Hagle - Test av jakthagler - Kjøpsguide for brukt hagle

Khan K500 LUX har definitivt en vakrere stokk enn tidligere Khan-modeller. Det er mer farge, liv og dybde i treet.

En fin detalj på Khan K500 er at gummien på kolbekappen ikke går helt opp: Øverste del er nemlig isteden av plast, slik at du får mindre friksjon når hagla kastes til skulderen. Lasergraveringen på låskassen er ikke veldig fantasifull, men den fungerer.

Khan K500 har ejektor. Testvåpenet veier 3,1 kg og totallengden er på 115 cm med løpslengde 71 cm. Løpene har ventilert sikteskinne med rødt, fiberoptisk korn.

Løpsvelger sitter som en egen knapp midt på sikringsfløyen. Knappen er lav og blir anonym med hansker på hendene. Løpene er blånert med ventilerte skinner og rødt korn. 

Løpsvelger på Khan K500 mangler derimot tydelig overgangspunkt og KAN bli stående i midtstilling slik at man ikke får skutt (skjedde ikke under testskyting, men greit å være klar over). Flere i testpanelet syntes avtrekket var ørlite hardt.

LES OGSÅ: Test av Blaser F16

Khan K500 i bruk

Selv med smale hender, oppleves Khan K500 litt grunn. I tillegg kunne grepet gjerne vært litt tykkere, som pistolgrepet på Khan Arista , selv om kolbeknappen med plastavslutning øverst er den samme på både Arista og K500.

Mekanismen ellers har meget fin gange og er veldig godt tilpasset. Khan K500 LUX er mye hagle for pengene!

Khan K500 har noe kort pistolgrep, slik at avtrekkerfingeren havner langt fram hvis du normalt stor hånd.

Tilpasning mellom stål og treverk oppleves som meget bra på Khan K500. Baskylen er lasergravert med et enkelt, dekorativt mønster. Man ser at Khan K500 ikke er en dyr hagle, men det gir likevel ikke noe billig-inntrykk.

Khan K500 LUX 12-76 er en pen og trivelig hagle som skyter bra, og som absolutt fortjener plass på pallen.

Blaser F16 markerer seg under testing i den prisklassen som tiltaler svært mange jegere og sportsskyttere: Ikke av de helt billige, men heller ikke så dyrt at det for alvor begynner å gjøre vondt på kontoen.

Blaser F16 ble lansert da F3 har ikke blitt noen stor salgs-hit på grunn av høyt prisnivå, og er da et billigere alternativ.

Det viktigste er at Blaser har klart å beholde kvaliteten de er kjent for også på F16, selv om prisen er lavere. Utgangspunktet er F3 som nå har vært på markedet en god stund, og som kan skreddersys i mange variasjoner og til en rekke forskjellige priser. Dette gjelder blant annet valg av løpslengder og kvaliteten på skjeftetreet. 

Slike valg kan stort sett avskrives på Blaser F16. Der står valget mellom to løpslengder på 71 og 76 cm (81 cm på Sporter). Du kan velge mellom et jaktskjefte med fall på 38/56 mm eller et sportsskjefte med fall på 38/50 med mer, samt oppgradert skjeftetre.

Klassisk oppbygd: På mange måter en klassisk oppbygd låsekasse med oppheng på innsiden av baskylen. Noen av de vitale delene kan enkelt skiftes ut, hvilket er en fordel i et langt geværliv.

«Jeg har sjelden skutt med et gevær rett fra butikken som har så god balanse. Det samme uttrykte en annen erfaren skytter, som også prøvde Blaser F16.»

Lav låsekonstruksjon

Oppbyggingen av Blaser F16 er klassisk over/under med sammenloddet hel skinne mellom pipene og ventilert sikteskinne. Denne starter med 9 mm bredde og ender ut i 7,5 mm. Ikke umiddelbart synlig, men det gir inntrykk av en rett, bred skinne som vi ellers ser på sportinggevær.

Konstruksjonen på F16 er den samme som på F3, hvilket betyr en meget lav låsekonstruksjon som gir et lavtliggende balansepunkt. Kombinert med lettvektslåsekasse gir det noen gram mindre på totalvekten.

Overflaten er mattgrå med «F16» i hvit tekst på jaktmodellen og mørk grå med rød tekst på sportingmodellen. Den moderne finishen går også igjen på de mattsorte pipene, noe som er blitt vanlig på mange over/ under-modeller.

Låsekonstruksjonen er naturligvis også gjenbruk: Horisontale indre haner med spiralfjærer i rett linje fra pipene skal gi raskere reaksjonstid. Dette er koblet med inertistyrt løpsskifter.

LES OGSÅ: Test av Benelli 828U

Slank: Linjene i F16 er klassisk over-under med et markert pistolskjefte. Forskjeftet er også i kjent jaktutgave, altså ikke særlig fyldig, slik som sportsskytterne foretrekker.

Utradisjonelle valg på Blaser F16

Blaser F16 fås både med og uten automatisk sikring. Blasers eget «Inertial Block System» (inertial = treghet) forhindrer at det går av et skudd hvis man mister geværet usikret. Avtrekkeren er behagelig avrundet og har et godt fabrikkinnstilt avtrekkspunkt på 1650 gram.

Løpsvelgeren er plassert like foran avtrekkeren. Det kan i utgangspunktet se ut til å gi problemer, men den er såpass hard at man skal være svært uheldig for å flytte den utilsiktet under normal skyting. 

Ejektorsystemet på Blaser F16 er heller ikke helt som de andre: Spiralfjærer utløser noen tynne stenger som aktiverer ejektorene med tilpasset styrke slik at tomhylsene ikke fyker flere meter bakover. Enkelt å reparere er det visstnok også.

Innvendig er løpene hardforkrommet for å tåle stålhagl. De er boret ut til maks. 76 mm patroner, hvilket skulle dekke de fleste behov. Hva skal man egentlig med 89 mm magnumpatroner?

Utradisjonell, men utmerket: Avtrekkerbøylen har en diskret, veljustert avtrekker. Den utradisjonelle plasseringen av løpsvelgeren ser kanskje litt merkelig ut, men fungerer utmerket og problemfritt.

Flott finish

Noe av det som imponerte mest ved Blaser F16, var da geværet skulle settes sammen for første gang: Det er ikke hverdagskost på et helt nytt gevær at løp og låskasse passer 100 prosent, uten den minste bruk av makt. Slik finish er normalt forbeholdt svært dyre haglevåpen.

Opphenget er klassisk med to knaster på innsiden av baskylen som fanger løpssettet. De er ikke utskiftbare, men det er til gjengjeld innfestingen for slagstiftene. Det er ikke noen tradisjonell tverrbolt, og balansepunktet er akkurat ved opphenget. 

Skjeftetreet på testmodellen utmerket seg ikke, men var på det jevne. Nettskjæringen på det godt utformede pistolskjeftet og fortreet synes i overkant dyp. Det er ikke uvanlig på nye modeller, så jeg lurer på om laserskjæremaskinene rundt omkring på våpenfabrikkene trenger justering!

LES OGSÅ: Test av Blaser F3 Supersport

Enkel og elegant: F16 er moderne og meget enkel, med mattsorte og mattgrå overflater med et enkelt navnestempel. Tilpassinger og overgangene fra tre til metall er særdeles bra utført.

Blaser F16 i bruk

Alle som var på skytebanen da jeg skulle teste Blaser F16, ville gjerne ta i den. Samtlige var overrasket over den gode balansen. Det er kanskje det aller første du merker med Blaser F16 i hendene.

Men en sak er at den balanserer fint i hendene. Overføres den gode balansen også til praktisk skyting? Det er avgjørende for hvordan det er å treffe med en hagle. Gamle, håndbygde børser er kjent nettopp for perfekt balanse, og på sporting-gevær får justeringen av små balansevekter foran på løpene og bak i skjeftet stor betydning.

Ryddig maskinrom: Det er ikke mye frittliggende mekanikk i bunnen av løpssettet på en Blaser. Pipene er loddet sammen uten ventilering, noe som er ganske vanlig på mange andre over/ under-modeller.

Her er det ingen grunn til justeringer: Jeg har sjelden skutt med et gevær rett fra butikken som har så god balanse. Det samme uttrykte en annen erfaren skytter, som også prøvde Blaser F16. 

Balansen har voldsom innflytelse på svingen, både når man skyter på vilt og leirduer. På sistnevnte kan det for noen være fordelaktig med litt tyngde forut, men her følte jeg hva jeg vil kalle god harmoni. 

Med forholdsvis lav totalvekt på 3,1 kilo, kan man kanskje frykte rekylen. Men også her spiller balanse og tilpassing en stor rolle, slik at rekylen føltes ikke ubehagelig.

På kornet: Løpet er sammenloddet med hel skinne mellom pipene og har ventilert sikteskinne. Denne starter med 9 mm bredde og ender ut i 7,5 mm.

Annen choke-merking

Blaser har en spesiell markeringsmetode for chokene sine. Det er kort fortalt det motsatte av alle andre: En strek i enden av choken er ikke full, men derimot litt mer åpen enn ½.

Dette forholdet hadde jeg glemt ved testskytingen av Blaser F16 og valgte å skyte med øvre løp, markert som en tradisjonell ¼ choke. Det gikk faktisk veldig bra. Min fornemmelse ble derfor bare bedre da jeg senere fant ut av de faktiske forhold; at jeg faktisk traff så godt med noe som tilsvarte en tradisjonell ¾ choke. 

Balansert: Balansen var det mest positive ved å skyte med en F16. Det er sjelden et gevær har så god balanse rett fra butikken. Ikke bare for undertegnede, men også for de andre som prøveskjøt, var dette en positiv opplevelse.

Dette er det likevel viktig å være oppmerksom på: Selv ikke en Blaser vil i lengden ha godt av å skyte med trangere choker enn ½ når det brukes stålhagl. Benytter man i tillegg superraske og tungt ladde patroner, øker risikoen for løpsskader.

«New kid on the block»: Dette var aller første gangen en Blaser F16 sto i geværstativet på skytebanen, så mange la merke til nykommeren. Men den gjør seg godt i selskap med kjente navn i rekka.

Sjeldne perler

Når man skyter med mange forskjellige hagler, er det ofte stor forskjell på den praktiske skytingen. Det er relativt sjelden at geværet passer nøyaktig til min kropp og skytestil. Mine egne gevær er tilpasset og har følgelig fått riktig lengde og helt korrekt cast. 

Men så er det disse små perler innimellom, der testskytingen går langt over forventning. For i dette tilfellet lå sluttresultatet på skytebanen på samme nivå som med min egen over-under – ja, kanskje enda litt bedre!

Blaser F16 koster 38.000,- for sportingutgaven og ca. 35.000,- for jaktutgaven. I dette prisnivået finnes det flere gode konkurrenter. Mange vil ikke velge Blaseren på grunn av pris og fordi storebror F3 aldri helt har slått an, i alle fall ikke blant jegere. 

Med det nye utvalget av tilleggsmuligheter, fra standardutgavene til mer luksuspregede våpen, samt «ladygun»-modellen Intuition, bør Blasers tilbud på et mellomklassevåpen som Blaser F16 være mer interessant.

Balansert: Balansen var det mest positive ved å skyte med en F16. Det er sjelden et gevær har så god balanse rett fra butikken. Ikke bare for undertegnede, men også for de andre som prøveskjøt, var dette en positiv opplevelse.

Slik jeg kjenner Benelli hagler, er det med 828U utvilsomt satset på nye og meget praktiske løsninger, og, som nevnt, design som harmonerer – og italienerne kan design.

Benelli jobber mye med design slik at hver hagle ikke bare blir en teknisk sak men en elegant enhet. Du får gå nøye til verks i presentasjonen/testen slik at du tar poenget, i hvert fall noe av det. 

Bare betegnelsen er spesiell – tallet 828 er nummeret som identifiserer den historiske byen Urbino på UNESCO’s verdensarvliste og ”U” er initialene til Urbino det gamle hertugdømmet til Federico da Montefeltro, som var en destinasjon for mange lærde menn og kunstnere i det 15’ende århundret. Som Benelli uttaler: ”Den nye Benelli 828U kombinerer kunsten fra fortiden med fremtidens teknologi”. De tar nok ikke helt feil her i sin introduksjon av sin første O/U hagle!

NYTT OG ROBUST LÅSESYSTEM: Benelli’s nye låsesystem bygger på en låseplate i herdet stål i kombinasjon med kammerstykket i demiblock konstruksjon. Dette sterke låsesystemet i en lettmetallslåskasse gir dermed en velbalansert og lett 12’er hagle!

Oppgradert valnøtt

Designmessig er kolbe og pistolgrep på Benelli 828U gjennomtenkt og, skal vi si, meget korrekt. For deg som setter pris på pent treverk så har hagla fått nøye utvalgt og oppgradert valnøtt i Grade 3 Super (828U Black har Grade 3). Oljebehandlingen er meget god og fremhever strukturen i treverket på en riktig pen måte. Pistolgrepet er passe slakt med god avstand til avtrekkerbøylen, passe fyldig (bør passe de aller fleste) og har gode overganger kam/grep. 

Ikke vanlig nettskjæring her, men såkalt ”fiskeskjellmønster” eller ofte betegnet kongleskjellmønster, som går igjen som dekor på låskassa. Mønstret på pistolgrepet er ikke bare designmessig stilig, men gir selvsagt meget god kontakt for avtrekkerhånden. Kolbekammen har innlegg i polyurethane, som inngår i hva Benelli betegner som ”Progressive Comfort System”.

Benelli 828U

Kolbekammen gir både mer komfortabel kinnkontakt, demper rekyl og skal faktisk redusere risikoen for hørselsskader forårsaket av vibrasjoner overført fra kolbe til kinnben som en tradisjonell kolbe gir! Rekylkappa er også i meget rekylabsorberende polyurethane, og har spesielt mønstret midtparti for meget god kontakt i skuldergropa mens hæl og tå har glatte partier, men denne rekylkappa henger seg heller ikke opp i jaktjakka under anlegg. 

Selve rekylreduksjonssystemet er innbygget i kolben, og det virker progressivt alt etter som den ladningen som anvendes! Et aldeles utmerket system for å minimere rekylen!

LES OGSÅ: Test av Baikal MP-27M-10

Benelli 828U

Benelli 828U er perfekt justert

Med en perfekt justert jakthagle for både kolbelengde, fall og cast er du utvilsomt bedre rustet til ”å gå rett på målet” uten at du må justere deg til hagla med et korrekt anlegg og dermed treff.

Benelli har lenge anvendt systemet med ”shims” på sine halvauto-og pumpehagler for justering av både fall og cast, også på sin halvautorifle Argo; og det har langt de fleste andre produsenter av halvauto- og pumpehagler gjort. Nå har, som de første etter hva jeg vet, Benelli overføret dette systemet til 828U, og det med enda flere justeringsmuligheter – hele 40 kombinasjoner! Nå kan du virkelig finjustere hagla dønn personlig! 

FUNKSJONELLE DETALJER: Sikringsfløyen er, som du ser, større på denne hagla for lettere og mer sikker og praktisk betjening. Løpsvelgeren er plassert på sikringsfløyen. Standard er manuell sikring, men du kan også bestille den med automatisk sikring om du føler behov for det.

Noen tall her: Fallet kan justeres til 42,5mm, 45mm, 47,5mm, 50mm, 52,5mm, 55mm, 57,5mm, 60mm, 62,5mm, 65mm mens cast-off for høyrehåndsskytteren og cast-on for linksskytteren kan justeres i området 3 til 6mm i pluss eller minus! Et betydelig fremskritt for perfeksjonering!

Gammel historisk stil

Designmessig harmonerer forskjeftet på Benelli 828U med linjeføringen i låskasse og kolbe. Forskjeftet har god lengde, er meget godt avrundet, har grepskanaler og samme utførelse av mønster (fiskeskjell/kongleskjell) som på pistolgrepet.   

Grepskontakten på Benelli 828U er svært god med både store sidepaneler og stort panel på undersiden – altså så godt som helt omløpende paneler. Dette ergometrisk utformede forskjeftet gir pipehånden meget god støtte og dermed sikker føring mot målet enten det er fugl i flukt eller leirduer.

LES OGSÅ: Test av Beretta Silver Pigeon 1

Benelli 828U

Låskassa er i den sterke lettmetallslegeringen Ergal og finishen er nikkelplating. Ingen tvil om at italienerne og selvsagt Benelli kan design. Låskassa har elegante linjer som harmonerer med haglas linjeføring, og detaljer som ”fiskeskjell/kongleskjell” mønster går over i overgang til pistolgrepets identiske mønster. 

Den ornamentale graveringen utført med laser i gammel historisk stil – eikeløv og eikenøtter – har bl.a. sine røtter fra Urbino, og denne graveringen finner man igjen som gjennomgangstema på hele låskassa.

Sikringsfløyen er større på denne hagla for lettere og mer, skal vi si, mer sikker og praktisk betjening. Løpsvelgeren er plassert på sikringsfløyen. Standard er manuell sikring, men du kan også bestille Benelli 828U med automatisk sikring om du føler behov for det. 

Åpnernøkkelen – ”toplever’en” – har fått en forbedret ergometrisk utforming for mer praktisk/lettere betjening.

UTTAKBART OG SPESIELT: Hele avtrekkerenheten er lett uttakbar ved kun hjelp av en nøkkel. Hele enheten byr på nytenking og moderne og meget pålitelig konstruksjon.

Nytt og robust låsesystem

Hele avtrekkerenheten er lett uttakbar ved kun hjelp av en nøkkel (stikkes inn i et hull bak avtrekkerbøylen og presses opp). Hele enheten (modulen, om du vil) byr på nytenking og moderne og meget pålitelig konstruksjon. 

De lineære ”hanene” – eg. lineære tennstifter - blir spent av åpnernøkkelen og løpsvelgeren (omsjalter systemet) er basert på den rekyldrevne (inertia) mekanismen. Avtrekkeren er middels bred, polert og hardforkrommet, og begge avtrekka var helt presise, like og passe justert for vekt.

FOR PERFEKT JUSTERING: Med en perfekt justert hagle for både kolbelengde, fall og cast er du utvilsomt bedre rustet til ”å gå rett på målet” uten at du må justere deg til hagla med et korrekt anlegg og dermed treff.

Benelli 828U har et låsesystem som bygger på en låseplate i herdet stål i kombinasjon med kammerstykket i demiblock konstruksjon. (Studer fotoene her), men greit beskrevet: Øverst i kammerstykket er det spor som matcher låseplaten pluss to hull for låsebolter, og kammerstykket har en klakk på undersiden som passer ned i låseplaten.    

Dette blir en meget sterk forbindelse og perfekt forsegling, og rekylenergien blir absorbert av låseplate og monoblock med ditto redusert energi/stress på henglseboltene! Dette sterke låsesystemet i en lettmetallslåskasse gjør dermed Benelli 828U til en velbalansert og lett 12’er hagle!

CHOKER: Fem choker er inkludert og de er meget bra merket

Benelli hagle med bedre avkjøling

På sin 828 U hagle har Benelli brukt et ejektorsystem som er helt integrert i monoblock’en/kammerstykket og dermed er det ikke noe behov for mekanisk forbindelse mellom avtrekkerenhet og forskjefte. Ejektorene spennes ikke når du åpner/brekker hagla. 

Ejektoren(e)) utløses av trykket ved avfyring/rekyl, men bare på det løpet som avfyres eller selvsagt begge ved to skudd. På det løpet som eventuelt ikke avfyres så fungerer ejektoren som ekstraktor. Systemet har derfor fått betegnelsen ”Impulse Ejectors”, altså impulsdrevne automatiske ejektorer. Dette funker, og det helt perfekt!

LES OGSÅ: Sauer produserer som regel rifler, men kommer for første gang på lenge med en hagle. Vi har testet Sauer Apollon.

OPPGRADERT, KOMFORT, SUPER REKYLDEMPING: Selve rekylreduksjonssystemet er innbygget i kolben, og det virker progressivt alt etter som den ladningen som anvendes! Et aldeles utmerket system for å minimere rekylen!

Du ser at pipene er sammenføyet ved monoblock’en og med kort skinne mellom munningene, som igjen gir bedre avkjøling og noe lettere vekt. Den ventilerte – 7mm brede – sikteskinna er i karbonfiber, som gir litt vektreduksjon men også hindrer heteflimmer.

Pipene (altså selve stålet) er behandlet i en spesiell prosess – Crio piper eller rettere sagt cryogenic behandlede piper. Cryogenic behandling av stål i ekstremt lave temperaturer ved å bruke flytende nitrogen ved -190 grader Celsius. Prosessen forandrer mikrostrukturen i stål og tar bort spenningene i materialet, og dermed blir vibrasjoner redusert og (kort sagt) blir de ballistiske prestada forbedret.

IMPULS EJEKTORER: 828 U’s ejektorsystem er helt integrert i monoblock’en/kammerstykket og dermed er det ikke noe behov for mekanisk forbindelse mellom avtrekkerenhet og forskjefte.

Tilpasningen av Baikal MP-27M-10 er bra, men har litt skarpe kanter et par steder.

Baskylen har et enkelt motiv som ser ut som det er innstemplet: Ikke vakkert, men på dette jernet funker det. Blåneringen er sparsom, så MP-27M-10 er en Baikal hagle som nok vil få en viss patina ganske raskt.

Uvanlig: På Baikal velger man øvre løp ved å trykke avtrekkeren forover – men det er tungt å få den i riktig posisjon.

Det er ventilert sikteskinne og et lite siktekorn.

Hagla fra Baikal er ikke stålgodkjent, men alle våpen som distibueres fra Tyskland er såkalt «CIP approved» og den bør dermed takle stål så lenge man holder seg unna for trange boringer (i likhet med andre hagler).

LES OGSÅ: Test av EGE Alaska

Uvanlig, men solid hagle fra Baikal

Baikal MP-27M-10 har en uvanlig løpsvelger, for her må du trykke avtrekkeren fram. Ganske mye makt må til, så bruk tommelen i stedet for pekefingeren. 

Gangen i mekanismen er overraskende jevn i forhold til det jeg er vant med hos eldre Baikal-hagler. Baikal MP-27M-10 er litt framtung, men helt på det jevne å skyte med.

Alt i alt er dette en hagle fra Baikal som er et solid bruksjern som gir mye og langvarig jaktglede for penga, i likhet med Hatsan Optima D12, som vi også har inkludert i vår test av jakthagler.

Stokken på EGE Alaska gir flashback til mitt første luftgevær, og treverket er lite mettet med olje. Pistolgrepet er spinkelt, men beavertail-forskjeftet gir godt grep.

EGE Alaska har OK tilpasning mellom stål og treverk er ok. Løpene har ventilert sikteskinne og fiberoptisk siktekorn.

Mekanismen virker rimelig, men det er to ting som gjør at det virkelig skjærer seg. Det første er en «pyntelinje» på siden av baskylen som er direkte stygg, hakkete og ujevn. Det har dog ingen negative følger for praktisk bruk.

Det har derimot den kombinerte sikringsfløyen og løpsvelgeren: Knasten er veldig diffus og havner lett i midtstilling. I tillegg kan man løsne skudd selv om sikringen ikke er skjøvet frem.

Vi opplevde ikke det samme problemet med sikringen på EGE E60 da vi testet hagler.

Farlig: Med løpsvelger i midtstilling kan skuddet gå uten at sikringen er skjøvet frem.

EGE Alaska/ E52 har OK balanse og oppleves som stabil i bruk. Men slike ankepunkt som sikkerhet går man ikke på kompromiss med.

XXL opplyser at fabrikken er kontaktet og vil ta grep m.o.t sikringsproblemet. XXL kaller tilbake EGE Alaska fra butikkene for å sjekke dem hos børsemaker.

LES OGSÅ: Test av Akkar Altay II 812 Silver 12-76

Akkar Altay II 812 Silver 12-76 har en kolbe som er noe lav for begge testskytterne, og vi synes begge at avtrekket er i tyngste laget til at det oppleves helt komfortabelt.

Stokken i oljet valnøtt er visstnok oppgradert. Dessverre skjemmes testvåpenet visuelt av to kvister i treverket; en i kolben og en rett over avtrekkerbøylen.

Ellers er det veldig god fylde i pistolgrepet, og forskjeftet på Altay, som har beavertail-utforming, byr på godt grep.

LES OGSÅ: Test av Sabatti Short Lettvekter Multichoke 12-76

Altay med smart løsning

En tilleggsløsning på denne Altay-modellen som falt i smak hos testpanelet, er at forskjeftet løsnes ved å trykke inn en knapp fremst på forskjeftet, i stedet for den tradisjonelle løsningen med slider eller hendel på undersiden.

Akkar Altay II 812 Silver 12-76 er 115 cm langt og veier 3,2 kg. Sikringen er automatisk og løpsvelgeren med tydelig «knepp» sitter på sikringsfløyen. Enkel avtrekker og ejektor. Leveres med koffert og fem utskiftbare choker.

Alt i alt er Altay fin-fin jakthagle som lider av hardt avtrekk og et par skjemmende kvister i treverket. Utenom disse punktene likte vi egentlig Akkar Altay 2-hagla svært godt med sin enkle og rustikke sjarm.

Til tross for at denne tyrkeren ikke nådde helt til topps, triumferer de tyrkiske haglene på pallen. Søskenbarnet til Altay Silver, Akkar Altay Black Synth, fremstår som ei noe mer robust hagle godt egnet til sjøfugljakt.

Testvinneren i denne omgang ble den populære hagla Khan K500 LUX.

Sabatti Short Multichoke bør være lett å bære en hel dag med støkkjakt, da det veier kun 2,62 kg.

Man skulle tro det merkes på rekylen, men det motsatte er tilfelle: Vi ble svært overrasket over hvor forsiktig Sabatti Short Multichoke sparker. 

Sabatti Short Light Multichoke 12-76 har Optowood-skjefte i oljet valnøtt med håndskåret nettskjæring. Optowood innebærer laserbehandling, noe som skal gi finere mønster i treverket. Og det må sies at denne Sabbati-haglen har svært pent treverk i denne prisklassen.

Totallengden er 105 cm med løpslengde på 63,5 cm. Stålforsterket og nikkelbelagt låskasse i «ergal 55» aluminium med pen gravering og ekstraktor.

LES OGSÅ: Test av Beretta Silver Pigeon 1 MY19

Lett og god Sabatti hagle

Sabatti Short Light Multichoke 12-76 har en gullfarget avtrekker og løpsvelgeren sitter som en knast oppe på sikringsfløyen. Sikringen er automatisk med dobbelt haneoppfang. Løpene har 7 mm bred ventilert skinne og messingfarget korn.

Short Mulitchoke er en virkelig god hagle fra Sabatti: Den er godt balansert, skyter godt og oppleves som veldig stabil. Med bedre kolbekappe hadde det blitt full score på terningen i vår test av hagle til jakt.

En annen hagle i testen som var like god å skyte med som Short Multichoke, var Blaser F3.

Sabatti Short Mulitchoke leveres med fast trangboring på ½ og ¼. Livstidsgaranti på alle deler. Leveres også som links uten tillegg.

Berettas referansehagle Silver Pigeon har sitt utspring i Beretta 686 som etter hvert fikk navnet Silver Pigeon 686. Dette ble en populær hagle som mange konkurrenter ble og fortsatt blir målt opp mot.

Etter hvert lanserte derfor Beretta en enklere utgave av samme hagle ved navn Silver Pigeon 1, hvor blant annet remfester var fjernet, kolbekappen var enklere – kort sagt, en nedskrellet og rimeligere utgave.

Låskasse: Selvjusterende doble låsetapper er en sikker løsning som gir slank og lav profil.

Vital overgang for Beretta 686

Den nye modellen har fått navnet Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19 (model year 2019). Ved første øyekast kan det se ut som at Beretta har «sminket hesten» og kun gitt Silver Pigeon 1 ny gravyre og deretter relansert den som en ny Beretta hagle.

Det er feil. Den største endringen er nemlig ikke så synlig, men ligger i løpene.  MY19-modellen av Beretta 686 SP har nemlig blitt utstyrt med nye choker og løpssystem.

Optima choke HP er nytt for Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19. Optima-chokene kom for cirka tjue år siden og tok da over for det kortere «mobil choke»-systemet.

Optima ble videreutviklet senest i 2008 da Optima choke HP (high-performance) kom. Nesten hver nye hagle fra Beretta som nå produseres, er tilpasset dette systemet.

Optima-løpet har en overgangs-kon på 80 mm og tilsvarer det for eksempel Browning kaller «back-bore». Det innebærer at det er en konet (kjegleformet) overgang fra kammeret og inn i løpet.

LES OGSÅ: Test av Beretta 687 Silver Pigeon 3

Nøytral: Stokken har ikke det mest spennende treverket, men er pen og skjemmer absolutt ikke hagla.

Ved en del oppgraderinger oppleves det som produsentene endrer uviktige småting og lanserer det som et nytt våpen. Beretta må ha ønsket å forbedre ei svært vellykket hagle.

Choke-effekt

Optima choke HP-tubene er på 70 mm og flukter i forkant av løpet. Hvis du foretrekker konkurranse-choker, kan man bruke chokene fra for eksempel Beretta DT11.

Optima choke HP-systemet sies å gi bedre skuddbilde med stålhagl. Det er nok slett ikke umulig, i og med at chokene og overgangskonen er lengre. Det hjelper til å holde svermen bedre samlet særlig med harde stålhagl.

Greit gull: Gullfarget avtrekker plassert i gravert avtrekkerbøyle gir en liten touch av eksklusivitet uten å bli prangende.

Silver Pigeon MY19 produseres i kaliber 12 og 20 med 76-mm kammerlengde. Våpenet kommer med løpslengder på henholdsvis 67, 71 og 76 cm. Importøren Schou har dog valgt å kun ta inn våpen med 71 mm løp, som er det vanligste på jakt. Det vil jeg tro er et fornuftig valg.

Siktemidlet er et enkelt korn i metall plassert fremme på den ventilerte sikteskinnen.

LES OGSÅ: Test av Beretta 692 Black B-fast

Enkel: Siktemidlene består av en ventilert skinne med et enkelt siktekorn.

Lekker lås

Den lasergraverte låskassa er av bokslås-typen og har doble selvjusterende låsetapper som gir en slank og lav kasse.

Denne driftssikre låskassa er produsert i tredve år og har blitt solgt i over 1 million eksemplarer. Selve løsningen med doble selvjusterende låsetapper er enda eldre enn dette.

Gravyren har motiv fra planteriket og består av vinranker og -druer – såkalt New Floral – samt Beretta-navnet med logoen godt synlig. Top lever og avtrekkerbøylen har også fått en omgang med laserverktøyet på Beretta-fabrikken.

Finishen på låskassa og en relativt finskåret og grunn gravyre, gjør at utsmykningen fremstår som godt synlig, men likevel diskret. Det gjør at «tivoli-preget» som fort kan skjemme enkelte hagler med lasergravyre, heldigvis ikke er til stede på Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19 hagle.

Ingen hekter: Kolbekappen er godt avrundet på alle kanter. Den er passe myk, slik at den demper rekylen bra.

Et lite minus

I underkant av låskassa sitter en enkelt gullfarget avtrekker. Derfor er våpenet utstyrt med løpsvelger som sitter på toppen av sikringsfløyen. Løpsvelgeren er det eneste undertegnede ikke er helt fornøyd med på denne børsa: Den er flat og nærmest flukter med sikringsknasten.

Riktignok har den riller, men jeg opplever den som noe vanskelig å betjene med hansker. Her kunne jeg ønsket meg for eksempel en forhøyning på toppen av velgeren, slik at den ikke så lett glipper under fingeren når ting skal skje fort sent i høstjakta eller vinters tid.

Våpenet leveres med automatisk sikring, men denne kan enkelt bygges om til manuell sikring ved å fjerne tangen som går mellom toplever og sikringsfløy. Ejektoren kommer også fra 686-modellen som i mange år har vist seg som en solid og driftssikker løsning.

Diskret: Silver Pigeon 1 MY19 har en relativt rik, men likevel diskret lasergravyre.

Skjefte uten schnabel

Stokken på Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19 er av oljet valnøtt og var på testvåpenet pen å se på, om enn med litt lite liv. Fordelen med et så ensartet skjefte er at det er mindre utsatt for spenninger og sprekker – aldri så galt at det ikke er godt for noe, med andre ord. Men for all del – skjeftet skjemmer absolutt ikke børsa, og gir et godt inntrykk av kvaliteten på håndverket.

Beretta MY19 produseres med både schnabel og rund avslutning på forskjeftet (også kjent som classic eller semi beaver tail). Schou har valgt å ta inn modellen uten schnabel-avslutning, og det er jeg enig i:

Den runde avslutningen er mindre utsatt for mekaniske skader. I tillegg synes jeg personlig den runde formen passer best ved varierte skytestillinger og jaktformer.

Forskjefte og pistolgrep har jevn og pen nettskjæring som oppleves som ru, men behagelig og gir godt grep. Microcoil-rekylkappen henger seg ikke fast i klær og demper rekylen bra. Kolben er for øvrig ikke klargjort med hull for rembøyler, selv om slike følger med.

LES OGSÅ: Test av Beretta Ultraleggero

Kaster hansken: Mitt eneste ankepunkt er den glatte løpsvelgeren som jeg opplevde noe vanskelig å betjene med hansker.

Genuint forbedret Beretta hagle

Ved en del oppgraderinger av våpen, oppleves det av og til som om produsentene endrer uviktige småting, fikser litt på utseende og lanserer det hele som et nytt våpen. Det er noe som heter «never change a winning team» – og enkelte ganger kan det være heldig.

Valgene Beretta har gjort med det nye løpssystemet på Silver Pigeon 1 MY19, gjør at det oppleves som at de har hatt et genuint ønske om forbedring av en allerede svært vellykket Silver Pigeon 1.

Undertegnede er 190 høy med lange armer. Hagla passet nesten perfekt, selv om kolben var litt høy. Likevel var det ikke verre enn at de fleste leirduene avgikk ved døden. Dette er en hagle som oppleves som meget godt balansert og lettskutt.

Smekker italiener: Låskasse av typen bokslås gir et slankt og smekkert våpen.

På økonomisjefens aksept-liste

Etter mitt syn kunne som sagt løpsvelgeren med fordel vært noe annerledes utformet for nordisk jakt, da vi gjennomfører store deler av jaktsesongen med hanskekledde fingre. Hvis du vurderer Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19, anbefaler jeg deg å sjekke dette selv, da det slett ikke er sikkert at du er enig med meg.

Men her i landet jaktes det såpass mye med hansker at jeg ikke vil se bort fra akkurat denne svakheten. I min bok gjør det at Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19 under tvil trekkes ett øye på terningen, og dermed går glipp av full score. 

For ellers er også dette ein meget god, solid og driftssikker hagle fra Beretta. Denne kan du ha glede av for resten av livet, både til jakt og baneskyting – uten at du behøver å gjemme bort kvitteringen for økonomisjefen hjemme!

Ei hagle fra modellene i 680-serien kan stort sett kun skilles fra hverandre på treverk, stokkmål og finish. Men som det heter på utenlandsk: Never change a winning team.

La oss slå det fast først som sist: Beretta 687 Silver Pigeon 3 er ei svært lekker hagle som jegere flest vil bli småblank i øynene av å se på. 687 er et ekstremt velbygget, vakkert og balansert støkke av ei hagle.

Men det er jo også forgjengerne – så hva er nytt?

Han som sier det er slik: Tilpasning mellom alle deler er gjort av han som sitter på øverste hylle. Det samme må sies å gjelde for vedkommende som har designet gravyren.

To løpslengder

Optima choke HP var nytt for 686 Silver Pigeon 1 MY19, og vi finner de samme chokene på den nye modellen.

Løpssystemet er likt, slik at 687 Silver Pigeon 3 også kan man bruke konkurransechokene til Beretta. Siktemidlet er et enkelt stålkorn plassert fremme på den ventilerte sikteskinnen.

Importør Schou lagerfører Beretta Silver Pigeon 3 med to løpslengder; standard 71 cm og 67 cm på kompakt-/ damemodellen Vittoria, som for øvrig har 34 cm skjefte.

Testvåpenet er i 12/76 og 20/76 vil komme på lager.

LES OGSÅ: Test av Sabatti Jakt Light Multichoke 12-76

Velkjent, velprøvd: De velkjente, doble selvjusterende låsetappene finnes selvsagt også på denne modellen.

Oppgradert gravyre

Beretta Silver Pigeon 3 har vesentlig oppgradert gravyre, både i utseende og mengde. Lasergravyren på sidene viser rapphøns i landskap.

Resten av låskassa, top-lever, avtrekkerbøyle og låseknast for forskjefte har svært detaljerte, men moderne scroll, acanthus og blomstermotiver. Nesten på grensen til jålete synes noen, men bare nesten. I tillegg er Beretta-navnet godt synlig dekorert på fremre del av låskassa med modellbetegnelse på undersiden. 

Bokslåskassa med doble selvjusterende låsetapper gir ei smekker og lav kasse, med den karakteristiske trappetrinnsprofilen på siden. Denne driftssikre låskassa har vært i produksjon i tre tiår. Selve løsningen med doble selvjusterende låsetapper er enda eldre. Gjennomtestet og driftssikkert, med andre ord.

«Beretta Silver Pigeon 3 har klassisk rund avslutning på forskjeftet. Dette synes jeg kler den slanke låskasseprofilen bedre enn en mer klumpete schnabel-form.»

Lav løpsvelger på Beretta 687

I underkant av låskassa sitter en enkelt, gullfarget avtrekker. Derfor er våpenet utstyrt med løpsvelger som sitter på toppen av sikringsfløyen.

I likhet med MY19-modellen er løpsvelgeren på Beretta 687 det eneste undertegnede ikke er 100 prosent fornøyd med: Knasten er flat og flukter med sikringsknasten. Riktignok har løpsvelgeren riller, men da jeg testskjøt med hansker, glapp den for meg av og til. 

Jeg ønsker meg veldig en annen utforming på løpsvelgeren slik at den ikke så lett smyger unna fingeren når ting skal skje fort. En liten kul eller forhøyning hadde gjort underverker, uten å ødelegge det lekre utseendet. Det kan hjelpe med litt tilvenning, men slike håndteringsdetaljer bør egentlig ikke være gjenstand for slikt.

Beretta Silver Pigeon 3 leveres med automatisk sikring, men kan enkelt bygges om til manuell sikring ved å fjerne tangen som går mellom toplever og sikringsfløy. Ejektoren på 687 er den samme som på de andre 680-modellene, og er en solid og driftssikker løsning.

Lav knott: Løpsvelgeren er det eneste jeg ikke er 100 prosent fornøyd med. Den lave profilen på knotten gjør at fingeren glipper enkelte ganger når man bruker hansker.

Beretta Silver Pigeon 3 i lekkert tre

Også skjeftet har fått oppgraderinger. Stokken i oljet valnøtt er av vesentlig høyere gradering enn forgjengeren. Skjeftet på testvåpenet er meget vakkert og livfullt, med dybde og nydelig tigermønster med flott fargespill. Treverket er mettet og velpolert, og gir en fløyelsmyk følelse under lankene.

Testmodellen har klassisk rund avslutning på forskjeftet. Dette synes jeg kler den slanke låskasseprofilen bedre enn en mer klumpete schnabel-form. Forskjefte og pistolgrep har meget jevn og pen nettskjæring med en moderne, avrundet ytterlinje. 

687 Silver Pigeon lll har samme MicroCore kolbekappe som nyere hagler i 680-serien. Den demper rekylen bra og henger seg ikke fast i klær eller vrir seg slik som GelTek-kappen hadde lett for å gjøre.

Kolben er for øvrig ikke klargjort med hull for rembøyler, selv om slike følger med.

Fikk også pynt: Utløserhendelen til forskjeftet har også vært en tur innom lasermaskina og pyntet seg før hagla fikk reise fra fabrikken.

687 - mer oppgradering enn nyskaping

Ved en del våpenoppgraderinger oppleves det som om produsenten endrer småting, fikser litt på utseende og lanserer det som et nytt våpen. Det føles unektelig som tilfellet her, selv om det skal sies til Berettas forsvar at det er ikke rom for mange forbedringer på Silver Pigeon. 

Er oppgradert stokk, mer og penere gravyre nok til å kalle det en ny modell? Er det ikke mer riktig å si at Silver Pigeon 3 er en påkostet versjon av MY19? Jeg synes det, men oppgraderingen er særs vellykket: 3'ern fremstår som ei lekrere hagle enn Beretta Silver Pigeon 1 MY19.

Men er det verdt å bytte modell hvis man sitter med en tidligere Silver Pigeon-modell? Jeg synes ikke det, spesielt ikke hvis man allerede har en modell tilpasset den nye Optima choke-systemet.

Detaljrik: Den slanke låskassa er overdådig dekorert med moderne lasergravyre i stor detaljrikdom.

Høy score uten toppnotering

Mitt eneste ankepunkt er altså løpsvelgerens utforming. En liten detalj – men her i landet jaktes det såpass mye i kaldt vær at man ofte trenger hansker. Det er en faktor som må vektlegges såpass at Beretta 687 går glipp av full score, uten at det nødvendigvis er en dealbreaker. 

Hagla for øvrig er nemlig så gjennomført og solid at man kan avfinne seg med at man ikke får i pose og sekk. For dem som ønsker seg ei ny hagle og vil legge rundt 30 laken på bordet, bør Beretta 687 Silver Pigeon 3 absolutt være et av førstevalgene man kikker på. Dette er et særdeles driftssikkert og godt jaktvåpen.

Hvordan den er å skyte med? Det sier seg selv: Silver Pigeon blir ikke sett på som en klassestandard uten grunn.

Livfullt og lekkert: Treverket i skjeftet på testvåpenet er livfullt og vakkert med svært god finish.

Sabatti Jakt Light Multichoke 12-76 har nikkelbelagt låsekasse i «ergal 55» aluminium med pen gravyre og noe stålforsterkninger. Skjeftet er pent, men kan kanskje framstå litt livløst og kjedelig? 

Sabatti Jakt Light har en gullfarget avtrekker og løpsvelgeren er en knast oppe på sikringsfløyen. Løpene har 10 mm bred ventilert skinne og messingfarget korn.

Sabatti hagle med ekstraktor og automatisk sikring med dobbelt haneoppfang. 

Sabatti Jakt 12-76 er godt tilpasset og gir et meget tillitvekkende inntrykk av kvalitet.

På testvåpenet så det ut til å ha skjedd en kjemisk reaksjon mellom siktekorn og løp: Her var det et hvitt felt med «irring».

I følge leverandør er det rester av bruneringsvæske som enkelt pusses vekk med stålull. Likevel trekker det noe ned på helhetsinntrykket, særlig når du som kjøper skal velge deg en flunka ny hagle. 

LES OGSÅ: Test av Blaser F3 Supersport

Sammenlignet med de andre Sabatti-haglene, må Sabatti Jakt Light Multichoke se seg slått av lillebror Short Mulitchoke, som sikra seg en sølvplass.

Sabatti Jakt Light Multichoke 12-76 leveres med fem utbyttbare choker: 2x forbedret sylinder, ¼, ½, ¾ og 1/1. Livstidgaranti på alle deler. Leveres også som links uten tillegg i prisen.

LES OGSÅ: Test av Khan K500 LUX 12-76