Statskog forsvarer elgjaktpriser etter massiv kritikk i sosiale medier

Les også

Elgjakta blir for dyr for vanlige familier

Jim Roger Aronsen mener Statskogs prisøkning gjør det umulig for vanlige folk å delta i elgjakta. Han mener elgjakta har blitt en rikmannsport. 

Tar tilbakemeldinger på alvor

Fagsjefen mener det er bra at artikkelen har skapt debatt: 

– Vi har tatt dette på alvor, og på bakgrunn av artikkelen og engasjementet dette har skapt, har vi foretatt en grundig analyse av hva som egentlig har skjedd med prisene, sier fagsjefen for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget. 

Han mener at det er feil å snakke om at Statskog har skrudd opp til blodpriser, og frykter at slike feilslutninger kan skremme unge folk bort fra å gå inn i jegerlivet.

– Totalt sett er økningen for Statskogs elgjegere i Nordland og Troms omtrent som lønns- og prisveksten ellers i samfunnet. Påstanden om at Statskog priser ut elgjegerne er ikke riktig, sier Breisjøberget og legger videre til:

– Økning i kjøttprisen i Nordland og Troms siste ti år er 35 prosent, KPI er 33,6 prosenten i samme periode ifølge SSB. Trekker du fra innføring av ungdomspriser for jaktkort og grunnpris, er økningen vår antakelig noe under KPI.

Forklarer prisstrukturen

I Sør-Norge har elgstammen alvorlige utfordringer, og kondisjonen til elgen er mange steder svært dårlig, forklarer Breisjøberget. 

Slik er det imidlertid ikke i Nordland og Troms ennå, mener fagsjefen.

– Vi ser imidlertid at utfordringene tar tak i Nordland. Det blir ikke tatt ut nok dyr, og i for stor grad blir gode avlsdyr felt. Resultatet er dårlig dyrevelferd med sultedød, beiteskader, flere påkjørsler, synkende vekt generelt, færre tvillingkalver, senere brunst, mindre kalver, lister Breisjøberget opp.

 – Hvordan unngår vi at stammen i Nordland og Troms råtner på rot, spør fagsjefen, og svarer at all erfaring viser at for å unngå dette, så man må sørge for å ta ut nok dyr, og ikke minst - riktige dyr.

 – Her er den såkalte "grunnprisen" viktig. Feller man dyret, får man pengene igjen ved oppgjør for kjøttet. Feller man ikke dyret, får man ikke grunnprisen tilbake og den blir som en betaling for at man fikk ha jaktfeltet i en periode. Det er åpenbart at man legger seg i selen for å ta ut dyr med grunnpris, for da får man igjen pengene. Dermed tar vi ut flere dyr og beholder en bedre stamme.

 Videre forklarer fagsjefen at Statskog har differensiert mer mellom små og større dyr. 

 – Vi har også differensiert mer mellom små og større dyr. Vi vil helst ikke ha små og svake dyr til å dominere reproduksjonen, fordi det gir en mye svakere elgstamme over tid. Derimot ønsker vi å ha flere av de store og sterke dyrene, fordi de styrker elgstammen, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Lise Ailin Rosvoll

Journalist

Lise Ailin Rosvoll er journalist og frontsjef i lokalavisa Saltenposten. Ved siden av jobben driver hun eget foretak, hvor hun leverer frilansartikler til JEGER og tar ulike fotooppdrag. Hun har bakgrunn fra salg av våpen og jaktutstyr, og er en lidenskapelig jeger selv - med elgjakta markert som helligdager i kalenderen.

LES OGSÅ

Statsskog frister ungdom med elgjakt

Statskog frister ungdom med billige jaktkort og egne jaktfelt under elgjakta. Dette gjør de for å motvirke at snittalderen på elgjegerne stadig øker.

Kystkommunene i nord oversvømmes av elg

– Uansett hvor mye vi tar ut, klarer vi ikke å redusere bestanden vesentlig, sier Harald Andersen, elgjeger og viltforvalter i Hadsel kommune i Vesterålen.     

Elgstammen har stabilisert seg, eller? 

Katastrofal utvikling for elgen på Sørlandet. Jevnt over dårlig i Sør-Norge og Trøndelag, mens i nord ser det lysere ut, det viser avskytningstallene for 2024. 

Elg og hjort i Agder, klimataper og klimavinner

Pendelen har svingt i sør. Elgen er på tilbakegang og hjorten er på framgang. Klimaendringer pekes på som en av hovedårsakene. Nå må en ikke gå i fella og legge opp til like store bestander av hjort som på Vestlandet. 

Dette har 30 års elgforskning i havgapet lært oss

Elgen trives i barskogbeltet, men hvordan tilpasser «skogens konge» seg livet på øyene ut mot storhavet?