Det er ingen nyvinning. Amerikanske jegere har brukt dem i årevis. Spesielt buejegere som må tett innpå viltet, har drevet fram nyutviklinga.

De generelle fordelene med å komme seg opp i høyda, er viktige nok. To av dem omhandler viltets sanser. To av dem omhandler deg som jeger:

Annonse

Viltets luktesans er den enkeltårsak som overbeviser flest om jakttårn-behovet. Poster kan gå fra gråstein til gull hvis man hever seg over luktkorridoren. 

Men viltets syn spiller også noe inn: Mange dyr har oppmerksomheten på bakkeplan. Oppe i et tre - så sant du ikke havner i siluett - har du litt mer slack.

LES OGSÅ: Hvordan gjemme deg for viltet

For jegeren bør sikkert skuddfelt være grunn god nok. Ikke like påkrevd i alle terreng, men i flatt lende har det betydelig virkning på skuddsektoren.

For ikke å snakke om sikt og rekkevidde: Overblikket 3-5 meter opp fra bakken er formidabelt. Du ser og kan skyte mye mer.

Natur i endring

Men naturen rundt oss er i endring, enten det blir framskynda av driftige skogbrukere eller gjengroing. Viltet kan også av ulike årsaker brått ta i bruk andre traseer, eller du oppdager kanskje brått en bedre post som fanger flere viltpassasjer. Var det en jaktstige i metall, er det bare å krysse fingrene for at den ikke må flyttes langt i tett skog eller at den er altfor klønete å demontere. Var det et jakttårn som laget akkurat hadde bygd på lørdagsdugnad, er det beint fram ergelig. 

En løsning som styrer unna begge disse fellene, er bærbare jaktplattformer, såkalte treestands.

Vekt og volum: Plattformene varierer i størrelse, og det merkes i bilen og i skogen.
Vekt og volum: Plattformene varierer i størrelse, og det merkes i bilen og i skogen.

Münchhausens skrøne

Grovt sett kan du skille mellom to typer: De som krever klatretrinn og de som er sjølklatrende. 

Ja, du leste riktig: Ved å vekselvis flytte vekta mellom setestykket og fotstykket, beveger du deg som en måler-larve opp langs trestammen. Start med setestykket i midjehøyde. Hvil overkropp og albuer på setet mens du lirker fotplattformen opp langs trestammen med beina før du tråkker den i lås. Deretter løfter du setestykket på nytt, henger på overkroppen, løfter fotplattformen – og slik fortsetter du med ca halvmeters «jafs» oppover. På andre modeller sitter du i stolen eller på rekkverket når du løfter. Mer bekvemt, men stegene blir litt kortere.

Bruker du sikkerhetssele, er det egentlig bare ei web-reim over setet som må løftes for hvert «trinn». På plattformer uten rekkverk er sele uansett å anbefale når du kommer til topps, sånn i tilfelle du uforvarende skulle lene deg for langt ut. For du sovner vel ikke på post?

For jaktplattform-typene som krever klatretrinn, finnes det flere løsninger. De to vanligste er enten ei skinne med 3-5 trinn som stroppes fast med to reimer i treet, eller løse trinn som du bare sveiver inn i treet.

«Jeg kjenner enkelte som bruker lengre tid på å bestemme seg for «riktig» stubbe enn det vi bruker på å komme oss til topps.»

Skyter halve kvota

Ståle Bømark Støvland, tidligere markedssjef for blant annet JEGER, tilhører dem som sverger til jaktplattformer.

LES OGSÅ: Gode råd for å sitte på post

– Vi hadde elgjakt ved Elverum, men opplevde flere ganger at vi måtte flytte poster på grunn av hogst. I tillegg fikk vi tidvis tilgang til noe ekstra-terreng og behøvde noe som var fleksibelt og mobilt. Jaktplattformene var såpass effektive at de snart kom i bruk overalt. Nå skyter vi halvparten av kvoten fra disse, anslår Støvland.

Traktorfeste: Den grove tannreima på Climber Combo gir godt grep på glatt bark.
Traktorfeste: Den grove tannreima på Climber Combo gir godt grep på glatt bark.

Høyere enn stiger

Klatretid avhenger i stor grad av hvor mange forholdsregler man tar: I de amerikanske instruksjonene er det lagt voldsom vekt på sikkerhetsliner og klatreseler. Det er sjølsagt relevant for bukkejegeren som er ute alene, men ikke fullt så kritisk ved lagsjakt.

– Samtidig kommer det an på hvor høyt du skal. Du kommer vesentlig høyere enn med en vanlig jaktstige, gitt at treet er «riktig», sier Støvland.

Han anbefaler foldesag. Det er nemlig greinene som er de store festbremsene. Hogstmoden furu er ypperlig, og lauvskog med markerte «kroner» funker bra. Grantrær er som regel ubrukelige, men duger hvis de kan kvistes.

Ståles jaktlag har merka og kvista faste trær i deres terreng, både med tanke på hvor dyra går og slik at hundefører har kontroll på postene. 

– Er vi gjester i andre terreng, planlegger vi sammen med jaktleder. Hører vi stikkordene «der vi egentlig burde hatt et tårn», veit vi hva som skal til, ler Støvland.

Tren skuddvinkel

Jaktlaget har gjort seg noen erfaringer underveis. Blant annet kreves fokus på skuddvinkler ovenfra:

– Sjøl om det blir kortere hold enn normalt, blir det fort bratte vinkler. Jegerne må tenke tredimensjonalt: Det enkleste er å forestille seg vitalt treffområde som en tennisball som henger inne i ei trekasse - eller brystkasse om du vil, forklarer Støvland.

Videre er det lurt å trene montering og klatring før bruk. Ta en repetisjon rett før jakta starter. Dette hjelper både på tidsforbruk og støy.

– Etter et par gjennomkjøringer går det greit. Jeg kjenner enkelte som bruker lengre tid på å bestemme seg for «riktig» stubbe enn det vi bruker på å komme oss til topps, humrer Støvland.

Ta også en kikk på våre andre utstyrstester til jakt