Hagler til prisen av en fin bruktbil bommer like mye som ei billighagle som ikke koster mer enn en livat tur på byen.
Eller eventuelt treffer like godt. Det er den ubehagelig sannhet når sant skal sies. For treffprosenten kommer an på deg: Det viktigste er at hagla passer deg. Hvis ikke, blir det lite kjøtt i fryseren og mye dyrekjøpt frustrasjon.
Det er også viktig at man virkelig liker hagla si. Av to hagler som i utgangspunktet passer godt, vil man trives bedre med og skyte best med den hjertet sier er den utkårede. For hagleskyting handler i større grad om følelse og intuisjon enn rifleskyting.
Det gir en egen følelse å stå med ei tight og fin hagle i nevene. Kose seg, kjenne den oljemyke gangen i mekanismen, den perfekte balansen når hagla monteres i skuldergropa.
Glede seg over fargespillet i stål og nydelig treverk. Legger du til en dæsj håndgraverte jaktmotiver et par steder, så er kosefaktoren svært så høy.
Hvor mye alt dette betyr for den enkelte, er et spørsmål om smak og behag – og lommebok, ikke minst. Men du treffer ikke oftere.
LES OGSÅ: Hvordan bomme treffsikkert
TUNGE VALG: Artikkelforfatteren i dype funderinger på vei til å levere ukas lottokupong.
Pris versus kvalitet
At ei dyr hagle er ei høykvalitetshagle, stemmer ganske så bra. Men at en høykvalitetshagle automatisk er svindyr, er ikke nødvendigvis sant.
Jeg foretrekker heller å skille mellom god brukskvalitet og høy-kvalitet, i stedet for mellom dyr og billig hagle: Ei høykvalitetshagle – uansett bruksområde – vil jeg definere som et våpen som tåler et høyt antall skudd uten slitasje, problemer og tull.
Hagla skal være tilpasset skyteform – enten det er bane eller jakt – og tilpasning mellom deler og stål skal være godt polert slik at oljen man smører med, faktisk smører og dermed hindrer slitasje.
Stålet må selvfølgelig også være godt herdet. Det er ikke noe problem at ei høykvalitetshagle som får riktig stell, kan vare i flere generasjoner.
Hva som klassifiseres som dyrt, bestemmes av individuelle preferanser og lommebok. For noen er alt over 10.000 kroner dyrt. Andre beveger ikke på et øyelokk før prisen når opp på en sekssifret sum.
Man må heller ikke kjøpe nytt: Det finnes mange dyre og pent brukte hagler på nettet til en relativt hyggelig sum, i hvert fall sammenliknet med hva de koster i butikk.
Forseggjort:Beretta 691 (ca 30.000 kr) er et våpen du definitivt ikke kommer til å skamme deg over å dra fram på jakta…
Haglepusherens veiledning
Jeg stakk innom Schou Våpen AS for å prate nærmere med Simen Gulbrandsen om hva de dyrere haglene har å by på kontra de rimeligere prisklassene.
– Det du betaler for når du kommer over en viss pris, er brukeropplevelse, estetikk og gleden over å ha noe du interesserer deg for. Det er som når du lukker døra på en tysk luksusbil kontra et rimelig asiatisk merke: Du kjenner og hører med en gang hvem som koster mest, sier Gulbrandsen.
Han fortsetter:
– Joda, du kommer deg fra A til B både med en ny Mercedes og en billig asiatisk bil. Men det er noe med selve reisen og opplevelsen underveis.
Han legger til at det automatisk blir dyrere når mennesker lager våpenet maskiner.
– Litt spissformulert kan man si at på haglefronten verdsettes fremdeles skikkelig håndverk med pynt som forseggjort håndgravering og fint treverk. På rifle er trenden den senere tiden at det skal være plastikk og enkelt.
«Kunden hadde spart på hemmelig konto i 10 år, i tillegg til å bake inn deler av haglekjøpet i et større husrenoveringsprosjekt. To kvitteringer fikk han; en korrekt for garantien, og en som han kunne vise til kona…»
Sideplater: … men med en Beretta 687 EELL (drøyt 80.000 kr) er du garantert at noen på jaktlaget kommer til å sikle og stønne høylydt.
Stål er stål
Vedlikehold har mye å si for levetiden for ei hagle, men ei høykvalitetshagle slites ikke like mye som ei billighagle.
Mange jakt- og fiskeforeninger kjøper billige våpen som utlånshagler. Disse går fort ganske mange tusen skudd på kort tid. Etter et år eller to kjenner man ofte at det begynner å bli litt slarkete og at ting ikke passer like godt sammen lenger.
Ei dyrere hagle med samme bruk ville ikke hatt i nærheten samme slitasjegrad, ifølge Gulbrandsen.
Han forteller at stålkvaliteten ikke varierer nevneverdig mellom rimeligere og dyrere hagler, så sant man ser bort fra de aller rimeligste haglene hvor enkelte deler er produsert i aluminium.
Legger du 5.000-10.000 kr på bordet, får du ei hagle med alle slitedeler i stål. Går du opp til 10.000-15.000, begynner du å få noen valgmuligheter blant en del hagleprodusenter, der våpnene er mer forseggjort med for eksempel bedre tilpasning og polering.
Beveger du deg over 20.000 kr, kan du begynne å se på ganske lekre saker fra spaghettiens hjemland.
– I bunn og grunn er det som sagt ikke så stor forskjell i kvaliteten på stålkomponentene, men det er til dels stor forskjell på hvordan de er behandlet og tilpasset. Hagler fra noen land kan ha røffe maskinproduserte deler, mens i andre land har de bedre maskiner og legger i tillegg ned mye godt gammeldags håndarbeid i produksjonen av våpenet.
Viktig balanse: – Ei dyrere hagle på 3,2 kg vil kanskje kjennes mer ut som den veier 2,9 kg. Det er en ganske vesentlig forskjell på ei rimelig og ei dyrere hagle, sier Simen Gulbrandsen hos Schou Våpen AS.
Smykker som smeller
Vi tar en nærmere kikk på to hagler fra Beretta for å se hva som skjer når siklefaktoren forhøyes. Gulbrandsen finner fram en Beretta 691 til ca 30.000 kr og Beretta 687 EELL til drøyt 80.000 kr.
– Innvendig er det nok samme kvalitet på de to, sier Gulbrandsen mens vi tafser begjærlig på de italienske skyteredskapene.
Det er lett å se hva han mener når han snakker om estetikk og hagler: Begge våpnene får opp pulsen, men 687'en er spesielt lekker.
Her er det sideplater, mye mer forseggjort gravyre og på flere steder. Treverket er dessuten av en helt annen klasse enn på den rimeligere 691.
Men så klassifiserer også Beretta modell 687 som et premium grade våpen – riktignok den rimeligste i premium grade-segmentet, men likevel...
– En annen ting som er greit å merke seg, er at dyrere hagler gjerne har en helt annen balanse: I utgangspunktet vil man jo ha ei så tung hagle som mulig, samtidig som den skal kjennes så lett ut som mulig. Ei dyrere hagle på 3,2 kg vil kanskje kjennes mer ut som den veier 2,9 kg. Det er en ganske vesentlig forskjell, sier Gulbrandsen.
Når hjertet velger: Ifølge våpenforhandlerne er det de som handler med hjertet som kjøper seg dyrere hagler. Dette er gjerne folk som er mer lidenskapelige når det gjelder redskapen sin enn den gjengse skogsfugljeger.
Hvem kjøper dyrt?
– Det er definitivt et marked for de dyrere haglene, men det er for de spesielt interesserte, konkluderer Gulbrandsen etter vår visning.
Flere forhandlere jeg har snakket med, støtter dette synspunktet. De sier at det er de som handler med hjertet som kjøper de dyrere haglene. Dette er gjerne folk som er mer lidenskapelige når det gjelder redskapen sin enn den gjengse skogsfugljeger.
En forhandler som ikke ville navngis, sier følgende:
«Tro ikke at det bare er folk med tjukk lommebok som kjøper dyre hagler. Vi hadde nylig en kunde som hadde spart på en hemmelig konto i 10 år. I tillegg bakte han inn deler av haglekjøpet i et større husrenoveringsprosjekt. Han gikk ut av butikken med gledestårer i øynene og drømmehagla til nærmere 300.000 kr. To kvitteringer fikk han også. En korrekt for garantien, og en som han kunne vise kona…»
Trofast sliter: Kvalitetsvåpen holder lenge. Beretta S55 som fatter'n kjøpte midt på 60-tallet, har vært med på mye rart og skutt enormt mange skudd. Men fremdeles er den like tight og fin.
Flere treff med tom konto?
Er det slik at hvis skytteren gjør jobben, så treffer man bedre med ei hagle som ligger litt opp i pris?
Ja, til en viss grad, når man tar billigsegmentet med i betraktningen: De rimeligste haglene har gjerne ingen annen boring eller avsmalning i løpet enn chokene.
Litt mer forseggjorte hagleløp har gjerne flere eller en kontinuerlig avsmalning før haglesørpa presses sammen gjennom choken. Dette fører i all hovedsak til et jevnere skuddbilde og penere samling enn når choken får hele jobben med å holde orden på viltre hagl med brennende krutt i baken.
Dette vil du ikke nødvendigvis merke så mye til på leirduebanen, der treff er treff, uansett om det går av en liten flik eller om dua knuses. Men på jakt kan i verste fall denne forskjellen føre til skadeskyting i stedet for fangst.
Djevelen i detaljene
Ei hagle av god brukskvalitet vil selvsagt gi deg mye hagle. Kjøper man ei hagle til 10.000 kr, kan man med godt stell fint ha ei hagle for resten av livet.
Den treffer like godt som ei dyrere hagle, den gir deg mye valuta for pengene, og du kan jakte det du ønsker uten å være livredd for at «smykket» ødelegges av litt røff behandling.
Men det er de små detaljene som i høyeste grad er reelle for mange. Det er disse detaljene som øker prisen. Ei høykvalitetshagle vil kunne gå i arv, mens ei mye brukt hagle av brukskvalitet ikke er like godt egnet som «arvesølv».
Betyr detaljrik og spandabel gravyre mye for deg, og likeledes valnøtt av høy kvalitet og gradering – ja, så kommer du ikke unna å måtte svelge tungt før kortet skal dras.
Ønsker du i tillegg et våpen hvor det ligger arbeid med menneskehender i produksjonen i stedet for at alt er gjort med maskin, så gnafser betalingsterminalen ytterligere en diger bit av saldoen din.
LES OGSÅ: Hvordan bli en bedre hagleskytter
Gull og sølv: Det er en klasseforskjell på et våpen til 30.000 kr og premium grade-våpen til nær det tredobbelte. Beretta 687EELL (øverst) skinner litt mer i jegerøynene enn Beretta 691, selv om begge er lekre våpen.
Investering i jaktglede
Ei høykvalitetshagle kan på mange måter betraktes som en investering i jaktglede, brukeropplevelse og gleden av å ha et smykke til bruk i hobbyen.
Om jeg synes det er verdt det? Tja… hvis jeg svarer bare med hjertet, blir det definitivt et «ja»! Hvis jeg skal svare med hodet? Nei. Over en viss prisklasse så er det ikke verdt det.
Men så er det slik at man som lidenskapelig jeger som regel lar seg styre av hjertet. Så lottokupongen er levert inn denne uka også…
