Endelig er dagen her som jaktkompisene og jeg har blinket ut til rådyrjakt-debut!
Pasvikdalens beskjedne rådyrstamme har lenge vært mer eller mindre villige forsøkskaniner for beaglen Tango. Snute-pilen har oftere valgt Bambi enn Trampe, så dette lover godt.
Logistikk kreves med folk spredt i Kirkenes, Lofoten, Ålesund, Bergen, Ringebu og Evenstad, men vi banker jaktuka i Nordland. Det betales jaktleie, det investeres i kombi – før Covid-kjeppene stikkes i hjulene.
Løsningen blir å ta ut den planlagte ferien og prøve noen dager alene, før laget samles til innspurt i helga: Jeg har da terreng, beagle og kombi, samt godt mot? Skulle alt feile, får jeg teste ut postering og smygjakt.
Men hvor er dere: Rådyra var gode når de ikke var der.
Langreist jaktfeber
Når du har kjørt 140 mil fra Kirkenes, er det vanskelig å stagge jaktiveren ved ankomst. Et par timer før det blir mørkt, lades kombien med grovt hagl. Tango forsvinner som en tricolor torpedo med nesa i bakken og halen til værs.
Guide: Slik kan du lure en erfaren råbukk
Jeg tusler etter for å finne en post, da en hvit hare piler ut. Tango har da løpt forbi her?
«Han er nok på rådyrjakt, siden han bare løp forbi denne», tenker matfar fornøyd. I samme øyeblikk lyder hissige strofer fra «pølsa». Los!
Jeg stiller meg i ei kraftgate med børsa klar til skudd. Losen kommer rett imot! Det går noen minutter – og der.... kommer en hare, utenfor skuddhold. Ok, hagla lades med 5’er i stedet for US2 og jeg flytter meg for å ta haren på neste runde.
Pus turer for Tango, men kommer ut enda lengre opp i runde to. Mørket siger på, men heldigvis pleier Tango å gi seg når det blir mørkt. Eller?
Les også: Er det forsvarlig å skyte forfra?
Losen går runde på runde. Jo heftigere forsøk på innkalling, jo ivrigere blir «hundlørva». Jeg gjør opp varme, jeg brekker børsa, jeg ringer en venn, men Tango auser på. Jaja, da er han iallfall ikke mørkeredd lengre. Og heldigvis gir han seg til slutt.
Skogens konge: Eller iallfall en kommende hertug, som tok turen bortom kamuflasjeteltet mitt.
Hvit rådyrdebut
Jeg venter på skytelys før jeg går ut. Planen er å holde Tango i bånd til jeg ser livstegn fra rådyr. Kjentfolk sier det ofte beiter rådyr på et bestemt jorde – og der begynner Tango å slite noe infernalsk i båndet.
Så går han over til uling mens han frustrert hopper opp og ned. Det er fantasifull oppførsel selv til en beagle å være, så jeg antar det flommer med godlukt. Dette må være rådyr!
Test: Finnes det gode kombier til en fornuftig pris?
Tango slippes – og spinner av gårde så gresspruten står. Kombien lades. Ett minutt senere går losen for fullt oppi åsen. Jeg poster spent i kanten av jordet.
En hvit hare kommer hoppende. Harejakt kan jeg da drive med i Finnmark, tenker jeg mellomfornøyd. Men kombien lades om til 5’er mens jeg venter på neste runde.
Haren kommer på samme plass, stopper opp og jeg fyrer av hagleløpet. Dot! Tango sjekker inn, bekrefter at sporet slutter her, og får lever og ros. Vi tusler hjem mens jeg klekker ut en ny plan.
Gutta krutt: Det slo meg aldri å spørre om rådyr var viktig for dem. Men smilene tyder på at det ikke var det.
Postmesterens plan
Jeg kan jo skyte et rådyr og la Tango gjøre et dødsøk? Da blir han sikkert tent på rådyr igjen! Jeg setter opp et kamuflasjetelt og tar en cowboystrekk mens jeg venter på skumringen. Helgelandskysten i november byr på «søvvæst å pessrægn», så teltet kommer godt med.
Stortest: Vi har testet ti magnumpatroner – finn din favoritt
Jeg setter meg til rette med rifla, før jeg begynner å måle med laseren. På 600 meter oppdager jeg en bevegelse. Endelig! Håper den kommer på hold!
Men gleden blir kortvarig. Det er feil hjortedyr som siger ut av skogen. Piggoksen skritter fram på 500, 400, 300 og 200 meter. Den kaster et blikk på den rare konstruksjonen, men er mer nysgjerrig enn redd.
Rifla er for lengst byttet ut med kamera. Først på 80 meter får den nok av paparazzien i kamoteltet og traver av gårde.
Kombijakt: Har du kombihund, så er det greit med kombivåpen. Selv har jeg gått for kombinasjonen 12/223 rem. Den virker også på hare.
Smygerens plan
På dag tre blir det smyg. I fin vind følger jeg et langt, smalt nes. Terrenget er oversiktlig med fine gjemmesteder. Det borger for spennende «spot’n stalk»! Etter en lang indianermarsj må jeg konstatere at ingen rådyr er hjemme, men jeg finner et spor og litt lort, så trua er der.
Fra et høydedrag oppdager jeg en lovende oase av furuplanter utpå ei stor myr. Kikkerten saumfarer hver en busk. Kanskje jeg burde hente Tango? Det blir vanskelig å smyge dit uten å støkke.
Jeg må uansett forsøke. Jeg bruker det lille som finnes av skjul. Når jeg kommer frem, er jeg ganske sikker på eventuelle dyr ikke har merket min ankomst. Jeg rykker inn med kombien klar...
...men må konstatere at også her er det rådyrtomt. En bukk har feid furubuskene, så joda; jeg fornyes i trua på rådyrdebut innen sola går ned.
Guide: Slik feller du ditt første rådyr
På neste høydedrag brukes kikkerten flittig. Endelig – spisse ører i åssiden bortenfor meg! Farge og fasong stemmer med et lite hjortevilt, så jeg smyger frem med museskritt.
Idet jeg lirker fram kikkerten for å iaktta mitt første rådyr, glaner jeg nok en gang på skogens konge. Jaja, jeg gir meg selv en imaginær klapp på skulderen for å ha smøget inn på kalv og ku.
På vei til bilen idet jegernerven er nedspent, løper to rådyr til skogs. Jeg bestemmer meg for å la dem være, for i morgen kommer jaktlaget.
Veggblomster: Det er fint med hare, men kanskje ikke når man har kjørt 140 mil for å jakte rådyr.
Hareball med jaktlaget
Det blir et gledelig gjensyn med gjengen. Jeg forteller om jakta, og vi fastslår at rådyrjakt nok er mest effektivt med poster. Vi satser knallhardt på forpostering!
Dagens første slipp blir etter de to dyrene jeg så kvelden før. Tango fyker inn i et plantefelt ugjennomtrengelig for tobeinte, men det er plass til firbeinte.
Det går bare minutter før det meldes på radioen at ei rågeit har passert. Dessverre hadde posten flyttet seg litt, slik at dyret kom på feil side uten trygg bakgrunn.
Guide: Slik finner du en god harepost
Rådyret har gått opp i en ny ås, så vi posterer rundt i full fart. Tango og jeg tar oss inn i ringen. Sekunder senere går losen på nytt. Det går en runde i toppen, og rett ned på den andre siden. To skudd! Endelig!
41 cm egenrådighet: Jeg drømte om en hund som kunne jage alt. Det fikk jeg, men haken er at vi ikke alltid er enige om hva vi skal jakte på.
På Wehunt tikker det inn ei bildemelding – av en snøhvit hare. Skytter Kristoffer er godt fornøyd, men hundefører er litt lunken. På vei over til fallet lyder enda et skudd! Jonas melder på radioen at han også har skutt en hare. Jaja, vi går ikke tomhendt hjem.
Vi holder på å legge ny plan, da Tango tar føring og jager ut nok en hare. Undertegnede har fått nok, og setter strek med å innvie kombiens rifleløp. Fox Bullets 50 grs monolittisk kule virker på hare.
Vi henger harene på veggen hjemme, før det blir kveldsposting i terrenget. De fleste ser elg. Masse elg.
Tips: Om du ikke vil at hunden din skal jage hare, er det sikkert ikke så lurt å belønne ham for å gjøre det.
Bi-løper til besvær
Men vi får også rapporter om rådyr der vi hadde morgenslippet. Dermed lander vi på reprise: Med litt justering av postene må jo dette bli supert.
I grålysningen er postene på plass og losen går. Det er hare, så klart. Simen har gromposten og får skutt.
Tango er happy, og gutta er superfornøyde: Det er los, det er skyting, det er god mat – og de slipper unna fellingsavgiften som de fryktet ville ramme studentøkonomien så hardt. Det er kun hundefører som er noe molefunken. Presset øker idet siste time før retur for hundeekvipasjen nærmer seg.
Og jaggu høres Tango nesten mannevond ut idet han drar igang siste økt. Det MÅ være rådyrlos – og den kommer rett imot meg!
Ingenting som er bra nok, nei: Far slakter og Tango furter. Jaja, sånn går nu dagan…
Så klart tar jeg gleden på forskudd. Her kommer haren. Den holder så høy fart i grantetta at jeg rekker ikke å skyte i ren hevnlyst.
Sekundet etter kaster jeg et blikk på peileren – og ser Tango vinkle før posten min. Haren er bare en bi-løper! Utpå jordet forsvinner et rådyr med en illsint beagle i hæla.
Les også: Eventyrlig harejakt med kortbeint hund
Der går det rett ut av post-ringen. I et sauegjerde i utkant av terrenget blir det tap. Jeg blåser i hundefløyta og venter på Tango som har kurs mot meg. Der møter han så klart den bedritne bi-løperen, og det auses på med ny los.
Enda en harejaktdebutant er happy, og atter en hare kan henges på veggen. Jada.
Den som ler sist: Om historien handler om rådyr- eller harejakt, er jeg ikke helt sikker på. Men det ble rådyr til slutt.
Slaget er tapt – og vunnet
Det blir ingen rådyr i los. Jeg pakker sakene og reiser hjem til Finnmark. Men jaktlaget får fortsette siste dag, etter avtale med ettersøksringen.
Og så klart tusser det med rådyr. Før jeg passerer Fauske, tikker det inn bilde av en liten spissbukk pyntet med en Sako. Rådyret ble felt på samme jorde som vi hadde postet på hver eneste kveld. Standhaftighet lønner seg.
Atter en gang fikk jeg lære at jakt er jakt. Jeg har ei fillebikkje som jager rådyr når jeg skal jakte hare og hare når jeg skal jakte rådyr.
Jeg har jaktlagsmedlemmer som prioriterer 50 meter ekstra skuddfelt i feil retning foran sikker bakgrunn der dyra kommer. Jeg klarer å snike på feil dyr. Og jeg støkker rådyr når jeg egentlig er på vei til bilen. Alt er slik det skal være.
Men lysten på både rådyr- og harejakt er enda større enn før. Det er vel derfor vi driver med dette.
