På film er pumpehagler den hagletypen vi ser mest brukt når skurken skal få som fortjent. Hagletypen er også mye brukt av blant annet ekspedisjoner, private vaktselskaper og politiet mange steder i utlandet og er kjent for sin driftssikkerhet. Så hvorfor er ikke pumpehagler mer populære hos norske jegere?
Ser man på det med våpentekniske øyne, skulle det ikke være noe som taler mot pumpehagler, bortsett fra sikringen. Hos pumpehagle låser den kun avtrekkeren og ikke tennstiften. Noen hevder at pumpehagler er upålitelige og slurver med mating av ny patron ved lading. Dette er i de aller, aller fleste tilfellene brukerfeil fordi man ikke er bestemt nok i ladegrepet og kjører forskjeftet langt nok bak. Dette kalles «short shucking» eller «short-pull syndrome» på engelsk, og enkelte haglemodeller er mer utsatt enn andre. Uansett hvordan man velger å se på det, er det en brukerfeil. Man skal ta et skikkelig macho ladegrep med pumpehagle - ikke fisle framskjeftet puslete frem og tilbake. Selvsagt skal man heller ikke forsøke å røske forskjeftet av hagla...
En annen ulempe er at man kun har ett løp og dermed kun én trangboring til rådighet. Men bruker du halv eller trekvart choke, er man rimelig klar for alle hold så lenge man fyrer en patron som man vet passer hagla. I tillegg blir det jo litt lyd når man tar ladegrep, og det er det jo en del som ikke liker.
Nye tester av pumpehagler
Noen hull
I og med at det ikke er særlig mange pumpehagler på markedet i Norge, ble det testet flere versjoner av et par av modellene. Ideelt sett skulle flere Mossberg-modeller samt Benelli Super Nova vært med i testen. Imidlertid har Mossberg ingen norsk importør for øyeblikket og importøren av Benelli mottok vi aldri noen hagle fra. Browning BPS som har tatt over for 870`n skulle jeg gjerne også lagt de klamme labbene mine på, men den var ikke på lager hos importøren under testen dessverre.
Les også
Se våre tester av 60 hagler og patroner. Guide til valg og tilpasning av hagle og sjekkliste ved kjøp av brukt hagle.
Gjennomføring av testen
Først ble hver hagle sett over, plukket fra hverandre som for grundig puss og studert før turen gikk til leirduebanen. Så ble haglene skutt på skive med ymse jaktammo. Ingen av haglene utmerket seg som dårlige over hele linja. Ingen skjøt heller perfekt med alle ammotypene, men en tendens gikk i retning av at Winchester Black Shadow leverte de jevneste skuddbildene.
Det ble provosert fram «short shucking syndrome» eller «short-pull syndrome» - som ER brukerfeil - men denne klarte ikke Winchester SXP og Khan VP 12 å motstå. Her ble det klikk. «Short-shucking» eller «short-pull» vil si at man får klikk som følge av at man ikke fører forskjeftet langt nok bak til å føre ny patron opp i kammeret når forskjeftet skyves fremover igjen, selv om tomhylsen er kastet ut. Hatsan-modellene derimot var det umulig å lure. Når forskjeftet ble dratt langt nok bak til at tomhylsa ble kastet ut, ble ny patron matet opp når forskjeftet ble ført fremover igjen.
Ingen av haglene i testen viste for øvrig tegn til problemer med patronhåndtering ved omlading, uansett om ladegrep ble foretatt kjapt og brutalt eller mer rolig og mindre testosteronfylt, så lenge forskjeftet ble pumpet helt tilbake.
Ingen av pumpehaglene er lovlige på jakt
Betenkelig er det etter mitt syn at selv med medfølgende magasinstang som hindrer å fylle magasinet helt opp, er det likevel ingen av haglene i testen som er lovlige for jakt i Norge slik de leveres. Alle haglene tar 2 skudd i magasinet og da er vi på 2+1 og dermed 3 skudd i hagla. I Norge er det kun lov med 2 skudd i hagla under jakt; ett i magasinet og ett i kammeret. I praksis er det nok ikke verre enn at man tar kontakt med importør eller forhandler og krever å få korrekt sperre, men det burde være unødvendig. Her bør importørene gå en runde med produsenten og seg selv, og levere med korrekt magasinsperre som ikke bringer kjøperen i problemer.
