Elgens brunstperiode er i full gang i slutten av september og begynnelsen av oktober. Da kan du lokke elgen på kloss hold ved å prøve deg på elglokking. Hør og lær lokking av elg her!
Eksempel på skuffa dame av den typen du ikke vil kødde med: Legger hun ørene mer bakover nå, så smeller det. (Foto: Jo Stenersen)
Lesetid: 8 minutter
Lokkjakt er nok noe av det heftigste du kan gi deg i kast med – særlig når skogens konge kommer på dronningjakt. Å lokke elg er ingen heksekunst, men grunntreningen bør gjøres før du setter deg på post.
Selv om det finnes apper (av varierende kvalitet) med lokkelyder, er det imidlertid langt mer tilfredsstillende å lokke elgen med din egen stemme. JEGER gir deg knepene – og et velment råd først: Har du naboer med god hørsel og skitten fantasi? Lukk vinduet før du setter i gang. Hør og lær selve lokkingen videre ned i saken!
Tidlig på sommeren når kua har jaget fjorårskalvene, er en fin treningsgperiode. Uerfarne ettåringer er fine samtalepartnere for en vordende lokkjeger. Men det funker med trening utover høsten også.
Morgenstund har gull i munn
I høybrunsten kan man med hell lokke hele dagen, men det er nok lettest å oppnå resultater morgen og kveld. Av og til kan oksen komme som et lokomotiv og du kan få den inn på svært kort hold. Etter et par vel nervepirrende opplevelser med olm elg omtrent på skotuppa i mørket, lokker jeg derfor kun når det er skytelys.
Unge dyr som nettopp er blitt jaga vekk av mora, er ofte lettere å lokke.
Det er de kalde, vindstille dagene som egner seg best. Da bærer lyden langt og øker sjansen for at en romantisk elg hører dine erotiske utbrudd. Merk at lyden bærer lengre hvis du kommer deg opp i høyden.
Husk også vindretningen. En forsiktig elg prøver helst å komme opp i vinden av deg for å ha best mulig kontroll, om enn ikke fullt så paranoid som en råbukk. Og enkelte brunstige okser driter i vindretning når ei sexy ku stønner fristende borti lia.
Når du har kommet på post, sitt rolig i 10-15 minutter før du begynner å lokke. Fra nå av skal dine eneste lyder være lokkelyder. Om tiden blir lang, styr for all del unna fristelsen til å slå av en prat på radioen med naboposten eller til å lytte på nabojaktlagets kanal. De fleste elger med vett og boger i behold er nemlig medlem av FEFFMUMBAJ («Forente elgers forening for mer uvettig meningsløs bruk av jaktradio»).
Unyttig bruk av jaktradio redder livet til mange elger hvert år. Selv om du bruker øretelefoner når du lytter, så lager du lyd når du snakker. Dette enkle faktum ser det ut til – eller rettere sagt, høres det ut til – at overraskende mange jegere glemmer. Det er stor forskjell på vanlig snakk og hvisking, men likevel: Hold mest mulig kjeft!
Lyden av elg
Elgen har et utall lyder. Behersker du de tre viktigste – kontaktlåt, okselåt og brunstig ku – er du likevel godt skodd. De to første er forholdsvis enkle, mens den siste krever litt mer øvelse.
Det er viktig å beherske den nasale lyden som er felles for de ulike lokkeropene. Det er forskjellige tilnærmingsmetoder, men jeg synes denne teknikken gir et greit resultat med nese- og munnhulen som klangrom for lyden:
1. Hold hendene foran munnen som en trakt og klem igjen neseborene med hver sin pekefinger.
2. Si oah-oah-oah på støtende utpust med tungen plassert mot fortennene i underkjeven.
3. Pass på at lyden får gå opp i nesehulen, som om du snakker gjennom nesen.
4. Trekk deretter tungen litt bakover i munnen slik at den danner en bue opp mot ganen.
5. Si de samme lydene på nytt. Du skal nå få en lyd som høres mer som oøh-oøh-oøh, i og med at lyden skal bli mer nasal enn lydene du lagde først.
6. Varier hvor mye du åpner munnen, former tungen og justerer toneleie. Legg merke til hvordan lyden forandrer seg når den får større rom, samt en lysere versus en mørkere tone.
Kontaktlåt
Se faktaboksen over for hvordan grunnlyden lages. Her er en rask innføring i bruken av lyder:
Kontaktlåten er den mest anvendelige, og fungerer året rundt. Det er en lyd som brukes både av okse og ku. Legger du den opp i toneleie med litt sutrete preg, lyder du som en kalv og kan lokke ku. Kontaktlåt er fin for å lokke inn ungdyr på forsommeren, og således en fin låt å starte med.
Ta utgangspunkt i basislyden. Lyden skal nå bli en veldig nasal «øah – øah – øah». Ø-lyden skal være en mellomting mellom o og ø. Trykket skal ligge på øa, men med veldig kort vekt på a’en. Legg heller ikke for mye trykk på h-lyden, for da er vi fort over på oksebrunst. Avslutningen skal være dempet. Lyden gjentas 3-5 ganger med et par sekunders mellomrom. Vend hodet i forskjellige retninger mens du lokker.
Okselåt
Når oksen lokker etter kua eller er på sporet etter ei ku, kommer den med en særegen lyd. Den ligger dypere enn kontaktlåten i toneleie og lyder «oah – oah – oah». Låten er gjerne ganske kort og litt stakkato, med preg av at den stønnes frem.
Merk en ting: Jo dypere låt, jo større okse. Legg derfor ikke låten for dypt. Da kan du skremme små og mellomstore okser. Det blir fort tilfelle hvis du barsker deg med overdreven mandig og mørk stemmebruk.
Brunstig ku
Kuas brunstlåt er den låten de fleste sliter med. Den er langtrukket med varighet på 3-4 sekunder med et slags skjelvende midtparti. Hele låten ligger gjerne litt høyere i toneleie enn kontaktlåten.
For å lage kulåten, lager du enkelt sagt kontaktlåten, men legger den litt opp og lar den dø ut etter skjelvingen, i stedet for å avslutte med det «stønnet» som kontaktlåten slutter med. Brunstlåten fra kua kan gjerne kombineres med kontaktlåter. Man starter med et par kontaktlåter, for deretter å gjøre selve brunstropet, og så avslutte med en ny kontaktlåt eller to.
Bruk hjelpemidler
Hvis det er en ting som får brunstige elgokser til å tenne på alle takkene, så er det en inntrenger på det lokale sjekkemarkedet. Det kan en utspekulert jeger benytte seg av.
Rens og tørk bogfjøla fra et ungdyr eller et reinsdyr. Når du feier dette mot busker og trær, vil oksen tro at en liten jypling markerer i hans kongerike. Har du ikke en slik fjøl for hånden, kan en liten stokk gjøre samme nytte. Fei skikkelig i vei: Husk at du skal etterlikne en elg som raserer et lite tre, ikke en harepus som rufser vennlig i bjørka. Men ikke hold på for lenge: 10–15 sekunder er nok.
Jeg har ofte med meg en flaske med vann. Vann kan dog brukes til mer enn å slukke tørsten. Når en gjenstridig okse er innen hørehold men ikke vil vise seg, heller jeg litt vann på en stein eller en trestamme for å lage mest mulig sildrelyd. Denne tisselyden akkompagnerer jeg gjerne med lokkeropet til ei brunstig kolle. Det er ofte utløsende for å få en skeptisk okse til å glemme all forsiktighet.
«Konkurrent var jeg ikke, men nervøs ble jeg desto mer da et halvt tonn hormonell sjalusi dundret ut ti meter unna. Jeg måtte hive kamera og stupe under nærmeste gran. Oksen hoppet nesten over meg og brølte, før han stoppet og slo med klauvene i bakken.»
Gevirklapring: Lyden av en okse som feier geviret er noe andre okser ikke tåler å høre. Bogfjøl fra rådyr eller rein er best. Har du ikke det, fungerer også en kraftig tørrkvist.
Stønn til oksen
Jeg skal røpe en lurelyd utenfor det vanlige elgrepertoaret. Med stort hell har jeg flere ganger hermet en lyd som små okser gir fra seg når de går sammen med kua, hvis de vet det er en større okse i nærheten.
1. Hold leppene lukket og nesen tettet.
2. Åpne munnhulen for å gi så stort resonanskammer som mulig.
3. Bruk pusten på samme måte som om du hoster.
4. Lag en kort og støtvis «mphh»-lyd med lukket munn, og forsøk å la lyden gå ned i magen.
Denne lyden skal ikke være høy. Den skal brukes når en okse nærmer seg, hvis du først har brukt lokkeropet til kolla.
Heftig respons
Om det funker? Første gang holdt jeg på å bli tråkket ned av en stor okse. Jeg hadde sneket en hel ettermiddag med kamera etter en okse som gikk i følge med ei ku og kalv. Han svarte på lokk, men ville ikke forlate kua. I ei tette kom jeg plutselig til å tenke på denne lyden som jeg hadde hørt en ungokse gi fra seg en ukes tid tidligere, like før storoksen kom og rappa kjæresten.
Jeg laget et par mpph-lyder. Momentant startet oksen i tetta og kom i fullt firsprang mot det han trodde var en liten nervøs konkurrent. Konkurrent var jeg ikke, men nervøs ble jeg desto mer da et halvt tonn hormonell sjalusi dundret ut fra granene ti meter unna. Jeg måtte hive kamera og stupe under nærmeste gran. Oksen hoppet nesten over meg og brølte arg, før han stoppet og slo med klauvene i bakken.
Flere ganger senere har jeg fått okser til å komme stormende på denne lyden. Den bør derfor brukes med varsomhet hvis det er uoversiktlig og du er svært nær.
Muggen ku: Enkelte ganger kan lokkingen fungere litt for bra. Denne unge kua som ble lokket inn i april ble ikke blid av å oppdage en skjeggete fotograf i stedet for en annen elg.
Tale er sølv, men taushet er gull
Men når du har lært deg elgspråket, ikke snakk høl i huet på elgen. I likhet med oss mennesker, liker ikke elgen skravlebøtter. Den forstår at det er juks og fanteri på gang når noen skravler i ett sett. Det er bedre å lokke litt for lite, enn litt for mye.
På post lokker jeg en gang hvert 10. minutt, men øker litt hvis jeg får svar. Ikke overdriv isåfall, men kom med en kontaktlåt nå og da.
Fordelen med lokking er at elgen gjerne kommer rolig og ofte står i ro. Du har kontroll over situasjonen og er forberedt. Du får gjerne god tid til å plassere skuddet der du skal. Gjør du alt riktig, vil forhåpentligvis storoksen vise seg på skuddhold – og du kan kalle deg selv lokkjeger før elghøsten er omme!
Lyden bærer lengre med en neverlokk eller tilsvarende trakt, men det blir mer å bære på.
En lokk å trakte etter
For å få lokkelyden til å bære lengst mulig, er det mange som bruker en trakt av never eller spesielle lokketrakter.
En trakt er enkel å lage selv: Du trenger en bit bjørkenever som rulles sammen til et 30-50 cm lang rør med kremmerhusform. For å holde røret sammen, kan det teipes. Det er likevel penere hvis du surrer med en lærreim der første og siste surring stikkes inn i et hull, før du knytter på innsiden av røret. Fest ei snor i hver ende og heng lokken lett tilgjengelig over skulderen slik at du har frie hender.
Lokketraktene fungerer utvilsomt godt og gir bedre rekkevidde. Men siden jeg ofte kombinerer lokkjakt med smyging, vil jeg ha minst mulig slengende rundt kroppen. Jeg bruker som regel derfor bare hendene på jakt.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
