Under jakta i fjor ble det felt nesten halvparten så mange elg som normalt i Rakkestad. I år bestemte de seg for å roe avskytningen og ta ut skrapdyra. Men å bare skyte skrapdyr er enklere sagt enn gjort.
FAMILIEAFFÆRE: Ole Asbjørn Haugaard og Ann Helen Aabogen Haugaard har lykkes i å få barna interessert i elgjakt. Denne jaktdagen var det datteren Ida som hadde tatt seg fri fra studier for å være med på jakt.
Lesetid: 5 minutter
Forutsetningene foran årets elgjakt i Rakkestad var ikke veldig lovende. Etter at elgstammen i Rakkestad nærmest kollapset i fjor ble det bestemt at det skulle fokuseres på å ta ut mest mulig skrapdyr under årets jaktsesong.
Elgbestand i trøbbel
Ved å ta ut skrapdyra av elgstammen vil de resterende dyrene være av bedre kvalitet, og på sikt vil elgen øke i vekt. Det er i hvert fall teorien. I praksis, så er det definitivt lettere sagt enn gjort.
Terrenget til jaktlaget Melby består av skogteiger innimellom det innbydende kulturlandskapet i Rakkestad. Rakkestad er en av Norges største jordbrukskommuner med over 110.000 mål dyrket mark. Med god mattilgang har elgen i Rakkestad vært kjent for å være i godt hold.
– Vi sliter med elgbestanden nå. Skal det skytes okse i Rakkestad i år er det maks fire pigger som gjelder, sier Ann Helen Aabogen Haugaard mens vi gjør oss klar før første drev.
– Men er det ikke typisk. Nå før jakta har vi bare har sett fine okser og store kuer. Noen skrapdyr har vi ikke sett ennå, sier Ann Helen.
EIRA: Eira er den yngste hunden i flokken til Ann Helen. Toåringen kom på andreplass i bandhund NM 2023.
Elgsafari
Ann Helen Aabogen Haugaard er en erfaren hundefører og går som med sine hunder for tre jaktlag i Rakkestad. For tiden har hun tre gråhunder og den ene av dem, toåringen Eira, kom på pallen under årets NM for bandhund. Hun er kjent for å ha gode hunder som får frem elgene.
Under de første dagene av jakta til Melleby/Krossby har hun også med seg mannen, Ole Asbjørn Haugaard og datteren Ida Aabogen Haugaard. De hadde oppgaven med å få frem dyr på post, som jegerne kunne skulle vurdere om var skrapdyr før de eventuelt kunne felles. Ingen skyting av friske kalver eller andre friske dyr. Hele den første dagen av jakta gikk med til dette som fort fikk betegnelsen “elgsafari” blant flere av de nærmere 30 postjegerne.
Som vanlig når du ikke kan skyte, dukker det opp flere elger på post i de to drevene første jaktdag, inkludert en riktig fin 10-taggersokse. Men dessverre alt for stor og fin til å skytes i år.
– Storoksen er fredet. Vi har to kalver, to piggokser og to kviger på lista. Jeg vet at det går igjen ei lita kvige som går som skrapdyr og ei ku med en veldig liten kalv. Jeg håper vi kan få luka ut dem. Det mest riktige i år er å få oversikt over hva som er i terrenget og ta ut dyr vi ikke ønsker i elgstammen, sier jaktleder Birger Ødegård.
Elgjakt i Rakkestad
Stabilt gode tall for felte elg helt tilbake til 1994. Mellom 140-160 felte elg i året, med noen avvik. 173 på det meste i to av disse årene. I fjor kollapset tallene helt. Da ble det kun felt 74 elg i kommunen. Til sammenligning ble det felt 385 rådyr i Rakkestad i fjor.
Åpent for jakt
Til lunsj på dag to av jakta er det fortsatt ikke skutt et eneste dyr, men det er observert brukbart med elg. Men ikke like bra som det bruker å være her, forsikrer postjegerne meg. Vanligvis tyter det ut elg av drevene her i Rakkestad.
Surt vær og postjegere med lav motivasjon får seg en liten oppløftning. Nå er det slutt på “elgsafarien”. I det neste drevet kan det felles dyr!
Jeg tar følge med Ann Helen og Storm i dette drevet, mens datteren Ida går med eldstehunden Hedda og Ole Asbjørn går med stjerneskuddet Eira.
Vi starter drevene etter vinden og går inn fra sør, mot den sure nordavinden. Postjegerne kan følge med på WeHunt hvor hundeførerne går, men det deles også flittig med oppdateringer over radioen. Jaktleder Birger er også inne for å dirigere hundeførerne, slik at de går gjennom de viktigste delene av terrenget.
Jaktlaget har gjort en skikkelig jobb med å legge inn grenser for drevene og markere alle poster i WeHunt-appen. Et ryddig opplegg som gjør det enkelt for postjegere og hundeførere, og ikke minst føles det sikkert at du kan se hvor de andre jegerne befinner seg.
BANDHUND: Rakkestad har hatt en utpreget løshundskultur, forteller Ann Helen Aabogen Haugaard, men hun ser en tendens til at flere og flere får øynene opp for bandhunder.
Elgfall
Etter få minutter har både Ole Asbjørn og Ida sine hunder fått elglukt i nesa, og nå skjer ting fort. En av postjegerne feller ei kvige for Ida og eldstehunden Hedda. Litt senere får Ole Asbjørn en sjelden anledning til å skyte en kalv for Eira. Det er ikke ofte hundeførerne får mulighet til å felle dyr selv i disse drevene.
Kalven blir stående ute på ei kløvereng, mens kua drar inn i skogen. Kalven blir vurdert til å være liten og da var den helt ok å felle. Jeg følger etter Ann Helen gjennom resten av drevet, men nå finner vi ikke flere dyr.
Etter flåing og veiing viser det seg at kalven var 21,7 kilo og “kviga” 42 kilo. Kviga viser seg å være en kalv etter den også. Sannsynligvis var de tvillingkalver, begge to godt under grensa på 50 kilo, og dermed innenfor kategorien skrapdyr. Spesielt den minste på bare 21,7 kilo ville nok fått en tung vinter.
Når det først ble åpnet for felling av dyr, så viste det seg at det var skrapdyra som gikk med først.
SKRAPDYR: Jarle Fosser er tidligere jaktleder og en av de erfarne på jaktlaget. Her er han i gang med flåingen av elgkalven som bare veide litt over 21,5 kilo.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
