Det er en grunn til at enkelte rådyrbukker klarer å bli gamle og grå: De er hakket lurere og mer forsiktige enn sine korttenkte artsfrender.
Men selv den mest erfarne storbukk gjør av og til en skjebnesvanger feil, særlig når hormonene herjer. Det bør gode jegere lære seg å utnytte.
Om våren forsøker alle rådyrbukker å etablere sitt eget revir. Sjelden tolererer en voksen revirbukk noen andre bukker i sitt enevelde, med mindre det er små og unge spissbukker som ikke utgjør noen trussel.
Bukkens riksgrenser markeres ved å feie geviret mot trær og grove plantevekster i ytterkantene. Voksne bukker forsvarer området mot alle forsøk på inntrenging. Det gjør at revirbukken flere ganger i døgnet patruljerer grenselinjene.
Der hvor feiemerkene er tettest og kraftigst, er som regel revirets sentrum og bukkens kjerneområde.
SKUDDSIKKER: En lett tofot gir skytteren veldig god støtte i utfordrende skuddsituasjoner.
Viktig forarbeid
For den som satser målrettet på bukkejakt, utgjør derfor forarbeidet 90 prosent av hele innsatsen: Kjenn din bukk, og du vet hvor du finner ham. Dette forutsetter inngående kunnskap til jaktterrenget, men til gjengjeld er det «bare» å gå ut og høste de resterende 10 prosent i form av en bukk eller to.
Guide: Slik lykkes du med råbukkjakta
Det nytter svært sjelden å gå ut på måfå første bukkemorgen, selv om noen alltid har flaks. For alle andre blir helst resultatet en vakker sensommermorgen i duggvått gress – og synet av ei hvit rådyrrumpe som spretter bjeffende over enga.
For den som velger smyg foran postering, er det avgjørende å ikke bli sett OG hørt. Lyd alene, i alle fall på litt avstand, er sjelden eneste utløsende fluktfaktor. Rådyret forsøker å bekrefte faren ved hjelp av en sans til, og da snakker vi syn eller lukt.
Et kvisteknekk er altså ikke alltid en katastrofe, hvis ikke bukken ser deg samtidig. Men det krever at du blir stående i ro etter et feiltrinn, og at du kanskje skifter kurs for ikke å servere bukken svaret rett i fanget.
Et smart triks i så måte er et par gamle raggsokker utenpå joggeskoene (nei, ikke bruk stive jaktstøvler). Det demper effektivt mye lyd.
AV MED SKOENE: Av og til er det ingen vei tilbake hvis du må forsere bråkete underlag: Smyg i sokkelesten!
Hva må til
Jeg har i noen år lurt bukkene – og de har i enda flere år lurt meg. Hvis jeg analyserer noen jakttilfeller, hva er fellesnevneren?
Den viktigste er utvilsomt at jeg har sett bukken før den ser meg. Med andre ord at jeg bruker øyne og kikkert aktivt, og lykkes i å bevege meg slik at dyret verken har sett eller hørt meg.
Da er det to metoder som fungerer: Enten å komme seg inn på hotspots når bukken ikke er der og vente den ut, eller å smygjakte så stille og rolig at det til slutt gir deg en skuddsjanse.
Ved postering er det viktig å ta hensyn til vindretning og finne soner fri for kvist. Velg poster med overhøyde, både for å unngå avslørende værtrekk og for å sikre god bakgrunn for skudd.
Da er jakttårn et lurt valg. Hvis etablerte tårn ikke passer med bukkens markeringer, er en jaktstige med sitteplattform et godt valg, eller treplattformer som JEGER har testet før. Stigene veier 10–15 kilo, mens plattformene veier under det halve. Alt kan lett bæres og monteres der du vil postere.
Det er kjekt å vite når grensepatruljen pleier å passere. Selv de billigste variantene av viltkamera har en klokke som forteller deg når bildene blir tatt, men et kamera med SMS/ MMS gir deg beskjed uten at du behøver gå ut og værsette terrenget.
GULLBUKK: All grunn til å smile fornøyd når man kan hake av «storbukk» på jegerskjeftet.
Tatt av vinden
Vinden er jegerens utro tjener. Les terreng og vindretning: Noen blaff kan tillates, men stabil feil vind i en retning som du må anta vedvarer utover i terrenget, gir sjelden suksess. Særlig gjelder dette når utfordreren er en tilårskommen skogsbukk langt innpå åsene der det sjelden ferdes folk.
For selv om det er individuelle forskjeller, er det generelt større toleranse for menneskelukt hos rådyr som lever «urbant». Kulturlandskap med åker og eng, eneboliger og gårdsbruk «tvinger» rådyrene til å godta folkelukt.
Hvis ikke, hadde slike dyr vært på rømmen kontinuerlig. Folketoleransen oppveies av bedre beite på bondens eng, og følgelig en mindre energikrevende levemåte.
Men langt til skogs vil dyrene ha et mer spontant fluktinstinkt som slår inn i møte med ukjente lyder og skremmende folkelukt. Dermed kreves det enda mer av jegeren for å komme seg dit på en ubemerket måte, og ikke minst for å komme til skudd på slike dyr.
OVERGANGSBUKK: Helt plutselig står den der, i overgangen mellom kulturlandskapet og storskog, og da er det om å være på hugget!
Jakt med lyset
Jeg har nok skutt flest bukker under kveldsjakta, men synes det er best å jakte med tiltakende lys: Skulle jeg avgi et dårlig skudd og får behov for ettersøkshund, har vi hele dagen til å rydde opp. Om høsten kommer kveldsmørket fort, og eldre storbukker kommer ofte ikke smygende før klokka 21.00 pluss.
Guide: Slik lager du din egen lokkefløyte
Om morgenen kan du nesten ikke være ute for tidlig. Allerede i 3-tiden bruker jeg å slepe meg ut av senga. Jo roligere du ønsker å smyge fram til post, jo før må du ut av loppekassa.
Det er sjelden noe aktivitet før klokka har passert 4, men er du for sent ute, er det ofte like bra å gå hjem igjen hvis posten ligger vanskelig til for lydløs smyg i riktig vind.
HEKTISKE DAGER: Særlig de første dagene av jakta er brunsten ofte ennå i gang, og da er bukken gjerne hakk i hæl på geita nærmest hele tiden.
Det er sjelden noe særlig aktivitet senere enn kl 9. Da er det bedre å avslutte og gå på jobb – eller kanskje heller gå og legge seg i påvente av kveldsøkta!
Ved jakt på ekstra vanskelige skogsbukker, kan det være et alternativ å legge seg i terrenget kvelden før i påvente av morgenjakta. Et «pop up»-telt er en grei løsning som kan plasseres i en optimal skuddposisjon og reduserer faren for folkelukt.
MINNEVERDIG: Selv om revirbukken ikke hadde gevir i medaljeklassen, er det all grunn til å glede seg etter en spennende smygjakt.
Gode hjelpemidler
Jeg er normalt ikke særlig opptatt av kamuflasjepreget jakttøy, bare grunnfargen i klærne ikke avviker fra vegetasjonen. Men under smygjakt er det lurt å kamuflere ansikt og hender. En ansiktsmaske og tynne hansker hvisker ut disse lysende varselsignalene.
Guide: Slik gjemmer du deg for viltet
Siden jegerens lukt er hovedutfordringen, er det viktig å ha full vindkontroll. En fjær i en sytråd på riflemunningen eller i et tre, avslører vindretningen. Andre bruker en liten plastflaske eller porsjonsnusboks (med små nålehull under ekstralokket) fylt med pudder eller potetmel. Naturens egen løsning er tørket røyksopp.
OPPDAGET!: Særlig skogsbukker er utrolig forsiktige. Det minste kvisteknekk eller eim av sur jegerlukt forårsaker grove brøl – og så er den sjansen borte!
Jeg vil også slå et slag for skytestokk. Ved smygjakt er det sjelden tid til å benytte sittende skytestilling, eller finne en trestamme som gir rent skuddfelt. Og hvor mange trener nok stående til å avgi treffsikre skudd opp til hundre meter på en liten blink?
Guide: Slik blir du en stødigere skytter
En enkel skytestokk i form av to bambusstikker, gjør at du skyter med bedre støtte enn på frihånd. Det fins dessuten ferdigproduserte skytestokker som kan reguleres i lengden, og som gir deg støtte med ett eller flere bein. En bonus med lange bein er at du da skyter over gress og kratt.
TENK SIKKERHET: Ikke sjelden etablerer bukken revir nær gårder og hus. Da kreves enda mer fokus på sikkerhet ved et skudd.
Ti tips til takker og bukker
1) Lær terrenget å kjenne
2) Ha kontroll på vinden
3) Bruk håndkikkerten flittig
4) Bruk lokkefløyta heller for lite enn for mye
5) Tenk overhøyde for postering
6) Bruk lokkeduft til å kamuflere din egen lukt
7) Bruk jakttårn/kamuflasjetelt der det er mulig
8) Skjul ansikt og hender med kamuflasje
9) Bruk skytestokk
10) Beveg deg ekstra sakte under smygjakt
