Ved å kjøpe brukt kan du finne modeller som ikke lenger produseres eller er vanskelig tilgjengelig i butikk. Hvis du har nok kunnskap til å vite hva du skal være oppmerksom på, eller får våpenet sett over av en børsemaker, kan et brukt våpen være fullt funksjonelt og like sikkert som et fabrikknytt.
Men, det er viktig å gjøre grundig research og være oppmerksom på eventuelle risikoer.
Ei brukt hagle kan ha skjult slitasje eller andre svakheter som ikke er umiddelbart synlig. Det kan være problemer med mekanisme, løp, kolbe eller andre deler som kan påvirke funksjon og sikkerhet.
Når du kjøper brukt, er det sjeldent garanti med på kjøpet og du bør derfor sjekke våpenet godt før du bestemmer deg. Hvis noe går galt med våpenet, kan det være kostbart eller vanskelig å få utbedret. Du kan ikke alltid vite hvordan våpenet har blitt brukt tidligere. Hvis det har vært dårlig vedlikeholdt eller skjødesløst behandlet, kan det ha skjulte feil som kan gi kostbart hodebry. Videre er langt fra alle brukte hagler trygge å bruke med stålammunisjon hvis de har noen år på baken.
Det første du må gjøre er å vurdere våpenets generelle tilstand. Førsteinntrykk er en god pekepinn.
Sjekk at våpenet er i god stand, og at det ikke har synlige skader, rust eller unormal slitasje. Hvis du ikke har erfaring med å vurdere våpenets tilstand, kan det være lurt å få en kyndig person til å hjelpe deg.
En del, og kanskje spesielt forhandlere, hevder at man ikke bør kjøpe brukt fra privatpersoner. Det er egentlig ikke så veldig risikofylt hvis man tar noen forholdsregler.
Enten bør du selv, eller noen du stoler på, se på og undersøke hagla. Hvis mulig, prøv å skyte med våpenet før kjøp. Da vil du kjenne om våpenet passer deg, hvordan det fungerer og om det er problemer med mekanismen.
Kjente hagleprodusenter har ofte høy kvalitet og dermed lang levetid på sine våpen, så hold deg til disse. Eldre modeller fra disse merkene kan fortsatt være et godt kjøp hvis de er i god stand, men sjekk at de er godkjent for bruk med stålhagl.
Sammenlign priser rundt om for å sikre at du ikke betaler for mye. Vær gjerne litt skeptisk til hagler der prisen er for god til å være sann. Hvis prisen virker lav, kan det være en indikasjon på at det er skjulte problemer.
Når du kjøper ei brukt hagle, er det flere ting du bør sjekke for å forsikre deg om at våpenet er i god. Her er noen viktige punkter å se etter:
Sjekk at hagla er godkjent for stålhagl og tåler trykket fra moderne haglepatroner. Trykkgodkjenninger og evt stålhaglgodkjenning er markert med stempler og eller symboler. Dessverre har ikke trykkstempel på hagler en felles industristandard.
Det er en jungel med ulike stempler fra forskjellige fabrikker og laboratorier fra ulike tidsperioder. Nye lover har satt strenge begrensninger for bruk av blyhagl og i praksis vil det si at blyhagl er så godt som forbudt på jakt her i landet. Det er derfor dumt å kjøpe en brukshagle som ikke kan brukes med stålhagl.
Enkelt sagt kan man si at for å være på den sikre siden bør/må hagla være trykktestet til å tale 1.320 bar. Da vil den være godkjent for «high performance» stålhaglpatroner for jaktbruk. Da vil hagla ha et stempel med den franske lilje; “fleur de lys» hvis den er testet etter CIP-standarden. Ofte vil det også stå «steel shot proof», «steel shot» eller liknende på løpet.
Eldre hagler og nyere hagler fra land som ikke er medlem av CIP (bla. USA) vil ha gjennomgått andre testmetoder og krav og ha andre typer stempel. Denne vrimmelen av stempler blir for omfattende å gå inn på her.
En mail til produsenten med serienummer eller et besøk hos en erfaren børsemaker vil i de fleste slike tilfeller gi et raskt svar på hvilke ladninger og hagltyper man kan bruke i hagla uten fare for liv og helse. Mange våpenforhandlere og børsemakere kan være behjelpelige med dette.
Sjekk at skjefte og forskjefte er uten sprekker, bulker eller andre skader. Sjekk spesielt fremst på kolbehalsen som ligger an mot bakkant av låskassen.
Husk at skjeftet utsettes for påkjenninger og belastninger ved hvert eneste skudd. Hvis ikke skjefte og metalldeler er riktig tilpasset eller skrudd godt nok til, vil det kunne gi slark mellom låskasse og skjefte, samt mellom løp og forskjefte. Over tid kan dette gi sprekker i treverket.
Har det vært utført reparasjoner på skjeftet, forsikre deg om at dette er skikkelig gjort. Hvordan skjeftet ser ut påvirker ikke driftssikkerheten eller hvordan hagla treffer. Et treskjefte er forholdsvis enkelt å pusse ned og deretter olje inn igjen ved hjelp av normalt godt håndlag og en kveldsstund eller tre.
Her har det en eller annen gang vært en skade nederst på kolben og ny flis har kyndig blitt tilpasset og limt på. Den har sluppet noe i limingen, men dette er en enkel sak å fikse.
Sjekk spesielt nøye langs overgang mellom kolbehals og baskyle for sprekker. Det er her belastningen på treverket er størst og der sprekker kan forekomme på brukte hagler.
Dette er ikke sprekker å bry seg om, men rett og slett slitasje etter lang og tro tjeneste.Sjekk løpet nøye for eventuelle skader som kan påvirke treffbilde eller gi grobunn for rust, som riper eller dype skraper.
Se gjennom løpene fra både munning og kammer mot en lampe eller annen lyskilde. Se spesielt etter forhøyninger eller senkninger. Bulker i løpet kan i verste fall på sikt gi løpssprengning med fatalt resultat.
Alvorlig rust i løpet kan føre til at våpenet blir farlig å bruke da godset svekkes pluss at trykket kan bli høyere grunnet mer motstand når ladningen presses gjennom løpet av kruttgassene.
Presisjon og treffbilde vil bli lite påvirket sammenliknet med et rifleløp. Likevel, hvis hagla har rust i løpet tyder det på at eieren ikke har stelt spesielt pent med våpenet og man bør kanskje vurdere å se på andre hagler i stedet.
Hvis haglegeværet har utskiftbare choker, sjekk at de er i god stand. Forsikre deg om at de går godt i gjengene, at de sitter godt fast, men ikke så godt at du ikke får dem løs. Chokene skal absolutt ikke sitte så hardt at man ikke får skrudd dem løs uten alt for mye handmakt.
Hvis hagla har faste choker, sjekk løpsmunningen. Den skal være fri for hakk og merker etter slag.
Vær oppmerksom på hvordan det føles når du åpner og lukker hagla. Sjekk spesielt at det ikke er slark sideveis i mekanismen når hagla er åpnet og brukket.
Hvis det er mye motstand, løse deler, slark eller noe ikke fungerer som det skal, kan det være et tegn på slitasje.
Test at sikringen fungerer, og at den kan slås av og på uten problemer. Merk at noen hagler har automatisk sikring, mens andre har manuell sikring. Test avtrekkeren og hvordan den føles. Det skal ikke være unødvendig mye motstand eller uventet bevegelse.
NB! Ikke tørrklikk med en hagle, men bruk tomhylse eller klikkpatron.
På dobbeltløpede hagler med en avtrekker skifter det automatisk over til neste løp etter skudd. Sjekk at dette skjer uavhengig av hvilket løp man velger å avfyre først. Dette kan gjøres ved bruk av klikkpatroner og at man dunker enden av kolben med knyttneven etter å ha «klikket av» det ene løpet.
Tennåler kan knekke og kan for så vidt anses som en slitedel. Likevel er det noen hagler som «spiser» tennåler. Pass på at tennålene ikke er slitte eller skadet.
Sjekk at hullene i låskassa til tennstiftene er runde og uten side- eller høydeveis slitasje eller grader og hakk. Forsøk ved hjelp av en lyskilde å inspisere spissen på tennåla gjennom hullet. Den skal være glatt og rund.
Sjekk også når du åpner hagla etter å ha skutt eller klikket med den. Hvis du ser spissen på tennåla stikke ut gjennom hullet eller hvis den lager riper i bunnen av hylsa er det ikke bra. Dette kan tyde på at tennstiftene er slitte eller ødelagte.
Her er det hakk/ slitasjespor etter tennål i nedre bakkant av kammer i underste løp. Dette viser at tennål en eller flere ganger – sannsynligvis det siste – over årenes løp av røket. Denne hagla kan ha problemer med tennåler som ryker og bør sjekkes av børsemaker før evt kjøp.
Samme hagle. Tydelige grader og hakk i øvre kant av tennhull i baskylen etter knekt tennål som har gnisset mot kanten. 
Sjekk at spissen på tennåla er rund og at hullet ikke har slitasjekanter eller grader – noe som tyder på at den er eller har vært knekt flere ganger.Selv om en kyndig børsemaker kan lage de fleste deler, er det likevel rimeligere å kjøpe delen fra produsent. Sjekk gjerne hvor lett det er å få tak i reservedeler.
Kjente og pålitelige merker er ofte et tryggere valg enn hagler man ikke ser så ofte i handelen. Eldre våpen kan ha slitasje som kan påvirke funksjon og sikkerhet – så sjekk nøye. Videre må du som tidligere sagt, forsikre deg om at våpenet kan brukes med stålhagl eller moderne ladninger.
Pass på at våpenet er lovlig og registrert i henhold til norsk våpenlovgivning. Du må sørge for at alt papirarbeid er i orden, og at selger faktisk eier våpenet. Forsikre deg om at du får med all nødvendig dokumentasjon på kjøpet, inkludert eventuelle sertifikater og godkjenninger.
Hvis du har muligheten til å prøve våpenet før kjøp, er dette alltid en god idé. Ikke bare for å sjekke at hagla er i teknisk god stand, men også for å se hvordan den passer deg.
Legg merke til hvordan våpenet fungerer under faktisk bruk, og vær oppmerksom på eventuelle feil eller problemer. Når du skal prøveskyte en ukjent hagle er det ekstra viktig å lade den mot en trygg bakgrunn.
Hvis tennstiften eller nåla har hengt seg opp kan det smelle når du lukker hagla eller frigjør bolten på en halvautomat.
På dobbeltløpede hagler kan det også skje at begge løpene går av samtidig hvis tennmekanismen trenger rengjøring eller noe annet er feil. Dobbeltskudd trenger ikke nødvendigvis å bety at hagla er i ustand eller at noe er ødelagt. Mekanismen må da imidlertid renses nøye, smøres og sjekkes for å se om problemet fortsatt er der.
Sjekk hva lignende modeller koster på bruktmarkedet. Hvis prisen virker for god til å være sann, kan det være en indikasjon på skjulte problemer med våpenet.
Det handler i bunn og grunn mest om smak og behag. Hvis du trenger et våpen for jakt med behov for raskt oppfølgingsskudd eller til konkurranse, og du er komfortabel med en noe mer kompleks mekanisme, kan halvautomatisk være veien å gå.
Hvis du derimot er ute etter et pålitelig og enkelt våpen med minimalt vedlikehold, og ikke har behov for å skyte raskt på flere mål, kan dobbeltløpet være et bedre valg.
Det kan også være lurt å tenke på hvilken type jakt eller skyting du planlegger å holde mest på med. Her er noen faktorer du kan vurdere når du velger hvilken type brukt hagle som passer best for deg:
Raskere omlading
En halvautomatisk hagle lader automatisk etter hvert skudd. Dette gir raskere skudd andreskudd, noe som er spesielt nyttig i situasjoner der du trenger kjappe oppfølgingsskudd, som f.eks. fuglejakt eller støkkjakt.
Mindre rekyl
Halvautomatiske våpen har vanligvis et system som absorberer en del av rekylen, som gjør at våpenet føles mykere å skyte med. Dette kan være en fordel for dem som synes at rekylen på en dobbeltløpet hagle kan være litt tøff og hard pluss at man kan være raskere på målet ved et oppfølgingsskudd grunnet mindre munningsvipp i skuddet.
Ett våpen både til jakt og konkurranse
Halvautomatisk hagle er for mange et populært valg for både jakt og sportsskyting, som lerdueskyting (skeet, trap), på grunn av rask omlading og stor patronkapasitet. Vær imidlertid klar over at til jakt i Norge er det ikke tillatt med mer enn to patroner i hagla. Det vil si en i kammer og en i magasinet. Får du plass til to patroner i magasiner er hagla per definisjon ikke tillatt brukt på jakt. Man kan på noen hagler få plass til to stk 67,5 mm patroner i magasinet, men kun en stk 76 eller 89 mm patron. Da vil hagla være lovlig med de sistnevnte patronene, men ikke med den første.
Mer vedlikehold
Halvautomatiske hagler har flere bevegelige deler i mekanismen som krever noe mer vedlikehold og potensiell slitasje. Det er viktig å sørge for at mekanismen fungerer som den skal og en halvautomat krever mer omsorg, puss og smøring for å fungere optimalt. Spesielt gassdrevne halvautomater der kruttgassene driver mekanismen, bør renses og pusses jevnlig for å få vekk kruttslam slik at hagla fungerer optimalt.
Mindre pålitelighet i dårlig vær
Under kalde, fuktige forhold kan halvautomatiske våpen noen ganger være mindre pålitelige enn brekkhagler, ettersom mekanismen kan bli påvirket av fukt som fryser til is.
Størrelse og vekt
Halvautomatiske hagler har ofte en større og tyngre konstruksjon enn dobbeltløpede hagler, noe som kan påvirke balansen og håndtering av våpenet. Veldig mange halvautomater er lange slik at korte personer av begge kjønn kan ha behov for betydelig tilpasning. På den annen side vil et lengre løp gi en mer stabil og rolig siktelinje og hagla oppleves lite vinglete å skyte med.
Hvis du er ute etter raske andreskudd og enklere omlading ved lengre skuddserier. (Mest aktuelt ved trening- eller sportsskyting). Hvis du har litt mer erfaring med våpen og komfortabelt kan håndtere en litt mer kompleks mekanisme eller hvis du ønsker et våpen med lavere rekyl og større magasinkapasitet.
Enkelhet og pålitelighet
Dobbeltløpede hagler har enklere konstruksjon med færre bevegelige deler, og er generelt kjent for sin pålitelighet.
Mindre vedlikehold
På grunn av en enkel mekanisme er dobbeltløpede hagler gjerne lettere å vedlikeholde, og de har mindre risiko for problemer med fukt og kulde eller andre faktorer som kan påvirke en mer kompleks mekanisme lik den man finner på en halvauto.
Fleksibelt førsteskudd
Dobbeltløpede hagler gir muligheten til å velge mellom to forskjellige trangboringer eller to forskjellige ammunisjonstyper på førsteskuddet.
Klassisk og estetisk
Dobbeltløpede hagler har ofte et klassisk og mer estetisk tiltalende design.
Høyere rekyl
Dobbeltløpede hagler kan ha mer rekyl, noe som kan gjøre det mer utfordrende for enkelte skyttere å håndtere, spesielt etter flere skudd som feks på leirduebanen eller under jaktformer hvor det skytes mye som f.eks. ved duejakt.
Hvis du prioriterer pålitelighet og enkelhet, spesielt under utfordrende værforhold.
Hvis du liker klassisk design og ønsker et våpen med høy presisjon og kontroll.
Hvis du er mer opptatt av å ha et våpen med mindre vedlikehold og mindre teknisk kompleksitet.
Det vanligste i dag er dobbeltløpet hagle der løpene ligger ovenpå hverandre, over/under eller o/u.
Dobbeltløpede hagler der løpene ligger ved siden av hverandre var mer vanlig for noen titalls år siden, men sideligger eller side by side har fremdeles sine tilhengere.
Det kan også være en praktisk årsak å velge sideligger framfor over/under. Det avhenger av hvilket øye som er dominant. Gitt at skjeftet passer og vi snakker om en høyreskytter, vil personer med høyredominant øye vil som regel skyte best med over/ under, mens personer med venstredominant øye vil som regel skyte best med sideligger. Årsaken er at det dominante øyet vil ubevisst bli sikteøyet. Særlig hvis dette øyet i tillegg får en stor løpsflate å jobbe med.
For en person med venstredominant øye vil en o/u hagle presentere to løp i synsfeltet for det dominante øyet og således mye å fokusere på og sikte etter. Problemet er imidlertid at det er høyre øyet som ligger i siktelinjen over løpene. Resultatet når det venstre øyet ubevisst tar over blir skudd langt til høyre for målet.
Med en sideligger vil man derimot gi det ikke-dominante høyreøyet to løp i synsfeltet og dermed mer å fokusere på og sikte etter. Det er ingen regel uten unntak, så sjekk hva som fungerer for deg før du bestemmer deg.
Når man har bestemt seg for å kjøpe hagle må man søke om kjøpetillatelse. Dette gjøres digitalt hos politiet.no.
Avhengig av hvilket politidistrikt du hører inn under kan det bli en langvarig opplevelse. Per april 2025 er saksbehandlingstiden digitale søknader for jaktvåpen i Innlandet politidistrikt på hele 25 uker!
Skulle man komme over en hagle man vil kjøpe før man har fått tilbake en positiv våpensøknad ordnes det vanligvis på en av to måter mellom private:
Har kjøper våpenkort fra før betaler man fullt ut for våpenet og man får en låneerklæring av selger som gjelder som våpenkort for kjøper fram til man får svar på søknaden. Husk på å skrive kjøpekontrakt eller få kjøpet bekreftet skriftlig på en eller annen måte.
Hvis kjøper ikke har våpenkort fra før er den andre måten og slik det vanligvis gjøres at man betaler et depositum og så beholder selger våpenet til man får svar på søknad.
En tredje løsning hvis man ikke har våpenkort er å søke Politiet om å få låne våpenet fram til positivt svar på søknad foreligger. For din skyld håper jeg da at du ikke sogner inn under Innlandet Politidistrikt hvor også slike søknader har 24 ukers behandlingstid per april 2025.
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
Alle abonnement fornyes automatisk. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
JEGER gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får magasinet 9 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Jegers reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
JEGER har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra JEGER for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen
