Når jaktkompiser setter hverandre i stevne for høstens store høydepunkt, blir det gjerne litt småslarv fra postrekka: Jaktradioen er postjegerens beste venn – og fiende.
Her er våre beste råd for å bli en god postjeger.
Det er lett å ty til send-knappen for å meddele morsomheter. Men få tekniske oppfinnelser har berga så mange viltliv – sjøl om mobiltelefonen med Facebook og andre SoMe-apper er i ferd med å bli en hard konkurrent.
Når timene går treigt, ingenting skjer og klokka tar fram slepelenka: Da er det fort å falle for fristelsen og ta en ekstra sjekk nedi sekken etter en gjenglemt dropspose. For du pakker vel ikke maten i knitrende matpapir? Eller lar ståltermosen skåle med både børseløp og stolsekk-ramme på vei opp og ned i sekken?
Joda, jakta skal være hyggelig, og jakta skal være sosial. Men det kan være verdt å tenke gjennom hva man foretar seg på post. Husk at dyra kan være langt foran drevrekka eller bikkjelosen. Kanskje råbukken står og stirrer på nettopp deg, nettopp nå, gjennom grantetta?
Husk at lyd og bevegelse vil da avsløre ditt gjemmested.
Jegerskolen-postmester-2
Viktig forarbeid
Men la oss ta det fra børjan: En god postering starter egentlig uker i forveien.
Har jaktlaget mulighet, er det lurt å tromme inn til dugnad for å rydde postene i forkant av jakta. Kratt og greiner vokser inn i observasjonsgater og ødelegger rene skuddfelt.
Kanskje skal man også vurdere en jaktstige eller jaktplattform for å få mer oversikt eller sikkert kulefang? Se vår test av tre jaktplattformer.
Og når dere først er på posten: Sørg for å merke den i terrenget, gjerne også på GPSen slik at nye jegere finner fram. Skytesektor bør avmerkes hvis det er skuddretninger som er utrygge.
Noen enkle merker kan hjelpe posten til å angi trygg skyteavstand, enten det er med hagle eller rifle. Og for rifleposten kan en enkel bukk gjøre nytten som anlegg.
Tenk også på veien til målet: Rydd stien, for høylytte kvisteknekk fra folk som beveger seg inn mot post, vil gjøre dyra oppmerksomme på faren. Det kan også være lurt å gjøre klar alternative ruter for atkomst til posten: Det er dumt om postene værsetter terrenget før jakta har starta.
SKUDD: Løft børsa når dyra ser en annen vei (bildet ytterst til venstre). Skyt kun hvis du er sikker – og kritiser aldri en jaktkompis som velger å ikke skyte.
Vind og vær
Når jaktdagen opprinner, må jaktleder og hundefører eller drevrekke ta noen valg basert på vindretningen: Særlig hvis man jakter med hund, er det en fordel å jakte i motvind.
Men også ved drev som går på to bein, vil det være en fordel å jakte mot vinden, sjøl om man skulle tro at det er best om postrekka sitter i motvind:
Hjorteviltet har nemlig en tendens til å gå mot vinden for å få været av farer som lurer foran. Ved å forsøksvis presse dyra i medvind, kan man derfor i større grad oppleve at viltet omgår drevrekka (de har jo alle fordeler på sin side ved at de nå lukter driverne) og smetter ut på sidene.
Dette leder til behovet for bakposter – en post som kanskje ikke høres særlig attraktiv ut umiddelbart. Men det er helt ufortjent: Bakposten kan i mange tilfeller være gullposten, fordi dyra her føler seg sikrere på at faren er omgått.
Men hva med postene som blir sittende i medvind?
Sjekk terrenget rundt posten: Let etter plasser med litt ly for vinden (også mer bekvemt for deg hvis du skal sitte lenge på post), overhøyde eller sett opp jakttårn/ -stiger.
Hvis det er markerte stier eller terrengformasjoner som gjør at man har en formening om hvor dyra kommer, kan posten plasseres slik at vinden iallfall ikke står rett i nesa på innkommende vilt. Er ikke dette mulig, se om du kan dempe lukta di ved hjelp av en fjellduk eller et kamotelt som holder luft og lukt mer i ro rundt deg.
Det er også viktig å holde varmen. Man blir fort kald av å sitte stille. Les også vår store test av varmende batteridrevne plagg.
TID FOR KOS: Ta det sosiale og hyggepraten når dere er samla rundt jaktbålet, ikke på radioen mens dere sitter på post.
Signalplagg
Kamobølgen har inntatt norske skoger. Samtidig har det vært økende fokus på sikkerhet, noe som ikke umiddelbart ser ut til å kunne kombineres.
Men joda, det finnes kamuflasjeplagg i signalfarger. Hjortevilt ser nemlig mest i svart-hvitt. Klær med fargesjatteringer i rødt, gult og grønt vil derfor framstå som grå for hjorteviltets øyne, mens mennesker lett vil skjelne dette – normalt:
For husk at noen farger kan by på problemer for personer som er fargeblinde – eller mer korrekt – fargesvake. Nesten hver tiende mann (8 prosent) og hver tjuende dame (0,5 prosent) i Norge har nedsatt fargesyn, noe som særlig slår ut på grønne og røde farger.
Det viktigste er likevel å unngå store ensarta flater. En mørkegrønn jaktdress vil slik sett framstå som en svart flate, lett synlig mot lysere berg eller lauvskog. På samme måte kan det bli for synlig dersom postene sitter i sjøllysende refleksvester. Blekansikt og hender kan med fordel skjules med skjegg, skjerf og hansker.
LES OGSÅ: Skyting på langt hold
Lysende eksempel: Det hjelper ikke om du ikler deg kamuflasje dersom ansikt og hender lyser mot bakgrunnen.
Skuddpress
Plutselig hører du at det rasler i skogen foran deg. Et elghode kommer til syne. Nå er øyeblikket inne. Pulsen dunker i ørene og hendene begynner skjelve.
Sjøl om jakt bare er en hobby, føler nok mange på presset når dyr kommer på post. Men ha det i ryggmargen at INGEN skal kritiseres for det skuddet de ikke sender av gårde. Skyt kun dersom du er komfortabel med situasjonen – og ha is i magen sjøl om det er sesongens siste sjanse.
Men det er også andre valg i dette øyeblikket som kan påvirke sjansen din: Hvis du ikke sitter klar med børsa, ikke rør deg før du er sikker på at viltet har vendt oppmerksomheta en annen vei eller dyret ikke ser deg på grunn av vegetasjon eller topografi. Er marginene små og du må røre deg, la det skje sakte.
Når du har siktet i bogen, stopp dyret med en lyd. Avhengig av avstand og vindretning kan du plystre eller rope, men merk at det sjelden blir for mye lyd. Med mindre viltet er hardt pressa og kommer i full fart, vil dyret stoppe opp for å se hva lyden var og hvor den kom fra. Da skyter du.
Knall, fall eller tullball?
Idet skuddet faller, vær rask og ta nytt ladegrep. Du bør ha trent deg på å gjøre dette uten å ta ned rifla, slik at du kan observere gjennom kikkerten og holde målet mest mulig i trådkorset. Lær deg å tolke ulike skuddtegn, og gjenta hvis du ikke er trygg på et godt treff.
Trolig har alt gått bra. Men har du den minste tvil, sørg for å notere deg både hvor du satt, hvor dyret sto da skuddet falt, og hvor det tok veien. Gjør alt dette før du rører deg en millimeter fra post. Varsle deretter jaktleder om mulig skadeskyting, og gjør som jaktleder sier.
Hvis det er nødvendig og ønskelig, kan du nå gå ut og merke de tre stedene med merkebånd, plastposer eller noe anna egna – men gjør det uten å tråkke i viltsporet.
Herfra er det nemlig jaktleder og en eventuell ettersøksekvipasje som skal overta. I NINA-rapport 838 beregnes det at en elg med begge lunger gjennomskutt normalt løper 65 meter, men kan løpe opptil 300 meter. Da er det viktig at du ikke tråkker rundt og ødelegger både sportegn og vitring (lukt) for de som skal finne viltet for deg.
Signalkamo: Hjortevilt ser mest i grånyanser. Plagg i fargerike sjatteringer fungerer derfor fint både som kamuflasje for viltet og varselplagg for dine medjegere.
Jaktlagets Fetter Anton
Og så er det jo slik at noen «alltid» får dyr på post. Det kan være fristende å forklare det med flaks; at noen har fått fetter Anton-genet, mens andre kvakker på post som Donald. Men det handler nok dessverre mest om oppførsel – at noen er mer bevisste og flinkere til å redusere sin synlighet gjennom lyd, lukt og bevegelser.
Glem heller ikke observasjonsevnen: Det hjelper lite om du sitter musestille hvis du ikke har oppmerksomheten og øynene med deg. Flytt blikket ofte. Avhengig av terreng og sikt, vurder om det er noen steder der du tidlig vil kunne se dersom det er dyr på vei mot deg.
Er terrenget åpent nok, kan en kikkert være et nyttig verktøy. Men pass på at du bruker den forsiktig og ikke for lenge om gangen:
Det er jo synd om du sitter med børsa i fanget og kikkerten i tusenmeter-modus, samtidig som hjorten usett passerer et steinkast unna.
Fem postbud
1: Sitt stille. Det betyr at du bør prioritere å finne deg ei stilling der du både sitter godt og er klar til skudd uten for mye bevegelse. Bruk gjerne tofot eller tilsvarende for å holde børsa klar i anlegg.
2: Hold kjeft. Dyra kan stoppe opp og sjekke om kysten er klar før de gjør et stivalg. Prater du på radioen da, er sjansen blåst. Husk dessuten at andre på laget eller på samme frekvens kan ha dyr nær post. Da er høylytt prat forstyrrende når man prøver sortere ut lydene fra et dyr som nærmer seg.
3: Hvisk eller klikk. Normal stemmebruk bærer langt i skogen. I tilfeller der dere ikke kan snakke, kan det være lurt å ha avtalt «klikk-tegn» på radioen. En huskeregel kan være to klikk for JA/ OK (to bokstaver) og tre klikk for NEI, ettersom ett klikk kan oppstå ved et uhell.
4: Vær tydelig. Forviss deg om at folk veit hva du gjør, enten du er hundeføreren på vei inn mot en post eller posten som bekrefter at hundeførers beskjed er mottatt. Må du gå av post, sjekk at det er mottatt av dem som blir berørt. Like sjølsagt er det at jaktleder varsler tydelig når drevet er over.
5: Skyt sikkert. Bedre jakt-prosjektene til Norges Jeger- og Fiskerforbund, viser at dyr i bevegelse, lang skuddavstand og skrå vinkel er de viktigste årsakene til bomskudd. Kjenn dine egne begrensninger og sett ikke spørsmålstegn ved at andre velger la være å skyte.
Mer jaktteknikk
Jakt er som alt annet, det tar tid og erfaring å lære en god teknikk. I Jegerskolen samler vi mange gode råd, både om skyting, jaktteknikk og vedlikehold av utstyr.
Les hvordan du gjemmer deg for viltet, og plukk med deg gode råd om hvordan du lokker.
