uttak ble ikke sendt fra rovviltutvalget i Surnadal kommune før Miljødirektoratet sentralt allerede hadde besluttet å ta ut jerv i Trollheimen, sier han.</p><p>Ormset er også leder i jaktutvalget i Surnadal JFF.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/antall-jerver-belastet-lisensfellingskvoten/9059816-1-nor-NO/antall-jerver-belastet-lisensfellingskvoten-crop980.png" width="980" height="712"  style="border: 0px;" alt="Jerv lisensfelling kvote" title="Grafen viser døde jerver som er belastet lisensfellingskvoten siste 6 år fordelt på lisensfelling, skadefelling og annen irregulær avgang. Kilde: Miljødirektoratet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grafen viser døde jerver som er belastet lisensfellingskvoten siste 6 år fordelt på lisensfelling, skadefelling og annen irregulær avgang. Kilde: Miljødirektoratet</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Mangler veterinær</h4><p>I tiden fremover vil SNO undersøke kjente jervehi og lete etter nye og overvåke disse. SNO kan få i oppdrag å ta ut flere dyr, enten alene eller hele hi, dersom de får vedtak om ekstraordinært uttak. </p><p>– Ekstraordinære uttak av SNO kan settes i verk for å forhindre skader på husdyr og tamrein. Behovet for slike uttak vurderes fortløpende utover våren, blant annet basert på skadestatistikk og råd fra rovviltnemndene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet <a href='https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/februar-2021/rekordmange-jerver-felt-av-lisensjegere2/' target='_self'>på egne nettsider</a>.</p><p>Som nevnt tidligere, må SNO avklare at det ikke er en tispe som produserer melk før jerven kan avlives for å unngå at mordyr felles fra valper. For å undersøke dette, kreves en immobilisering av dyret ved hjelp av medikamenter. Og medikamentene er det bare en ansvarlig veterinær som kan kjøpe. </p><p>– Vi jobber med å finne en løsning på dette så snart som mulig, men inntil videre vil det ikke være anledning til å gjennomføre uttak av enkeltdyr av jerv. Hiuttak av jerv vil kunne gjennomføres uten krav om immobilisering, sier Hambro.</p><p>Veronica Sahlén er leder for seksjonen for rovvilttiltak i SNO. Hun utdyper hvordan hiuttak kan utføres uten bedøving av tispa. </p><p>– Dersom vi skal gjennomføre hiuttak, må vi sikre at vi har alle ungene under kontroll, før vi gjennomfører avliving. Da avlives valpene først, og deretter kan vi skyte tispa. Hensikten med immobilisering når vi feller enkeltdyr, er å unngå at tispen felles fra valpene sine. Det kan vi sikre ved hiuttak uten å bedøve tispa, sier hun. </p><a></a><h4>Bedre dyrevelferd</h4><p>Anders Brå er saksbehandler i Miljødirektoratet. Han bekrefter at direktoratet på eget initiativ besluttet uttak av jerv i Trollheimen i to omganger i januar i år. Begge ganger med en kvote på 2 jerver, hvorav det ble felt 1 tispe. </p><p>– Dette er et beiteprioritert område, langt fra nærmeste forvaltningsområde for jerv. Vi har hatt forsøk på hiuttak i dette området flere ganger de siste årene. I fjor tok vi ut tre hi. Men hiuttak er noe vi forsøker å unngå så langt som mulig, sier han.</p><p>Brå forteller at SNO ofte avventer å gjøre uttak i et område der de vet det er aktive jervejegere. </p><p>– Men akkurat i denne konkrete saken var det viktig for oss å få tatt ut tispa før hun gikk til yngling, da vi mener det er bedre dyrevelferd. Vi ønsker å unngå hiuttak om vi kan. Vi valgte å gå inn i slutten av lisensfellingsperioden fordi sjansen for å felle tispe da er større enn etter 15. februar, sier han.</p><a></a><h4>Rovdyrjakt</h4><p>Her finner du vår dekning av <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt' target='_self'>rovdyrjakt</a>. Visste du at du kan dele sportegn eller observasjoner i appen <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/del-rovdyrspor-i-scandobs' target='_self'>Skandobs</a>?</p><p>Vi har også gode tips til hvordan du <a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt/hva-skal-til-for-aa-lykkes' target='_self'>lykkes med åtejakt på jerv</a>.</p>


Miljødirektoratet melder rekordstort uttak av jerv denne sesongen. Samtidig er jervejegere fra Surnadal oppgitt over at Statens naturoppsyn (SNO) tok ut jerv mens det fortsatt pågikk lisensjakt.

Frustrert over SNO-uttak under jervejakta

<p>I Skandobs (Det skandinaviske rapportsystemet for store rovdyr) kan alle som ønsker det dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn som artene har etterlat seg.</p><p>Så langt er det over 40 000 registrerte brukere i Skandobs i Norge og Sverige, over 28 000 i Sverige og over 11 000 i Norge. Det er siden 1. januar i år delt over 7300 observasjoner til sammen i begge land.</p><p>– Vi har gjort en rekke forbedringer av Skandobs før vinterens overvåkingssesong, som vi håper publikum vil sette pris på. Rapportsystemet har fått betraktelig bedre ytelse og søk. Målsettingen er å gjøre det enklere for de som ønsker å bidra i overvåkingen av artene og økt kunnskap, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.</p><a></a><h3>Raskere og enklere app</h3><p>Det er mulig å dele rovdyrobservasjoner via Skandobs <a href='https://skandobs.no/' target='_self'>på internett</a> eller via app.</p><p>I appen har det blitt en mer oversiktlig presentasjon av observasjoner, forenklet navigasjon mellom sider, bedre bildehåndtering og appen fungerer nå bedre i tilfeller der du ikke har tilgang på internett. Brukerne har også fått mulighet til å redigere og slette egne observasjoner</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/nye-oppdateringer-i-rapporterings-app' target='_blank'>Nye oppdateringer i apporteringsapp</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>SCANDOBS</h3>
<div class="factbox"><p>Alle observasjonene havner i rapportsystemet Skandobs på internett, og her kan du følge med på hvilke observasjoner som andre gjør. Når observasjoner i Skandobs oppfyller visse kriterier, for eksempel er av flere gauper som går i lag innenfor overvåkingssesongen, vil det automatisk sendes et varsel på SMS til SNO i ditt område. Meldinger følges opp i felt der de kan gi relevant informasjon for bestandsovervåkingen eller forvaltningen.</p></div>
</div>


Publikum inviteres til å bidra i overvåkingen av de store rovdyrene over hele landet.

Del rovdyrspor i Skandobs

<p>Rovdata har gått gjennom og kvalitetssikret årets datamateriale fra feltregistreringene over hele landet. Resultatet viser at antall jervekull har holdt seg stabilt de siste årene.</p><p>– Det er registrert henholdsvis 58, 62 og 63 jervekull i landet de tre siste årene. Bestanden har dermed holdt seg over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull, som Stortinget har bestemt, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.</p><p>Ved hjelp av antall jervekull registrert de tre siste årene beregnes det hvor mange voksne dyr det er i bestanden. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerv det er i en bestand for hver tispe som føder valper.</p><p>– I år er det beregnet å være rundt 382 jerv i Norge, og det er en oppgang på 48 individer, sammenlignet med 2019, forklarer Kindberg.</p><p><em>Les også: <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/vil-at-halvparten-av-ulvene-i-norge-skal-skytes' target='_blank'>Vil at halvparten av ulvene i Norge skal skytes</a></em></p><a></a><h3>Størst endring i nord og i Hedmark</h3><p>Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt på fem forvaltningsregioner for jerv i Norge. Hvis man ser på snittet for de tre siste årene, som har betydning for overføring av myndighet til nemdene, så er alle fem rovviltregionene på eller over bestandsmålet.</p><p>–  Det har siden i fjor vært størst endring i rovviltregion 8 og i region 5. Lengst nord, i region 8, har det vært en oppgang på fem kull sammenlignet med i fjor, mens det har vært en nedgang på fire kull i region 5, sier Kindberg.</p><p>Etter vedtak av Miljødirektoratet er det gjennomført hiuttak av ni av de 63 påviste jervekullene i år. Det er skutt fem tisper og 21 valper.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong><a href='https://www.jeger.no/jakthund/derfor-blir-jakthunder-drept-av-ulv' target='_blank'> Derfor blir jakthunder drept av ulv</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Overvåkingen av jerv</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.</li>
<li>Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra <a href='https://www.miljodirektoratet.no/' target='_self'>Miljødirektoratet</a>.</li>
<li>Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.</li>
<li>Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.</li>
<li>Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.</li>
<li>SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre. </li>
<li>DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til <a href='https://www.nina.no/' target='_self'>Norsk institutt for naturforskning (NINA)</a> i Trondheim.</li>
<li>Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.</li>
<li>Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.</li>
</ul></div>
</div>


Det er i vår og sommer registrert 63 kull med jervevalper i Norge, og det er en oppgang på ett kull fra i fjor, melder Rovdata.

63 jervekull påvist i 2020

<p>Rovviltnemndene mener 46 ulver kan tas ut under lisensjakt, 32 av dem i ulvesona. Dette ble bestemt på fellesmøtet for rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold i oktober. Det er et rekordstort antall ulv som skal skytes. I tillegg til de 32 ulvene i ulvesona vedtok nemnda i august å felle 12 ulver utenfor ulvesona.</p><p>Flertallet mener at ulvestammen som nå regnes til å være rundt 80 helnorske dyr, tåler dette uttaket. Mindretallet mener det ikke er grunnlag for et så høyt tall, siden antallet tap av beitedyr til rovdyr har vært rekordlavt de siste to årene, i følge NRK.</p><p>Revirene som er vedtatt tatt ut var Rømskog, Kynna, Aurskog, Hernes og Hornmoen.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jakthund/derfor-blir-jakthunder-drept-av-ulv" target="_blank">Derfor blir jakthunder drept av ulv</a></p><p>Sekretariatet for rovviltnemndene foreslo å ta ut 16 dyr inne i ulvesonen, fordelt på de to revirene Kynna i Hedmark og Aurskog i Viken. Nå blir det 32 ulver som kan felles under jakta, fordelt på de fem revirene.</p><p>Det ble sist vinter registrert 56 helnorske ulver, og 47–50 ulver som lever på grensen mellom Norge og Sverige. Det ble også påvist seks valpekull av ulver, og fem kull i grenserevir. </p><p>Det er et bestandsmål om 4–6 valpekull med ulver i Norge, som Stortinget har satt. Grensekull teller som 0,5, og det var dermed 8,5 kull i Norge i vinter.</p><p>Vedtakene kan klages videre, og de to siste årene har Klima- og miljødepartementet endret på vedtaket fra rovviltnemndene.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jakthund/ulveangrep-mot-hund-vil-endre-elgjakta" target="_blank">Ulveangrep mot hund vil endre elgjakta</a></p>


Rovviltnemndene vil ta ut fem ulveflokker under lisensjakta. Det er dobbelt så mange som ble anbefalt fra det faglige sekretariatet. 

Vil at halvparten av ulvene i Norge skal skytes

<p>Bakgrunnen er at flere sauer og lam er funnet drept i Agder den siste tiden, opplyser viltforvalter ved Fylkesmannen i Agder, Per Ketil Omholt, til Fædrelandsvennen.</p><p>For nesten to uker siden ble fellingstillatelsen utvidet til 24. september. Nå er den forlenget til 1. oktober, og fellingstillatelsen gjelder for disse kommunene:</p><p>Åseral, Bygland, Evje og Hornnes, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal, Kristiansand og Vennesla.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/over-bestandsmaalet' target='_blank'>Les også om ulven som er over bestandmålet</a></em></p><p>Omholt har tidligere presisert at det er kun medlemmer av skadefellingslaget som har anledning til å skyte ulven i kommunene der tillatelsen gjelder. Den vanlige lisensjakten starter først fra 1. desember.</p><p>To sauer ble forrige helg drept av ulv i Åseral. Siden er ytterligere tre lam funnet i Hægebostad. Det er dokumentert at skadene stammer fra ulv, og dette er en av grunnene til at fellingstillatelsen nå blir utvidet. Det er også dokumentert at skadene stammer fra ulv, skriver avisen. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/begrenset-lisensfelling-av-bjoern-i-hoest' target='_blank'>Begrenset lisensfelling av bjørn i høst</a></p>


Fylkesmannen  i Agder har valgt å forlenge fellingstillatelsen på ulv ytterligere en uke, frem til 1. oktober.

Fellingstillatelsen for ulv i Agder forlenget 

<p>– Lisensfelling er et tiltak for å regulere bestanden. Etter en totalvurdering finner vi ikke grunnlag for å åpne for slik felling i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Her er bestanden lavere enn bestandsmålet som Stortinget har fastsatt. Foreløpige tall viser også at skadene på husdyr er redusert, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.</p><p>I rovviltregion 5, Oppland, har rovviltnemnda åpnet for at tre bjørner kan felles.<br>Lisensfellingsperioden starter 21. august og varer til 15. oktober.</p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Økt uttak i Sverige</h4><p>Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge. De siste årene har bestanden ligget godt under målet. Beregninger viser at det i 2019 trolig ble født 7 kull her til lands.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jakttilbud-til-ferske-jegere" target="_blank">Jakttilbud for ferske jegere </a></p><p>Bjørner i Norge finnes i grensetraktene mot Sverige, Finland og Russland.</p><p>Utviklingen i den norske delen av bestanden går svært sakte og påvirkes mye av hva som skjer på svensk side. Sverige, som har estimert bjørnebestanden til å være ca. 2800 dyr, har de siste årene økt uttaket av bjørn.</p><p>Så langt i 2020 er det felt 144 bjørner på skadefelling i Sverige, noe som er et betydelig høyere uttak enn tidligere år. I tillegg har länsstyrelsene åpnet for lisensjakt på 291 bjørner i år, hvorav 100 i Jämtland.</p><p>– Også større uttak på svensk side av grensen ligger bak vår konklusjon om at bestandsregulerende tiltak gjennom lisensfelling ikke er nødvendig i år. Snarere er det et økende behov for å vurdere tiltak som kan bringe bjørnebestanden i Norge nærmere vedtatte bestandsmål, sier Ellen Hambro</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/slik-finner-du-en-hagle-som-passer-deg" target="_blank">Slik finner du ei hagle som passer deg </a></p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Nedgang i skader</h4><p>Antall påviste skader på husdyr som er forårsaket av bjørn, har gått ned siden 2009. En foreløpig oppsummering fra 10. august viser en halvering av bjørneskader på husdyr sammenlignet med i fjor.</p><p>Skadene har vært avgrenset til få områder, og det antas at et lite antall bjørner står bak. To av bjørnene er felt ved skadefelling (i Grong kommune i Trøndelag).</p><p>– Med dagens bestandssituasjon mener Miljødirektoratet at det er mer riktig å vurdere skadefelling av enkeltdyr som tar husdyr, enn lisensfelling som er ment å skulle regulere bestanden, sier Hambro.</p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Rovviltnemnder åpnet for felling</h4><p>Miljødirektoratet har ansvaret for å vurdere lisensfelling fra Trøndelag og nordover, fordi bestanden ligger lavere enn bestandsmålet.</p><p>I Innlandet har rovviltnemndene i Hedmark og Oppland myndighet til å fastsette kvoter; i Hedmark fordi det regionale bestandsmålet for bjørn er nådd, i Oppland fordi det ikke er mål om en bestand av bjørn.</p><p>I rovviltregion 3 (Oppland) fastsatte rovviltnemda 8. mai 2020 en kvote på tre bjørner som Fylkesmannen kunne gi tillatelse til å felle ved eventuelle skader på husdyr i sommer. Vedtaket åpnet for at dyr som eventuelt gjensto på kvoten kunne felles på lisens i høst. Siden ingen dyr ble felt i sommer, er kvoten i lisensfellingen i regionen på tre bjørner.</p><p>I rovviltregion 5 (Hedmark) fastsatte rovviltnemnda 20. april 2020 en kvote på tre bjørner. Siden alle tre er felt, blir det ingen lisenskvote i høst.</p>


Tre bjørner kan felles under lisensfellingen på bjørn denne høsten. Det blir kun åpnet for felling i deler av Innlandet.

Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

<p>Under vinterens overvåkning (1/10-31/3) er det registrert fem norske kull og seks grenseflokker, noe som gir åtte kull etter Stortingets regnemåte. Det norske bestandsmålet er på 4-6 årlige ulvekull. I tillegg er det registrert to nye revirmarkerende par. Med unntak av det ene revir-paret, er alle innafor ulvesonen.</p><p>Ut fra DNA-prøver mener man det er 103-106 ulver i Norge, noe som er en nedgang på ca. 10 prosent fra 115-116 i fjor vinter. 64-66 av ulvene er kun registrert i Norge, mens 39-40 har hatt tilhold på begge sider av grensa. 94 ulike individ er påvist gjennom DNA-analyser av skit, hår, spytt og urin.</p><p>17 ulver er dokumentert døde i overvåkingsperioden. Sia det ble registrert flere døde ulver forrige vinter, er det i år likevel omtrent like mange ulver igjen før årets yngling (86-89 mot 87-88 i fjor).</p>


Ulvestammen er fortsatt langt over bestandsmålet, men Rovdata melder om nedgang både i ulvetall og valpekull sammenligna med i fjor. Da var bestanden på sitt høyeste i moderne tid, med åtte norske ynglinger og fem grenseflokker (teller 50%) – totalt 10,5 kull.

Over bestandsmålet

<p>Snø og måneskinn. Det er i begynnelsen av januar. Gode snøforhold og månelys gjennom et tynt skylag. Stig Are Gulla fra Surnadal sitter på jervpost og venter. Venter optimistisk på at det svarte dyret skal komme mot åta. Slik har han sittet mange netter denne vinteren. Ikke bare netter, men morgener og kvelder, og noen ganger på dagtid også.</p><a></a><h3>GRUNDIG FORBEREDELSE. </h3><p>Han begynte å planlegge vinterens jakt i høst. Fikk låne ei lita hytte for å postere i. Hytta eies av Georg Mossing, en slektning av kona til Stig Are. Både Georg og Stig Are har jaktet og skutt jerv tidligere, så karene har erfaring og vet hva åtejakt på jerv er. </p><p>Det gjelder å gjøre nettene på post så komfortable og behagelige som mulig. Her kan det fyres i ovnen, en god lenestol er plassert med utsikt mot åteplassen. Vinduet kan åpnes lydløst, og på bordet ved vinduet skal rifla med tofot stå klar.</p><p>Åte legges ut ca. 50 meter fra hytta. Det blir oppsatt <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/viltkamera/test-av-viltkamera' target='_blank'>viltkamera</a> for å få informasjon om hva som skjer ved åteplassen. Og det monteres en revevarsler som skal gi signal til jegeren i hytta når det er dyr ved åtet. Men det viser seg snart at revevarsleren ikke fungerer. Det bestilles ny revevarsler, men det er lang bestillingstid og Stig Ara må jakte uten varsler. </p><p>Våpenet er en boltrifle i kal. 6,5 med kikkertsikte 3-12x56 av beste kvalitet med lyspunkt. Ett veldig godt redskap til nattjakt.  </p><p>Det går ikke lang tid før viltkameraet avslører at det er jerv innom åte. Jegeren er optimist. Her skal det skytes jerv!</p><p><a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/63-jervekull-paavist-i-2020' target='_blank'>Les også: 63 jervekull påvist i 2020</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607684346/2020-jeger/jervjakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JERV NR. 2: Noen få netter senere feller jegeren en jerv til, dette er Stig Ares fjerde jerv! En tispe på 9,9 kilo.</div></p><a></a><h3>VANSKELIGE FORHOLD </h3><p>Tidlig på vinteren var det dårlige forhold for åtejakt. Det var barmark og umulig å drive nattjakt. Stig Are jakter kveld og morgen, og noen ganger på dagtid. Jerven er et uberegnelig vesen, og jegeren vet godt at det kan komme jerv på åta midt på dagen, men sjansen er alltid størst på natta.</p><p>En novemberdag skjer det midt på dagen. Jegeren sitter på sin post og en jerv kommer humpende på jervers vis. Stig Are ser dyret som kommer på isen like nedenfor åtet og skyver stille opp vinduet og får jerven i sikte og følger den med børsa, venter at den vil stanse. </p><p><a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/del-rovdyrspor-i-scandobs' target='_blank'>Del dine rovdyrobservajsoner i Scandobs</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607684352/2020-jeger/jervjakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">UBEREGNELIG: Fra vinduet ser Stig Are jerven komme humpende på sitt sedvanlige vis, men dyret stikker raskt avgårde.</div></p><p>Stig Are vil ha et sikkert skudd. Men dyret bykser i samme fart forbi åta. Men der stopper rifleløpet mot vinduskarmen og det er ikke mulig å svinge børsa lenger og jerven er utafor sikte. Da stanser jerven! Men før jegeren får flyttet seg og børsa og tatt nytt sikte er jerven i farten igjen og avstanden øker fort.</p><p>Denne opplevelsen skjedde en av de første gangene han jaktet denne vinteren, og det hadde vel vært for ”lettvint” å skyte jerv etter så få timer på post! Og så midt på dagen! Jervjegere er vant til å vente lenge og bruke mye tid. En jervjeger sa engang at han bruker ca. tusen timer pr. felt jerv!</p><p>Stig Are jakter mye framover mot jul. Det blir mange lange netter og ingen jerv. Når han ikke har varsler som fungerer må han hele tiden være konsentrert og følge med ved åtet. Hadde han hatt varsler i funksjon kunne han slappet av og hvilt, og likevel hatt kontroll med det som skjer på åtet. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607684357/2020-jeger/jervjakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKYTER FRA VINDUET: Vinduet åpnes lydløst og rifla er i stilling.</div></p><a></a><h3>STIGENDE MÅNE</h3><p>I romjula skjer det igjen. Nå når det ikke er jakttid er Stig Are ute på en rekognoseringstur en dag. Han ser jervspor, mye jervspor. Og plutselig møter han jerv på kort hold!</p><p>– En artig opplevelse, var jegerens kommentar.</p><p>Men etter nyttår blir det stigende måne, da kan det bli farlig å være jerv! Denne januardagen kom Stig Are til hytta  i fire-femtida på kvelden. Godt forberedt på ei lang natt på post. Varme i ovnen, det er kaffe på termosen, snus i lomma,  rifla med tofot plassert i stilling på bordet, og jegeren godt plassert i lenestolen. Alt er klart.  </p><p>Timene går. I halv to tida skjer det. Det kommer jerv mot åtet. Fint skytelys og gode forhold. Jerven kommer hoppende fram til åtet, jegeren venter på at dyret skal bli roligere for et sikkert skudd. Men jerven er på åtet bare noen urolige sekunder før den bykser videre. </p><p>Jegeren følger den i <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter' target='_blank'>kikkerten</a> fra hyttevinduet. Ser den drar bortover isen, ser den vimser att og fram to-tre hundre meter unna, så snur jerven og kommer mot åtet igjen. Nå hopper den opp på åtet. Der stanser den i svart silhuett mot snøen, og breisida mot jegeren. Skuddet går. Kula går gjennom bøger og bryst på dyret, som faller livløst i smellen. </p><p>Stig Are går ut og fram til det felte dyret. En glad jeger har felt sin tredje jerv. Han sender en takknemlig tanke til Georg som velvillig lånte bort hytta og hjalp til med å legge til rette  for en vellykket jakt. Det neste er å varsle om felt jerv, en lisensjeger er pliktig til å varsle når er dyr er felt. Så skal dyret kontrolleres av Statens Naturoppsyn. Den felte jerven er en tispe på 9,3 kilo.</p><p>LES OGSÅ:<a href='https://www.jeger.no/jakthund/derfor-blir-jakthunder-drept-av-ulv' target='_blank'> Derfor blir jakthunder drept av ulv</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607684362/2020-jeger/jervjakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ENDELIG JERV: Fornøyd, men trøtt etter våkenetter på post</div></p><a></a><h3>NY JERV! </h3><p>Når en jerv er felt er ett mål nådd. Men Stig Are har ikke tenkt å parkere rifla i våpenskapet resten av vinteren. Han har sett en skabbrev på åtet, men ville ikke forstyrre jervjakta med reveskyting. Nå er det tid for å ta reven. Men Stig Are er også sikker på at det er en hannjerv i område. Det kan skje at den kan komme forbi åtet. Og det er fortsatt et dyr igjen av årets jervkvote.</p><p>Det har gått fire døgn siden han skjøt jerven. Nå tar han en tur for å se om det er spor i område. Vil postere dersom det er revespor. Det er kommet et lite dryss nysnø som avslører om det har vært dyr her siste natta. Før han kommer til hytta ser han et spor. Ferskt jervspor! </p><p>Bestemmer seg med det samme for å bli her i natt. Med kaffe på termosen, og snus i lomma tenner han opp i ovnen og er klar for en ny natt på post. Det er klarvær. Dagen blir til skumring og kveld, og så kommer fullmånen over fjell og skog. En fin og stille vinternatt. </p><p>Klokka blir ett. Da kommer en jerv over isen i måneskinnet. Kommer ikke til åtet, men svinger og løper flere turer over isen. Så kommer den nærmere, stanser nede på isen. Da smeller det. Dyret blir liggende på stedet. Jegeren lader om og er klar for nytt skudd om det er behov. Men jerven ligger livløs på isen. Stig Are har skutt to jerver i løpet av få dager! Dette dreier seg ikke om bare flaks.</p><p>Igjen må han ringe viltforvalteren i fylket og melde fra om skutt jerv. Det er en viltforvalter som blir en smule overrasket når Gulla fra Surnadal igjen er på telefonen nattestid og melder om skutt jerv! Og dermed er årets jervkvote fylt og jervjakta er slutt for denne vinteren. Denne jerven er også ei tispe og veier 9.9 kilo.</p><p><a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/hvilken-kikkert-boer-du-velge-i-skumringen' target='_blank'>Hvilken kikkert bør du velge i skumringen? vi har gode råd til valget.</a></p>


Natt etter natt sitter Stig Are Gulla og venter ved åtet. Jervjegeren må være tålmodig og han må ha tid til å være på sin post. Han må hele tiden være optimist og tro at jerven kommer.

Åtejakt på jerv

<p>Bjørn Nicolaysen fra Sannidal i Nedre Telemark er en av de mest sentrale aktørene i Vestmar &amp; Bamble gaupejaktlag (VBG) som sokner til regionens sone G.</p><p>Han eier også russer støver Anna, en av distriktets beste gaupehunder.</p><p>Før årets jakt var det felt fire gauper for den iherdige tispa. Grunnlaget for en ny sesong var lagt med lange treningsøkter – blant annet med jakt etter rev, mår og sporing etter skogkatten; den store favoritten.</p><p>Sambygdingen Terje Fuglestveit - en av de faste jaktkameratene - har vært med på de grundige forberedelsene. De to spreke karene har opparbeidet seg et godt rennomé som sporere og drivere under jakt etter <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt' target='_self'>så vel gaupe som ulv</a>.</p><p>Begge har vært med på de siste årenes lisensjakt etter gråbein - og innsatsen har bidratt til uttaket som myndighetene har vedtatt!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542560/2020-jeger/gaupejakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GOD PLANLEGGING: God gaupejakt krever grundig planlegging. Her er jegere fra Vestmar &amp;amp; Bamble gaupejaktlag i ferd med legge siste strategi før hunden skal slippes i et område hvor det er lokalisert gaupe.</div></p><p>– For oss så startet årets gaupejakt ved kjøkkenbordet, knegger Bjørn. Værgudene hadde nemlig gitt mannskapet i VBG en skikkelig nesetyver; etter snøfall kom mildvær og regn. Det var elendige sporforhold når startskuddet gikk.</p><p>– Etter halvannet døgn leting i det blinde, følte vi oss ganske sjakk matt! Men en telefon fra jegervenner i Seljord (sone E) snudde brått stemningen! I den indre delen av Telemark var snøforholdene langt mer gunstige. Ei gaupe var ringet og spørsmålet var om vi ville komme oppover med Anna?</p><p>På samme tid var to av jaktkameratene, Hans Roar Moen og Knut Mostøyl fra Dalen som eier den lovende foxhounden Zito - opptatt i liknende ærend i Bøgrend noen mil unna.</p><p>– No problem – om to timer er vi der, var det kontante svaret fra Bjørn og Terje!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542610/2020-jeger/gaupejakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GAUPETERRENG: Ei gaupe slapp seg ned i dette elvejuvet og klatret opp på motsatt side. Utrolig nok presterte russer støveren å følge etter, men gaupa unnslapp i første omgang.</div></p><a></a><h4>Driblet postene</h4><p>Da sannidølingene ankom jaktområdet var de fleste postene allerede utplassert. Etter en kort briefing fra jaktleder Jan Barstad ble Bjørn spurt om han vil ta med Anna inn i gauperingen og slippe sammen med en østsibirsk laika. Terje blir anvist post på baksiden av en bratt åsrygg.</p><p>– Det var mye spor i slippområdet, både gamle og nye. Først tok hundene i vei på ett som ikke var varmt! Etter en del plunder fant de til sist ut av det og Anna fant gaupas dagleie i ei bratt li, forteller Bjørn.</p><p>Han påpeker at russeren passer perfekt i de typer ulendt landskap og krevende terreng hvor gaupejakt i Telemark ofte finner sted.</p><p>– Etter uttaket begynte losen å bukte både innen- og utenfor ringen med skyttere! Flere ganger dukket gaupa opp nær postene, men en rekke tilfeldigheter gjorde at den unnslapp uten å bli påskutt. Enten var vegetasjonen for tett, den ble oppdaget for sent eller fatalt børseklikk som en fortvilet jeger opplevde, knegger hundeeieren.</p><p>Drevet pågikk i nærmere tre timer før gaupa tok kursen ned lia mot Terje Fuglestveit.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542636/2020-jeger/gaupejakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TO GAUPER: Terje Fuglestveit felte to hunngauper I løpet av tre dager. Den først ble for russer støver Anna i Seljord. Tispa og dens eier Bjørn Nicolaysen synes godt fornøyd med innsatsen til kameraten!</div></p><p>- Etter mange krumspring i ulend terreng, hadde katten fått godt forsprang. Jeg hørte ikke losen, men hørte at gaupa peste da den bykset fram 50-60 meter unna. Jeg slapp den inn på 10-15 meters hold og ga den to haglesmell, sier skytteren.</p><p>Dette var Terjes første gaupefelling. Og mange jegere i regionen unnet ham nettopp det! Det er ikke mange som har ofret så mye tid på leting og sporing etter ulv og gaupe som Terje har gjort de fem-seks siste årene.</p><p>Det gikk et kvarters tid før Anna kom byksende inn på arenaen. Gaupe nummer 4 for den langbeinte med russiske aner ble selvfølgelig hedret med ros i lange baner.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542615/2020-jeger/gaupejakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Noen gauper kan opptre som de reneste lystmordere – og dreper langt flere rådyr enn den trenger for å dekke eget matbehov. Dette er et av mange kadaver funnet i kjølvannet av en ”blodtørstig hanne” i Bamble kommune. Den ble senere skutt. (FOTO: LARS INGE POLLAND)</div></p><a></a><h4>Jaktsamarbeid</h4><p>Bjørn Nicolaysen og Terje Fuglestveit er som før nevnt sentrale i virksomheten knyttet til Vestmar &amp; Bamble gaupejaktlag. Mens jaktområdet tidligere ble delt av kommunegrensa, er Bamble fra i år innlemmet i regionens gaupesone G.</p><p>Denne innbefatter også kommunene Kragerø, Drangedal og Nissedal samt deler av Aust-Agder fylke. Rovviltnemnda fattet før årets jaktstart vedtak om jakt på inntil 25 gauper i hele Rovviltregion 2. Det ble satt en begrensning på åtte hunndyr eldre enn ett år.</p><p>I forkant av hver sesong arrangeres det samlinger for medlemmene i de to kommunene. Her planlegges kommende jakt, plotting av oppmøteplasser, samt registrering av hvem som vil bidra med sporing og brøyting før og under jakta.</p><p>Medlemmene betaler en årlig kontingent som går til brøyting, innkjøp viltkamera med mer. De som ønsker det blir registrert på telefonliste – og blir varslet om sted for oppmøte når det drar seg til mot jakt.</p><p>– For uten vårt eget opplegg, er det av flere grunner naturlig å samarbeide med andre av regionens gaupejegere, understreker Nicolaysen.</p><p>– Alle jaktledere er forpliktet til å holde seg oppdatert om jaktutviklingen, men Fylkesmannens gaupetelefon sier lite om annet en antall felte gauper og kjønn. Andre opplysninger som er relevant for jakten, tar jungeltelegrafen og sosiale media som Facebook seg av!</p><p>På sist nevnte er det etablert flere interessegrupper linket til gaupe.</p><p>– Slik vinteren utviklet seg i år, hadde vi under de første jaktukene elendige sporingsforhold i nedre deler av fylket. Å slippe hunden uten sikre holdepunkter om det handler om enslig dyr eller familiegruppe, er bortkastet tid!</p><p>Han er derfor svært takknemlig for at han og kollegaene som bor og jakter «neafor snøgrensa» inviteres til områder med mer stabile forhold.</p><p>– Ikke minst setter jeg pris på at Anna får opparbeidet mest mulig jakterfaring, sier han.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542656/2020-jeger/gaupejakt-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ZITOS FØRSTE: Knut Oddvar Nes fra Treungen fikk æren av å skyte den første gaupa for foxhounden Zito. Det var en hanne på 18,3 kilo skutt i et meget krevende terreng ved Skålebygda i Tokke kommune. (FOTO: BIRGER ORMESTØYL</div></p><a></a><h4>Spenstig jaktmaskin</h4><p>Bjørn Nicolaysen understreker at den som har planer om å anskaffe en russer, forstår viktigheten av å kjøpe hund etter linjer som man vet driver ønsket viltart og har sterk jaktlyst. Med slike egenskaper i genene, er det god sjanse for å få en hund som ikke vil gi seg selv etter en nærkamp med gaupa!</p><p>Selv kjøpte han Anna fra oppdretter Knut Arne Sagmoen, Tynset i Hedmark. Det valget har han aldri angret på! Selv om det startet litt trått, har det løsnet for alvor de to siste årene. Gaupa som kompisen felte, var russer støverens fjerde!</p><p>Terje Fuglestveit, som har fulgt utviklingen til tispa i tykt og tynt, skryter uhemmet over Annas egenskaper til å følge gaupa når den klatrer i bratt terreng.</p><p>– Du tror det nesten ikke før du ser det. Samtidig vil jeg bemerke at hun har en meget god egenskap ved å tresette gaupe. At på til er hun veldig presis – og det er sjelden kost hos støvere, smiler Terje før hundens eier fortsetter:</p><p>– Under innjaging er det viktig å prege hunden på vitring av rovdyr så tidlig som mulig. En rovdyrhund bør jages inn på rovdyr - fortrinnsvis rev, men grevling og mår duger også. Da lærer den seg at sjefen blir glad og fornøyd hvis den viser interesse for lukta av slike! Rev er under alle omstendigheter langt bedre treningsobjekt enn hare.</p><p>– En fin start med en ung hund kan være å ha den i band de første jaktene – og først slippe etter gaupa er støkket ut fra dagleiet. Den kan gjerne følges på sporet fram til eventuelt fall og skal selvfølgelig gis mye ros og oppmuntring hele veien, påpeker han.</p><p>Bjørn Nicolaysen forteller at Anna har vært i nærkontakt med gaupe én gang. Støveren fikk et lite rift i framparten, men har ikke fått noen psykisk knekk av den grunn! Han presiserer likevel at når en hund blir såret etter basketak med gaupe, er det viktig å få den i gang igjen raskest mulig.</p><p>Selvfølgelig såfremt den ikke er stygt skadet og trenger veterinærbehandling raskt!</p><p>JEGER har også vært med på <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/gaupejakt-i-latvia' target='_self'>gaupejakt i Latvia</a>.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542676/2020-jeger/gaupejakt-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GAUPEFALL: Den andre gaupa som ble felt av Terje Fuglestveit, ble servert på fat etter en relativt kort og hektisk los av ”unge” Zito. Dette var også det andre gaupefallet for foxhounden. (PRIVAT FOTO)</div></p><a></a><h4>Unikt talent</h4><p>Hans Roar Moen og Knut Mostøyl fra Tokke i indre Telemark, er også to uvanlig ivrige gaupejegere. Etter å ha deltatt på jakter med andres hunder i flere år, bestemte de i fjor å gå sammen om anskaffelse av egen rovdyrhund.</p><p>Valget av rase ble tatt etter å ha opplevd en amerikansk foxhound som gjestet et av de lokale gaupejaktlagene. Moen og Mostøyl fikk da vite at oppdretter Jim Johansen fra Elverum i Hedmark hadde et nytt kull på gang og bestemte å gå til anskaffelse av en hannhund.</p><p>Jaktlysten til amerikanske foxhounder som brukes på gaupe- og revejakt i Norge har allerede rukket å få godt ry på seg. Zito, som ble 10 måneder på den tiden årets gaupejakt begynte, har på ingen måte gjort skam på rasen!</p><p><strong>Les også:</strong> Flere <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser' target='_self'>jaktreiser</a> du kan jakte rovvilt.</p><p>I løpet av halvannen februaruke ble det felt tre gauper for den energiske unghunden! Terje Fuglestveit fikk skutt sin andre, ei tjette (hunn) på 16,5 kilo ved Tveitodammen i Vinje.</p><p>Premieregaupa (hann 18,3 kilo) tilfalt Knut Oddvar Nes fra Nissedal mens jaktlederen i Seljord, Jan Barstad felte ei 22 kilo tung hanngaupe i trolske og hengebratte Ravnjuv i Tokke kommune.</p><p>– Den amerikanske rasevarianten er høyere og lettere bygd enn sin europeiske slektning – hvor foxhound opprinner fra, opplyser duoen som står bak den suksessrike Zito.</p><p>– Under arbeid vil ”amerikaneren” heller arbeide på egen hånd enn i flokk, slik de britiske forfedrene helst gjorde under den nå forbudte, engelske revejakta.</p><p>– Rasen er vanligvis svært sosial, har godt gemytt og passer utmerket som familiehund - og de kommer også godt overens med andre hunder.</p><p>Det som har overrasket Hans Roar Moen og Knut Mostøyl mest – er at amerikaneren aldri hadde noe langt valpestadium. Det gikk over etter et par dager!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608542688/2020-jeger/gaupejakt-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STOLTE: Glad hundeeier og stolt hund med den første gaupa som ble felt for russer støver Anna. Skytter var Lars Inge Polland .Jakta fant sted i Bamble i 2015 da kommunen ennå soknet til sone D i Rovviltregion 2.</div></p>


I løpet av halvannen uke under årets start på gaupejakta, medvirket denne jegerkvartetten til fem gaupefall i Rovviltregion 2. Ikke minst takket være fire år gamle russer støver Anna og den bare 10 måneder unge foxhounden Zito!

Rovdyrjakt

Vår store rovdyr bjørn, ulv og jerv er fredet, men det er kvotejakt på gaupe. Her finner du Jegers dekning av rovdyrjakt.

Har registrert over 100 ulv i Norge

Frustrert over SNO-uttak under jervejakta

Del rovdyrspor i Skandobs

63 jervekull påvist i 2020

Vil at halvparten av ulvene i Norge skal skytes

Fellingstillatelsen for ulv i Agder forlenget

Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

Over bestandsmålet

Åtejakt på jerv

Gaupejakt med hund

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt