Tips til å lykkes med jervejakt og åtejakt

Han mener at jerven har en helt fantastisk luktesans som avslører det meste og det er viktig at jerven er vant til menneskelukt ved åteplassen. Der jerven er vant til menneskelukt og vant til å finne mat bryr den seg lite om fremmede lukter.

Rødreven er mye mer skeptisk. Gulla skyter ikke rev når han jakter jerv, rev og jerv går ofte i hverandres spor til og fra åtet og det er en trygghet for begge arter.

Uberegnelig

Gulla har også brukt mye tid på å fotografere jerv fra hytta. Dette har gitt han mer erfaring med jerven, og han har lagt merke til at det kan være stor forskjell i oppførsel og skyhet på forskjellige individer. Han har også fått viltkamerabilder av jerv i hyttefeltet midt på dagen. Det viser hvor uberegnelig jerven er.

I hyttefeltet må han vise hensyn og ikke legge ut åte før utpå høsten når det blir kaldt i været, og återestene må fjernes før det begynner å lukte om våren. Men for jervejakta mener han det er fordel å ha åte hele året. Jerven husker hvor den har funnet mat og kommer tilbake.

Sist vinter jaktet Gulla fra ei lita bu som ligger i skogsterreng, bare ca. hundre meter fra bygdeveien. Her er jerven vant til trafikk på veien, det er lett adkomst både for å legge ut åte og for å jakte. Åte er avfall fra storviltjakt, og avstanden fra bua til åte er ca. femti meter.

Gulla betrakter det som svært viktig at det er lett adkomst til posteringsplassen, og det er viktig å ha det godt og behagelig på post. Det blir mange timer på post. Han vet at jerven kommer tilbake, men han vet aldri når, det kan skje midt på dagen eller på svarte natta. Han sier dette er en enkel jakt, det dreier seg om tid og tålmodighet.

Når på døgnet har du skutt jerv? Alle er skutt etter midnatt og mot morgenen. Men det mener han er tilfeldig.

Gulla bruker en ordinær jaktrifle i kal. 6,5x55 med tofot, lyssterk kikkertsikte av beste kvalitet med rødpunkt.

Jervejeger fra Oppdal

Kjell Horvli har også skutt fire jerver. Alle skutt på åte ved hans private hytte. Horvli mener det er fordel å legge ut åte tidlig på høsten, men av hensyn til sætre og hytter i nabolaget legger han ikke ut før i elgjakta.

Åte er avfall fra storviltjakt, ofte elghoder. Åteplassen er femti fra hytta, og ”revevarslere” er montert og varsler når det er dyr på åte. 

Det skal tilføyes at Horvli er pensjonist og tilbringer mye tid på hytta gjennom hele året. Han følger nøye med hva som skjer på åteplassen. Skjora kommer alltid først på åta, så kommer kråka.

Det kan ta lang tid før korp og ørn våger seg nedpå. Spesielt ørnen har god tid, den kan sitte i flere timer å speide før den kommer ned på åta. Horvli har fått mange videoopptak på åteplassen gjennom åra, spesielt av ørn, rev og jerv.

Horvli har den erfaring at det er lettest å få jerv på åte sent på vinteren. Han mener at da er matlagra fra høsten oppbrukt, og det er mindre tilgang på mat. Han sier også at det er helt umulig å vite når jerven kommer tilbake.

Det kan skje første natta, eller om en måned. En gang fikk han besøk av jerv midt på dagen 17. mai! Bare en gang har en jerv gått fast på åte i lengre tid. Det var en gammel hannjerv som ble skutt av SNO. 

Dyre-kontakt

Et råd har Horvli til jervjegere: Skyt aldri korp og kråke på jervåte. Det har han gjort én gang. Da ble det brått slutt på all trafikk til åta, og det gikk flere måneder før det kom åtselfugl eller dyr til åta igjen. Han er helt sikker på at det er en kontakt mellom åtselfugl og rovdyr.

Det er veldig viktig at åtselfugl føler seg trygge. Derimot om han skyter en rev eller to nattestid betyr det lite. Men dersom jegeren jakter bevisst på jerv kan det være lurt å ikke skyte rev. Jerven kan komme i revens spor, og omvendt. 

En gang skjøt han en jerv som kom i spora til en rev han hadde skutt tidligere på natta. Reven lå død på åta og jerven kom for å ta den! Når på døgnet har du skutt jerv? Tre jerver er skutt til forskjellige tider på natta, en er skutt på morgenen etter det ble lyst.

Og så er det viktig å ha det komfortabelt på hytta og vente på alarmen fra revevarsleren. Men kjerringa tilføyer at det er viktig å ha kjerringa i senga som hører revevarsleren og kan vekke jegeren når det er dyr på åte! Våpen: Horvli bruker en vanlig jaktrifle i kal. 6,5x55 med lyssterk kikkertsikte, 3-12x56 med rødpunkt.

Andre tips

Noen jegere plasserer ei lita posteringsbu ved åta. Bua bør ligge litt høyere i terrenget enn åta, og den må være plassert riktig i forhold til vinden og den retning jerven kommer fra. Den bør også være plassert slik at månelyset kommer bakfra. 

Det er gunstig å bruke hytter som står i terrenget, disse er jerven vant med. De fleste åtejegerne bruker viltkamera som overvåking av åte. Noen mener det er viktig å bruke to viltkamera for å få sikker informasjon, for kvalitet og funksjon er for usikker på mange viltkamera.

Jerven vandrer over store områder og finner åta om den plasseres nær bebyggelse. I de fleste tilfeller er det lettere å få jerven til å gå ned fra fjellet, enn for jegeren å dra til fjells på åtejakt. 

Åtejegere setter høye krav til kikkertsikte. Det beste er kikkertsikter av høy kvalitet, stor lysstyrke og rødpunkt.   

SNO-råd

Lars Olav Lund er ansatt i SNO (Statens Naturoppsyn) med base i Rindal på Nordmøre. En del av hans jobb er å kontrollere og merke alle jerver som felles i hans distrikt. Han ser hvem som lykkes i jakta og hvordan jakta er utført.

Lund gir her opplysninger om jervjakt og tips til åtejegerne. Han forteller at Fylkesmannen er rask til å gi skadefellingstillatelse på jerv når det blir gjort skade på husdyr.

Men i hans distrikt er det kun felt én jerv ved skadefelling i løpet av 25 år. Det var en årsunge som ble felt i Sunndal. Dette sier litt om hvor vanskelig eller tilfeldig denne jakta er.

De fleste jerver felles i lisensjakt. Av og til skytes jerv tilfeldig under annen jakt. Sist år skjedde det to ganger i Surnadal. Ett dyr ble felt under rypejakt og ett under hjortejakt. Men dette er ikke noe som skjer hvert år.

Det er tillatt å fange jerv i jervbås. Men dette er også krevende. Fangstbåsen skal være godkjent og det kreves tilsyn to ganger i døgnet, eller godkjent elektronisk varsling, som er en prøveordning i noen områder.

I Lunds distrikt er det fem-seks båser som brukes aktivt, men bare ca.10% av felte jerver tas i bås. Båsfangst er ikke så effektivt som antatt. 

De fleste jerver felles på åtejakt. Å drive åtejakt langt til fjells er veldig krevende med hensyn til adkomst både for å ha jevnlig tilsyn med åta og for å jakte. Og det er veldig avhengig av vær og føre.

Det viser seg at dette er lite effektivt. Vinterstid går jerven ofte ned i skogdalene, og de jegerne som oftest skyter jerv er de som har åteplasser lett tilgjengelig. Gjerne plassert der det er bakgrunnsstøy og lukter, som for eks. biltrafikk eller lyder og lukter fra fjøs.

Dette gjelder for de fleste dyrearter, de er mindre sky og forsiktige der det daglig er menneskelig aktivitet. Det kan være lurt å lære av jegere som driver åtejakt på rev.

Ingen foringsplass

En viktig ting er at åteplasser er en jaktplass som blir oppfulgt, og at åta ikke bare blir liggende som en foringsplass for åtseldyr og fugl. Dette fører til større bestander av åtselfugl og rovdyr, som igjen fører til større predasjonstrykk på vilt og husdyr. 

Legg gjerne ut åte tidlig på høsten. Bruk gjerne blod, eller blod blandet med kjøttavskjær fra jakta, fisk er også bra. Legg gjerne åte i vasshull slik at det fryser fast, eller dekk det godt til så ikke åtselfugl rensker åteplassen med det samme.

Under jakta er det viktig at jerven ikke får løs en bit og stikker av med det samme.Åte kan gjerne være fastfrosset eller bundet fast oppe i et tre. Viktig å følge med om det er jervespor ved åte før en begynner å postere, da er det store sjanser for at den kommer tilbake.

Jerven kan være ved åte flere dager, og den kan være borte en uke eller to. Lund ber jegerne være oppmerksom på smitte. I disse dager er CWD i fokus. Bruk ikke selvdøde dyr til åte. Åteplassen må ikke bli en smittekilde. Sjekk med mattilsynet hvilke regler som gjelder for bruk av åte.

Husk: Alle som vil jakte jerv må være registrert som lisensjeger, og ring jervtelefonen i ditt distrikt og hør om det er ledig kvote før du går ut på jakt.

Det er også veldig viktig å varsle straks jerven er felt, eller om dyr som er påskutt.