Å skyte ditt livs rådyrbukk gjør du ikke hver dag. Linda Stephansen fra Verdal måtte vente en hel jaktsesong før hun endelig fikk bukken hun hadde sett seg ut.
Jakten på den store Vega-bukken begynte allerede sommeren i fjor, forteller Linda Stephansen fra Verdal.
Det var under sommerferien i fjor, de første la merke til den staselige rådyrbukken ved familiehytta. Bukken skilte seg ut med et spesielt og stort gevir. Da var det bare å vente på at kalenderen skulle bikke 10. august, og krysse fingrene for at den skulle holde seg i terrenget.
Det gjorde den. Linda fikk den på post, men han ville aldri stille seg opp for et forsvarlig skudd, etter det ble den borte resten av jakten og dermed berget bukken livet.
ÅRETS TROFE?:Vi får smøre oss på tålmodighet mens vi venter på tallenes tale, men uansett hvor trofeet havner på poengskalaen så kan vi trygt si at Linda Stephansen har skaffet seg et minne for livet. (Foto: Privat)
I løpet av sommeren i år har Linda og sønnen Isak hatt flere møter med bukken. Dagen før jaktstart observerte de den for siste gang. Dermed var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente. Ville bukken deres bli tatt mens de ventet på å få slippe til under andre helga av bukkejakten?
Den andre lørdagen i bukkejakten satte de seg bilen 04:00 og reiste ut. Posten de hadde for øye, hadde Isak valgt ut, men mamma trengte litt overtalelse, da magefølelsen hennes var sterkest for en annen plass.
Etter en kort stund på post dukket det jaggu opp et rådyr, og mens mørket sakte slapp taket i skogen viste det seg etterhvert at det var den bukken de var ute etter. I år som i fjor var det vanskelig å få løsnet et forsvarlig skudd, men etter 20 minutter med sikting (og en stille bønn til det som måtte være av makter?) kunne Linda trekke av, og bukken trakk sitt siste pust, mens solen steg opp av havet øst for Vegaøyene.
NESTE GENERASJON: Det blir nesten feil å kalle Isak en fremtidig bukkejeger, da det eneste som står mellom han og den tittelen er at alderskravet forhindrer ham i å ta jegerprøve og skyte opp. (Foto: Privat)
Vi i JEGER takker for historien og sender våre gratulasjoner til Linda og Isak som etterhvert kan nyte synet av flott trofé på veggen, formodentlig dekorert med det edleste metall etter bedømming.
Men før den tid fortsetter jaktlaget på fem, som består av Linda, Isak, en stolt far/bestefar, Lindas bror og en venninne som i lag deler på tre bukkekort til. De har allerede sett flere lovende dyr i terrenget.
– Men de dyra skal de andre på laget få en sjanse på, sier Linda Stephansen.
JEGER tok kontakt med gevirdommer Robert Aakvik for en kvalifisert men helt uoffisiell vurdering av trofeet og den umiddelbare reaksjonen var at «vekt og volum kommer til å gi mange poeng, mens det muligens ikke kan forventes all verden på skjønnhetspoengene».
Uansett mener han dette er et sånt trofé som alle drømmer om, og at det åpenbart kommer til å nå høyt på årets liste.
Bukkejegere slutter aldri å la seg fascinere av den uendelige variasjonen i størrelse og form på rådyrgevir. Enda mer interessant er det med gevir fra rådyr som avviker såpass mye fra normalen at de kan kalles abnorme.
Uansett om bukken du feller har et stort eller lite gevir, imponerende og vakkert eller litt rart, er det et unikt og artig minne å ta vare på. Det er ikke vanskeligere enn at du fint klarer det selv.
Har du vært ute på bukkejakt i dag, og lurer på hvordan du best tar vare på trofe fra råbukk? Bukkejeger Kristoffer Gill fra Sandnes viser deg sine beste triks for å få et pent gevir som minne fra jakt på rådyr.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
