Stille jakt med elektrisk spenning

Som med det meste her i livet så er erfaring og kunnskap nøkkelen til suksess. Ingen jaktturer er like. Derfor ser du nyanser og høster lærdom hver gang.

Tid i terrenget

August er en fantastisk måned. Med sansene innstilt på naturopplevelser og nytelse gir bukkejakta utrolig mye spenning og herlige opplevelser. Dyrelivet generelt og variasjonene i lys og skyer skaper kontinuerlig nye og spennende stemninger. 

Et viktig hjelpemiddel er mentalt å visualisere en jakttur. Se for deg forskjellige senarioer og ha en plan for hvordan du skal løse dem. Dette er noe toppidrettsutøvere bruker før sine mesterskap, og da duger det utmerket for oss jegere også. 

Bruken av tiden før jakta kan være helt avgjørende for hvordan sesongen utarter seg. Tid i terrenget er den beste garantien for dyr. Undertegnede har hatt gleden av å ha med ferske rekrutter som nå har blitt dyktige jegere. Jeg blir alltid i godt humør når noen av disse inviterer med «returbukken» ut på jakt.

Men la oss se på noen tips for hva som skal til for å bli en god – og ikke minst – årvåken bukkejeger:

1. Bli kjent

Bukkejakt dreier seg om observasjon og planlegging. Det betyr at du skal bruke tid på å bli kjent i de områdene der du skal bedrive jakt. Morgen som kveld skal du finne de plasser rådyrene trakterer og samtidig finne sikre og gjennomtenkte veier inn til post. Rydding av stier, fjerning av kvist og kvas er det alltid lurt å bruke tid på. 

Bukkens aktivitet i august er ganske sentrert til kveld og tidlig morgen. Størst er aktiviteten før sola vinner over nattemørket, og når den samme sola gir tapt for nattemørket. Derfor bør du være ute i god tid. Den gylne timen før det blir lyst eller mørkt er svært «giftig». Undertegnede har da også skutt mange råbukker i den perioden. Denne tiden gjelder for det meste av klauvvilt. 

«Det er ingen lett «motstander» du skal bryne deg på. Der vi jegere har våre kikkerter som støtte, har råbukken også høyst effektive hjelpemidler, med meget bra hørsel og luktesans.»

2.  Observasjon

Noen jegere ser alltid mye mer enn andre. De feller gjerne flere dyr også. Årvåkenhet er stikkordet, og på jakt er det synonymt med flittig bruk av håndkikkert og følsom hørsel. 

Riktig bruk av kikkert er utrolig effektivt. Det vil gi deg som jeger store fordeler som råbukken ikke kan matche. En kikkert er ikke bare praktisk på lange hold, men også på nært hold: Bukken kan stå dønn stille i bjørketetta snaue 20 meter unna og følge deg med argusblikk der du speider med «fjernsynet» innstilt på 100-200 meter, der du forventer at bukken skal være. Sjansen for at du støkker bukken er ganske stor. Mange bukker merker man ikke at man har støkket heller, med mindre de kvitterer med kraftig bjeffing. Bruk forsiktige bevegelser. Speid både nært og fjernt. Kikk godt inn i tette kratt.

Plutselige fuglelyder kan ofte varsle om rådyr i farta (men også rev). Årvåkenhet er fortsatt stikkordet. Legg også merke til hvilken vei geita ser når den er ute på hogstflata eller enga. Den holder alltid kontroll på hvor bukkefanten er.

3. Her bor jeg  

Ta steget inn i skogen og finn de håndfaste bevisene: Råbukken er revirhevdende og patruljerer sine grenser med stor iver. Jo tettere på brunsten (slutten av juli og godt ut i august), jo mer aktiv er den på å holde andre bukker unna sitt revir. Revirbukken har nulltoleranse til andre rivaler, med noen få unntak, som jeg straks kommer tilbake til.

Usynlige duftmarkeringer og visuelle feiemerker forteller om dens nærvær. Desto tettere feiemerkene står, jo nærmere er du kjernen i reviret. Bukken feier helst på mindre trær og busker, men den skraper barken godt opp på større gran og furutrær også. Her vil det også være sparket godt opp rundt treet det gjelder. Er du i tvil når du ser dette, ta en sjekk på bildet ved siden av. 

Det er også andre avslørende ting du kan se i rådyrmarkene: Du kan finne større og mindre sirkler av nedtråkket vegetasjon, mest synlig på fuktige enger. Slike «hekseringer» er spor av geita som har blitt jaget i sirkler av en brunstig bukk. Slike plasser er ypperlige både for postering – og kanskje også for å få se en fullbyrdet kopulasjon.

4. Pass på

Det er ingen lett «motstander» du skal bryne deg på. Der vi jegere har våre kikkerter som støtte, har råbukken også høyst effektive hjelpemidler, med meget bra hørsel og luktesans. Synet er ikke like bra, men det funker utmerket til å avsløre kontraster og bevegelser. Hender og ansikt (hvite flater) bør derfor kamufleres, da disse kroppsdelene lett avslører deg. 

Men det er andre «hjelpere» som kan hjelpe bukken, selv om du har gjort jobben med kikkerten bra. Så hva er nå det? Andre rådyr! Der det er bukk, er det alltid geiter. Disse utgjør et effektivt varslingssystem for revirbukken. Mange jegere har opplevd at de tror bukken snart ligger i fryseren, da det plutselig kommer illevarslende bjeffing fra ei geit som de ikke hadde sett. 

De dominante revirbukkene, med et selvbilde større enn Napoleon, tillater i tillegg faktisk at yngre bukker (satellittbukker) ferdes i reviret. Disse er ingen trussel for bukkens geiter, men utgjør en betydelig oppgradering av varslingssystemet. Har du brukt mye tid før jaktsesongen, kan du ha litt innblikk i sammensettingen av bukker og geiter opp mot jaktstart.

5. På jakt

Hvor? Å postere ved enger og hogstflater er det beste. Med aktiv bruk av håndkikkert og respekt for avslørende vind, er det effektivt for å få sett bukken. Særlig i jakttårn, som jeg er tilhenger av, kan åpne biotoper gi fine stunder etter augustrøde bukker. 

Morgen eller kveld? Ja takk, begge deler. Rent jaktmessig har det liten betydning, men det er en stor fordel med morgenjakt: Ved en eventuell skadeskyting kan ettersøk iverksettes under gode lysforhold.

Er du ingen morgenfugl, eller er det vanskelig å komme seg ut morgen eller kveld? Slapp av: Det er ikke helt kategorisk at all aktivitet begrenses til de blå timene. Under bukkejakta er ikke bukken helt A4 i hodet. Den lever et ganske stresset liv under brunsten, og grensene sjekkes jevnlig på dagtid også. Jeg og en kompis hadde en fin formiddagstur sist høst da vi begge skjøt hver vår «lunsjbukk». Trolig var det to patruljerende revirbukker, for kort tid senere var begge revir overtatt av nye bukker. De lot vi leve til denne sesongen, så tvi, tvi… 

6. Lær av dine feil

Opplever du problemer med å felle bukk på plasser du trodde var bankers før jakta? Sett av tid til å analysere hva det er du gjør underveis. Små feil kan fort avgjøre utfallet til bukkens fordel:

Veldig ofte er det vinden som avslører deg, gjerne uten at du ser snurten av bukken. Studer vinden nøye og husk at den kan dreie rundt berghumper og daler. Ha alternative veier inn til aktuelle poster.

Hodebevegelser og hyppig bruk av armer er gjerne den vanligste grunnen til at råbukken ser deg. Reflekser fra håndkikkerten kan også være avslørende.

En runde med ei rive på faste stier til og fra postene, er også veldig lurt. Klarer du å snike deg forsiktig til og fra go’posten, kan det fort bli fall.

Bruk tiden godt i terrenget før jaktsesongen starter. Tren på å snike deg inn på dyr, og på å sitte riktig i terrenget. Se etter feiemerker og sparkegroper. 

Når du har løst koden for «slik lurer jeg bukken», er denne formen for bukkejakt god medisin for sjela. Synet av en uvitende storbukk som feier bjørkebuskene en tidlig augustmorgen, gjør noe med jegersjela.

Rådyrets syn og hørsel

Rådyret registrerer farger som vi oppfatter som blågrønne og gule. Rødt er derimot helt trygt å bruke, og i noen situasjoner også livreddende. Du behøver ikke «sniper-camo» så lenge du holder styr på bevegelsene og ikke slurver med å dekke til hender og ansikt.

Når det gjelder det dårlige synet til bukken, så er det faktisk best når det er mørkt. Stavcellene i øyet er aktive ved svak belysning. De gir bra mørkesyn og registrerer også bevegelser, noe som er svært viktig for orientering. Jakter du i åpnet landskap, bruker bukken garantert det dårlige synet som «bevegelsessensor» sammen med de andre skjerpede sansene. 

Hørselen er utrolig bra hos råbukken: Den «ser» også med ørene. Jakter du i tett skog, er hørselen og luktesansen de viktigste mekanismene den bruker for å oppdage deg.