Slik lokker du inn rådyrbukken

Kulturlandskapet

Den tetteste konsentrasjon av dyr finner man gjerne i tilknytning til kulturlandskapet. Det er her sjansene for å lykkes er størst. Furumoer som grenser mot frodigere områder samt myrer og åpne landskap med islag av tett vegetasjon er også gode rådyrbiotoper. 

Variert og flersjiktet skog som grenser mot kulturlandskap er også “hotspots” for rådyra.

Rådyret er kresent i matveien og foretrekker urter og den slags til middag og de finner man i frodig landskap. Rådyra er mest aktive tidlig på morgenen og når det nærmer seg skumring. Da beiter de og beveger seg rundt i terrenget mellom matfat og hvileplasser. Unntaket er under høybrunsten. Da kan det være en god del aktivitet selv midt på dagen, men de fleste bukkejegeres erfaring er likevel at det er lettest å få bukken til å vise interessere for lokkelyder morgen og kveld.

Best sjanse i høybrunsten

Å jakte bukk under brunsttiden gir desidert størst sjanse med tanke på lokking. Når bukken er på leting etter ei brunstig geit, vil han være mer tilbøyelig til å komme på lokk. Han vil da mistenke eller tro det er en potensiell parringskandidat eller konkurrent i nærheten. 

Utenom brunsten kan lokking fortsatt fungere, men det er mye mer krevende og bukken vil i utgangspunktet være mye mer skeptisk. Geita kan lokkes stort sett hele året med kontaktlåt. 

Brunstperioden finner sted fra midten av juli og noen uker fremover, men det ser ut til at den finner sted tidligere enn for 10-20 år siden. På 90-tallet når bukkejakta startet 16/8 var det fremdeles full brunst her i Østerdalen. De siste par årene har brunsten vært så godt som over når jakta starter 10. august der jeg jakter i Rendalen og Elverum. 

Det samme har vært tilfelle flere andre steder på Østlandet. I brunsten øker særlig bukkens aktivitet, da den leter etter geiter og forsvarer territoriet sitt mot rivaler. I denne perioden tenker bukken stort sett kun på damer og det kan utnyttes ved at du som jeger bruker ulike lokkelyder.

Gode sanser

Rådyr snakker sammen med både lyd, duftsignaler og kroppsspråk. De bruker en rekke kontaktlyder, alarm- og brunstlyder, som man som jeger bør kjenne til og forsøke å etterlikne med lokkepiper eller lokkefløyter. 

Rådyrets hørsel og luktesans er velutviklet og avslører en uforsiktig jeger på lang avstand. Det er derfor viktig å ta hensyn til vindretning og lydnivå, både når man lokker og når man smyger inn på post. Hvor bukken holder til er lett å se når man rekognoserer i jaktterrenget noen uker før jaktstart.

Allerede sent på vårparten begynner bukkene å markere territoriet ved å feie geviret på mindre trær og busker. Her finner man gjerne også groper i bakken der bukken har sparket vekk gress, mose eller lyng. Dette er et viktig middel for bukkene for å fortelle naboene at her er det opptatt.

Forberedelse er halve jobben

Før du begynner å lokke, er det viktig med god lokalkunnskap om terrenget samt bevegelsene til bukken eller bukkene som bor der. Rådyr har ofte faste ruter de følger, og bukken har sine egne områder hvor han gjerne oppholder seg i før og under brunsten. Disse stedene kan bukken besøke flere ganger i døgnet når hormonene raser som verst. 

Ved å bruke tid på å observere rådyrenes vaner og rutiner kan du lettere avgjøre når og hvor det er best å lokke. Til dette er viltkamera et godt hjelpemiddel. Et strategisk plassert viltkamera vil raskt gi deg god oversikt over hvilke bukker som finnes i terrenget og hvor de har rutene sine. 

Kjerneområdet for en bukk er enkelt å oppdage. Her er det på et lite område, ofte så lite som et par-tre hundre kvadratmeter med mange markeringer, feiinger og groper. I områdene jeg jakter i er dette gjerne nær overgang mellom ulike skogstyper, rundt små kuler eller høyder i terrenget, i skogkanten ved jorder, hogstflater eller åpen furuskog og gjerne langs stier på slike steder. 

Bruk tid ute i terrenget i juli, men la det gjerne være i fred de siste dagene før jakta.

Kamuflasje og skjul

En viktig del av lokkejakt er å være så usynlig og lydløs som mulig. Bruk av kamuflasje, naturlige skjul eller mobile jakttårn kan øke sjansene for å lykkes slik at bukken kommer nærmest mulig uten å oppdage deg. Det er avgjørende å plassere seg strategisk i forhold til vindretningen, da rådyret raskt kjenner lukten av deg. 

Det kan ofte være mye forstyrrende mygg og knott i bukkejakta. En effektiv måte å mislykkes som bukkejeger på er å sitte og vifte disse vekk. Det skremmer råbukken, men ikke myggen. Derfor bruker jeg enten Thermacell som jeg plasserer på den siden av meg som vindtrekken kommer fra eller litt myggmiddel på hud som ikke er skjult av hansker, ansiktsnett eller caps. Du skal ikke bade i det, men påføre kun litt sparsomt. Kjenner råbukken lukta av dette, ville den kjent lukta av deg uansett tenker jeg. Har du godt dekkende hansker og ansiktsnett kan du droppe myggmiddel. 

Mygg eller ikke. Du trenger uansett ikke kle deg som om du er på audition for en actionfilm, men hansker og noe som skjuler ansiktet er smart. Hender og ansikt som ikke er tildekket lyser opp mot mørk bakgrunn som skygger og granbar og gjør bevegelser lettere å oppdage. Klærne bør ikke være for mørke og de må være lydløse. 

Min erfaring fra fotografering og jakt er at dyr reagerer mindre hvis klærne er litt lysere enn omgivelsene, enn om er mørkere. Uansett er det viktigste å sitte stille og lage lite lyd når du smyger. 

På beina bruker jeg joggesko eller lave militærsko for å smyge mest mulig lydløst. Regner jeg med å smyge mye bruker jeg ofte et par tynne ullsokker inne i rimelige membransokker med en tovet hjemmestrikket ullsokk utenpå.

På vei til post

Det første du gjør når du skal ut og lokkejakte er å sjekke vindretning. Gjerne flere ulike steder da vindretning kan variere lokalt med topografi. Er ikke vinden optimal med tanke på hvor du tenkte sitte og ruten dit, så utsett gjerne det stedet til en dag med bedre forhold eller gå omveier slik at du kan gå med vinden mot deg eller at lukten fra deg blåser i retning der du mener rådyret ikke er. Gå saaakte og lag minst mulig lyd. 

Bruk kikkerten jevnlig og søk gjerne opp i terrenget, men ikke i silhuett mot horisont, hvis mulig for å få bedre oversikt. Flytt deg et titalls meter, bruk kikkerten nøye, før du smyger noen titalls meter videre og speider på nytt med kikkerten. Vær spesielt obs på rødoransje felter som ikke stemmer med omgivelsene. Bukken kan stå musestille gjemt bak kjerr eller buskas slik at det kun er pelsfargen som røper den. Ofte vil du kunne oppdage rådyr på denne måten før du i det hele tatt har kommet på post. 

Oversikt er din venn

Lokkejakt på rådyr er mest effektiv rundt daggry og skumring, når dyrene er mest aktive. Plasseringen bør velges med omhu – gjerne nær veksler, skogkanter eller områder hvor rådyrene har sine daglige ruter eller i nærheten av områder med mye markeringer fra bukk. 

God kjennskap til terrenget og dyrenes bevegelser er derfor en stor fordel. Spesielt i områder med litt glissen rådyrbestand. Hvis du jakter i tett skog eller områder med mye vegetasjon, er det ekstra viktig å tenke over hvor du plasserer deg. Resultatet blir som regel best med tanke på felling når du oppdager bukken på avstand, slik at ikke bevegelsen skremmer den når du løfter rifla. 

Skog kan ofte gjøre det vanskelig å få fri siktelinje på bukken, og derfor kan det være en fordel å bruke åpninger i terrenget som bukken må bruke når den nærmer seg.
Når bukken dukker opp så ikke kast rifla til skulderen, men smyg den sakte opp. Vent gjerne til bukken passerer bak et tre eller en busk slik at den ikke så lett ser bevegelsen. 

Du bør alltid bruke kikkerten jevnlig. Vær alltid forberedt på det uventede og vær tålmodig. Det er ofte de stille, forsiktige bevegelsene som gir det beste resultatet.

Ikke lokk for statisk

Det finnes flere metoder for å lokke rådyr, hvor de mest vanlige innebærer bruk av lokkelyder som er en etterligning av dyras lyder, noen jegere bruker også duftmidler. 

Den mest brukte metoden for å lokke bukk under bukkejakta er å bruke lokkepiper eller lokkefløyter. Dette kan være et veldig effektivt verktøy, spesielt hvis du er i et område hvor du vet at bukken bruker mye tid. 

Den mest brukte og kjente er buttolo, som er en gummiballong med en membran som lager forskjellige lyder avhengig av hvordan du klemmer sammen blåsa. Ellers er det piper man blåser i som brukes. Er du erfaren kan du også lykkes med gressblad, men dette krever mye øving. 

Når du lokker er det smart å variere pausen mellom lydene i en serie slik at det ikke blir for statisk. Selv bruker jeg ca 3-5 sekunder mellom lydene og varierer tettheten gjennom serien. Husk: det er fort gjort å lokke for mye, noe som gjør at bukken blir mistenksom.

Øv hjemme - ikke i bukketerrenget

For å mestre disse lokkelydene er det viktig å øve. På nett finnes det mange videoer der man kan høre de forskjellige lydene, slik at man kan etterligne tonehøyde, lengde og rytme hjemme i egen stue. Ikke tren lokking ute i terrenget og motstå for all del fristelsen til å lokke før jakta. Dette er veldig viktig. Det eneste du oppnår er å lære bukken eller bukkene i området å bli kritisk til lokkelydene eller i verste fall redd dem. Du dresserer dem til å holde seg unna jegere som lokker og det vil vi jo ikke. 

Som regel vil en bukk komme kun en eller to ganger på lokk før han gjennsomskuer lueriet eller blir skremt og forbinder lyden med noe skummelt. Selv om du ikke jakter der, er det sikkert andre som gjør det. Man hadde jo ikke selv syntes det var stas hvis andre hadde ødelagt lokkejakta. Så oppfordringen blir å kun bruke lokken hjemme, når du ikke er på jakt.

Snakk rådyrsk

Her er noen av de mest brukte lokkelydene med forklaring til hvordan man bruker buttoloen. Samme lyder får man med fløyter man blåser i. Imidlertid krever ulike fløyter ulik bruk og mer trening, så for enkelhets skyld beskrives her buttolo som absolutt alle enkelt kan bruke etter noen minutter med trening:

Praktisk lokking

Når du lokker, er det viktig å være ekstremt tålmodig. Råbukkene er ofte varsomme og det er fort gjort å skremme dem. De er vare for både lyder og bevegelser. Når du har kommet på post så vent gjerne i 10 til 15 minutter før du begynner å lokke. Selv venter jeg nok ofte kortere, spesielt på poster der jeg vet jeg ikke har støkket eller der sjansene for at bukken har blitt oppmerksom på meg er lav. Tålmodighet er nesten viktigere enn selve lokkingen. Gi bukken tid til å reagere på lydene og komme inn. Lokking bør gjøres i korte intervaller, ikke overdrevent ofte, for å unngå å bli gjennomskuet.

Det finnes mange meninger om hvor lenge man skal vente mellom hver serie, hvor mange lyder etc. Jeg hevder ikke på noen måte at min måte er en fasit, men det funker greit for meg slik jeg lokker

• Vent 10-15 minutter etter at du har kommet på post 

• Serie 4-6 kontaktlåter 

• Pause 5-10 minutter 

• Serie 3-5 kontaktlåter

• Pause 5-10 minutter

• Serie 3-5 Stresslåt

• Pause 5-10 minutter

• Serie 3-5 stresslåt

• Pause 5-10 minutter

• Serie 3-5 stresslåt evt Serie 3-4 Angstlåt

• Pause 5-10 minutter

• Serie 3-4 Angstlåt

• Pause 10 min

Har det da ikke kommet noen bukk, smyger jeg meg først sakte og forsiktig i medvind noen titalls meter mens jeg speider omhyggelig for å se om det er noen bukk som står og lurer. Deretter lurer jeg meg sakte videre til neste post. Lydene bærer langt og rådyra hører godt, så det er liten vits i å flytte seg bare 50 meter og lokke på nytt. 

Avhengig av hvor kupert terrenget er, flytter jeg meg 200 til 600 meter før jeg lokker på nytt. Kommer ikke bukken så kan det med fordel være smart å la området hvile en dag eller to før du forsøker igjen. En annen mulighet er å kutte ut lokkingen og kun postere. 

Suksess krever arbeid

Å lokke råbukk er en jaktmetode som krever forberedelser og kunnskap. Det er utfordrende og spennende, men kan også være utrolig frustrerende. Å lykkes krever tålmodighet, respekt for naturen og evnen til å leve seg inn i rådyras verden og forsøke å tenke som dem. 

Suksess krever forståelse av dyras adferd kombinert med de riktige lokkelydene. Enten man er en erfaren jeger eller nybegynner, kan lokkejakt på rådyr gi store naturopplevelser og en større forståelse av det ville livet som utspiller seg i våre skoger og jaktterreng. Når du mestrer teknikkene for å overliste bukken, vil du oppleve en jaktform som er sterkt avhengighetsskapende.

Denne saken er skrevet av

Jo Stenersen

Journalist

Jo Stenersen fra Rendalen skriver reportasjer samt tester utstyr og våpen. Foruten å være frilansjournalist, er Stenersen naturfotograf av yrke. Han guider fotografer, holder kurs og foredrag, selger bilder og leier ut naturfotoskjul i Østerdalen til fotografer fra hele verden. Han har tidligere drevet med konkurranseskyting, mest med hagle. Stenersen jakter det meste, men reinsjakt, rådyrjakt med drivende hund og støkkjakt på skogsfugl er favorittene.

LES OGSÅ

Gode råd for å lykkes med bukkejakta

Det går ikke mange sekund før bukken kommer, og ikke mange minutter før den er felt. Men skal du lykkes like godt med råbukkjakta som Kristoffer Gill, bør du få med deg rådene hans.

Er det forsvarlig å skyte råbukk forfra?

Endelig bukkejakt! Råbukken kommer stormende mot dine forlokkende hetslyder. Så bråstopper han – med front rett mot deg. Bør du skyte?

På post i tussmørket

Det er alltid like spennende å smyge seg fram til posten i tusmørket den 10. august. Spesielt når man jakter på et område med andre jegere, er det viktig å være først ute der du selv har funnet et revir. Kanskje dukker storbukken opp.

Trofebehandling av gevir fra råbukk

Har du vært ute på bukkejakt i dag, og lurer på hvordan du best tar vare på trofe fra råbukk? Bukkejeger Kristoffer Gill fra Sandnes viser deg sine beste triks for å få et pent gevir som minne fra jakt på rådyr.

Riflepakker til bukkejakta

Vi har sett nærmere på seks riflepakker til bukkejakta 2024. Komplett med kikkertsikte, tre av dem har også lyddemper.