For å ta det først som sist: Med rifle er ikke skudd mot dyr i bevegelse noe som anbefales. Skal vi være helt ærlige, er det et fåtall jegere som legger ned nok trening med rifla til at det kan skytes forsvarlig mot dyr i bevegelse. Likevel bør vi trene på dette. Man kan komme ut for situasjoner der man trenge å skyte et oppfølgingsskudd. Det første skuddet vil man som regel skyte mens dyret står i ro, men under eventuelle oppfølgingsskudd vil dyret ha satt seg i bevegelse. Det kan også skje at naboposten kan ha vært uheldig med et skudd og at dyret dukker opp skadeskutt hos deg. Utgangspunktet er likevel at man løsner ikke skudd på friskt hjortevilt i bevegelse. For hagle blir det annerledes, da mange jaktformer foregår på vilt i bevegelse. Men mange haglejegere burde nok også vært mer gjerrige på patronene på jakt, men ikke på banen.
Ved fluktskyting må man være mer bestemt i avtrekket, men det skal ikke nøkkes av, verken med hagle eller rifle.
I grunnen det samme
I teorien er ikke skudd på bevegelig mål rakettforskning. Prinsippet for å treffe noe som beveger seg er det samme, uansett om du skyter med rifle eller hagle: Du trekker av mens siktet er foran i fluktbanen til objektet vi skyter på. På et punkt skal veiene til objektet og kula/ haglene krysses slik at det blir treff. Enkelt, ikke sant? Joda, i teorien er det jo det. Men som vi alle vet, er det forskjell på teori og praksis. Det varierer hvor fort det beveger seg, kanskje det beveger seg opp og ned i terrenget, og avstanden vil variere. For i motsetning til på skytebanen, er man ikke 100 prosent sikker på avstand når man skyter på noe under jakt. Avstand og hastighet er avgjørende for korrekt foranhold, uansett om man skyter med kule eller en haglesverm.
Beinstillingen er viktig. Beina skal peke til høyre for skuddretningen hvis du er høyreskytter.
Les også
Se våre tester av 60 hagler. Guide til valg og tilpasning av hagle og sjekkliste ved kjøp av brukt hagle.
Sikte foran
Et vellykket skudd på bevegelig mål uansett våpentype krever at vi forutser samme sti gjennom lufta eller langs bakken som objektet med siktet vårt idet vi løsner skuddet. Trekker vi av idet siktet er på målet, vil vi skyte bak, uansett om vi fullfører svingen eller ikke. Årsaken er at objektet rekker å bevege seg vekk fra siktepunktet som skuddet er på vei mot, før dette når fram. Det tar nemlig tid fra vi bestemmer oss for å trekke av, til fingeren reagerer, til mekanismen i våpenet frigjør tennstiften som antenner patronen slik at kula eller haglesvermen farer gjennom lufta – og til det når frem. I løpet av denne tiden har det vi skyter blitt borte fra det punktet vi siktet på. I terrenget vil dyret også kunne bevege seg opp og ned, noe som kompliserer det hele ytterligere. Derfor må vi sikte foran.
Trening på bevegelig mål er viktig dersom du trenger å skyte oppfølgingsskudd eller det dukker opp skadd dyr i full fart på posten din.
Løpende pappelg gir respekt
Det er sagt at skyting på løpende pappelg er en meget fin måte å oppdage at man ikke skal skyte på friske dyr i fart. De fleste vil nok være enige i at elgbaneskyting er mer en konkurranseform enn trening til jakta. Selvsagt vil trening på elgbanen gjøre at du blir sikrere med børsa på jakt, men du skal skyte veldig mye før det er særlig forsvarlig å omsette skyting på en pappelg i jevn fart på skinnebane, til et frisk dyr som humper avgårde mellom busker og trær i terrenget.
Alle riflejegere bør strengt tatt trene på elgbanen og ikke bare på stillestående skive. Variert trening gjør deg bedre egnet til ulike situasjoner i jaktskogen. Har man skutt litt på løpe-elgen, finner man fort ut at det er ikke så enkelt som man skulle tro å sette alle skuddene i vitalt område, til tross for at man vet avstand, hastighet og skiva går rett fram. Da bør respekt for skyting mot friskt hjortevilt i bevegelse øke, hvis denne respekten ikke er på plass fra før i tilstrekkelig grad.
Les også
På Iveland mellom Kristiansand og Arendal, venter Kristoffer Kallhovd og to tamme elger. Tre unge hunder har straks elg-audiens hos Viltgården, det eneste stedet i landet med hundetrening ved hegn med elg.
Litt høye albuer gir godt anlegg for kolben i skuldergropa, god kinnkontakt og en stabil overkropp.
Hjelp å få
På de aller fleste elgbaner vil det være hjelp å få hvis du har lyst til å prøve deg. Det er ikke flaut å ikke sette alle skuddene i innerblink første gangen. Husk at de som skyter bra, kanskje trener flere tusen skudd i sesongen. Det betyr også at de har kunnskap som raskere vil hjelpe deg til å bli en bedre skytter. Dessuten var heller ikke de født erfarne med mye trening under skytevesten.
De fleste som skyter mye, har en lidenskap for denne aktiviteten. De deler gjerne av kunnskapen sin og hjelper som regel villig vekk folk som ber om råd eller tips. Kanskje du får en ny jaktkompis fordi du turte spørre noen om litt hjelp på skytebanen? Det er flauere å skadeskyte på jakt fordi man ikke har trent, tok sjanser og overvurderte kunnskapene sine, enn det er å skyte dårlig første gang på elgbanen.
Elgbaneskyting er trening og moro, jakt er alvor. Med en del trening på elgbanen skal du ikke føle deg bedre egnet til å skyte på friskt hjortevilt i fart. Det er ikke meningen. Derimot vil du være bedre rustet til å skyte oppfølgingsskudd samt å avlive eventuelt skadd elg eller hjort som dukker opp i god fart på posten din, pluss at du blir tryggere med våpenet generelt sett.
Skal du prøve deg på småvilt som due, bør du trene på bevegelig mål før du setter deg klar i åkerkanten med ladd hagle.
Teknikk på elgbanen
Hva som er riktig teknikk, vil variere litt fra person til person, men det er noen grunnteknikker de fleste vil ha nytte av. La oss først ta beinstilling: Forutsatt at du er høyreskytter, still deg opp med beina pekende litt til høyre for midten på banen. Slapp av, lukk øynene og hold rifla komfortabelt i utgangsstilling. Åpne øynene igjen. Hvis rifla nå peker midt på banen, står du riktig. Hvis ikke, juster beinstilling til høyre eller venstre.
De fleste står for bredbeint. En knyttneve eller to som avstand mellom føttene er passe. Da står man ledig og lett. Husk at svingen og bevegelsen skal sitte i hoftene, ikke i armene. Hvordan bevegelsen gjøres, vil kunne variere litt fra person til person. Her må du nesten prøve deg fram selv. Hvor mye avhenger også av hvilken teknikk du bruker. Noen kaster opp rifla mens de følger målet med pipa og skyter ganske raskt når siktet ligger parallellt med pappfiguren. Andre begynner bak elgen, drar gjennom og trekker av når de passerer «sitt» punkt.
Avtrekket skal være kontrollert og det skal gjennomføres. Skuddet skal presses av, ikke nappes, selv om man må være litt mer aggressiv enn på stillestående blink. Det som er veldig viktig, er at man ikke stopper bevegelsen i skuddet. Svingen skal fortsette gjennom skuddet. Ett eller annet sted mellom mulen og brystet er det vanlige stedet å trekke av på. Man skyter når elgen går både mot høyre og venstre. Derfor er det viktig at børsa går like lett begge veier.
Lettere med hagle, eller?
Man kan tenke at det er mye lettere med hagle enn med rifle. Diameteren med det som skal treffe, nemlig haglesvermen, er jo mye større enn en kule og det man skyter er på kortere avstand. Jo, det er for så vidt rett, men feilberegning av avstand med noen meter ved hagleskyting får mye større følger enn ved rifleskyting.
Det samme gjelder til en viss grad ved feilberegning av fart, så lenge vi sammenlikner med rifleskudd på korte til normale skyteavstander under jakt. Problemer med avstandsbedømmelse skyldes lite trening. Undersøkelser fra blant annet Danmark har vist at den viktigste årsaken til skadeskyting med hagle, var kombinasjonen dårlig skytter og for langt skuddhold.
Hagle = fluktskyting
De aller fleste jaktformer som bedrives med hagle, innebærer fluktskyting eller skudd på vilt i bevegelse. Enten er det fugl som flyr eller firbent vilt som for eksempel rev eller rådyr som løper. For hagle er viktigheten av at skjeftet passer enda større enn ved rifleskyting. Det er tross alt slik at man sikter med rifle, mens med hagle peker man. Sikter man med hagle, vil de fleste stoppe svingen og man skyter bak. Så viktig er det at skjeftet passer, at et ordtak sier at «det er løpene som skyter, men skjeftet som treffer».
Finn en god skytestilling
Still deg i en naturlig stilling med hagla. Den venstre foten settes cirka klokken halv ett i en tenkt urskive der målet vil fly fremover klokken tolv. Den høyre foten setter du cirka halv tre og litt bak den andre. Som ved rifleskyting bør man ikke stå for bredbeint, for også ved hagleskyting skal bevegelsen skje i hoftene. Svikt litt i knærne og len overkroppen noe fremover.
Nå skal hagla peke ca mot klokken 12. Hvis ikke, justerer du bare litt på beinstilling. En slik skytestilling er ikke så lett å innta i skogen, og under jakt der man er i bevegelse når viltet går opp. Derfor må man som haglejeger også trene på å skyte i andre stillinger. Har du mulighet til å trene et sted der man kan gå frem mot leirduekasteren som en kompis betjener, er det ypperlig trening! Da vet man ikke helt når duen går opp, og man får en mer jaktliknende treningssituasjon.
LES OGSÅ: Dette er forskjellen på en billig og en dyr hagle
Øye – munning – mål
Utgangspunkt for hvordan man holder selve hagla, kan være den samme under jakt som på banen: Kolben er i høyde med hoftekammen, mens en tenkt linje går fra øye via siktekorn til målet. Hele tiden mens hagla løftes og monteres i skulderen, fram til kinnet får god kontakt med kolbekammen og skuddet går, skal enden av løpet ideelt sett ligge på denne linja – helt fram til man er forbi målet og trekker av. Det skal smelle med en gang man er på eller forbi målet. Begynner man å sikte, glemmer man å fullføre svingen og skyter bak. Å fullføre svingen og fortsette den litt etter at skuddet går, er veldig viktig også ved hagleskyting.
Løftet og monteringen i skuldra skal være lik hver gang. Dette kan man med fordel trene på hjemme. 10 minutters trening hver uke vil raskt gi merkbare resultater. Gjør det hele i en overdrevent sakte og kontrollert bevegelse, mens du passer på at du gjør alt rett og likt hver gang. Når det sitter, kan du øke hastigheten litt. Selve avtrekket skal klippes i en bestemt bevegelse, men ikke nappes. Avtrekket på ei hagle er ikke så viktig som på ei rifle, men det er likevel en fordel at den har et godt avtrekk som du er komfortabel med.
Trening – trening – trening
Både hagle- og rifleskyting er ferskvare. Det må trenes, men man må ikke på banen for å trene. Kjøp klikkpatroner til rifla og tren i forskjellige skytestillinger hjemme. Hvilken skytestilling er det du oftest bruker på jakt, og hvilken bruker du oftest på banen? Mange skyter kun liggende på banen, men hvor ofte skyter du liggende på jakt? Tren på relevante skytestillinger som du bruker på jakt og som funker på bevegelig mål.
Tren også avtrekk. Husk at avtrekket skal skje i en jevn bevegelse og ikke rykkes av. Hagla kan man også trene med hjemme. Øv på å montere hagla til skulderen mens munningen hele tiden skal følge taklista, eller se deg ut et punkt på veggen som du øver mot. Disse øvelsene erstatter ikke praktisk skyting, men er trening som skal skje i tillegg til skytetrening. Avstandsbedømmelse er også noe man bør øve på uansett jaktform. Trening er viktig, og husk at øvelse gjør mester!
LES OGSÅ: Beretta - Verdens eldste våpenleverandør
