Rettet avskyting ble innført, og at yngre dyr ble felt under jakt økte produksjonsevnen – i bankspråk ble renta langt høyere på kapitalen i skogen. Omlegging i skogbruket med større flater ga mer elgmat, og ikke minst ble det tatt ut langt færre dyr under jakt enn det ble produsert.
Bestandene svinger
Viltmyndighetene her sør erkjente rundt 1990 at kvaliteten på både elgens sommerbeite, og på elgen sjøl, hadde falt dramatisk under denne enorme bestandsveksten. Vi måtte ta alvorlige grep for snarest å få verdens tetteste elgbestand ned på et bærekraftig nivå. Forhåpentligvis er den der nå, men dessverre uten at dyra blir større eller mer produktive. 1.171 elg ble felt i Agder sist høst, om lag en fjerdedel av i toppårene.
Jeg var med å innføre jegerregistreringen «Sett elg» i gamle Vest-Agder i 1984, og med en egen rubrikk «Totalt observert hjort» på samme skjema. Kun syv hjort ble meldt sett i løpet av elgjakta i fylket det året, og bare voksne hanndyr.
Slik virker stort sett spredning hos pattedyr, ved at hunnene etablerer seg rundt mødrene, og gutta legger på lengre turer før de slår seg til ro. Det er effektivt både i forhold til spredning til nye områder, og til å forebygge innavl. Hadde vi mennesker fulgt biologien vår og latt jentene ha førsterett på odel, ville kanskje befolkningsutviklingen i distriktene sett bedre ut. Bare en sidetanke her.
Midt på 1980-tallet ble det åpnet for jakt på hjort i utvalgte kommuner i Agder, før de andre kom etter hvert. Sjøl minnes jeg lyd av forsiktige trinn før en ung hjortebukk ble felt på naboposten i 2001, som første felte hjort i Kristiansand.
Hjorten får kun en kalv hvert år, i motsetning til elgen som gjerne får to om elgkua er i godt hold og gammel nok. Hjorten, er som villreinen utviklet i stabile leveområder, mens elg og rådyr er tilpasset landskap der både stormfellinger og skogbranner åpner for plutselig stor tilgang på mat og bestandsvekst.
Til tross for hjortens ene årlige kalv har hjortebestandene hatt en eventyrlig vekst i Agder og sist høst ble hele 1.818 hjort felt i Agder, mer enn 600 flere enn felt elg.
Trenger kulde
Allerede for 40 år siden så vi at elgen trivdes og ble større og raskere produktiv innover i Agder enn ute ved kysten. Vi tilskrev det den gang at et mer kupert terreng innover Agder gjorde at vegetasjonen tilbød en lengre beitesesong, men så har nyere forskning fortalt oss at elgen i tillegg er et kuldedyr.
Elgens utviklingshistorie i nordlige boreale barskoger forteller om et dyr tilpasset kulde og mye snø. Sjøl under 30 effektive kalde grader bruker ikke elgen energi på å holde kroppstemperaturen oppe; men når vintertemperaturen blir mildere enn fem kalde og sommertemperaturen overstiger 15 grader varme, da sliter elgen med varmestress og mistrivsel. Da kan dyra søke seg inn i gammel barskog for nedkjøling sjøl om mattilbudet er dårlig. Med stadig mildere og kortere vintre, samt varmere somre, framstår elgen som en åpenbar klimataper.
Hjorten har derimot en utviklingshistorie, eller evolusjon, fra langt mildere sørlige forhold. For femti år siden var det på Vestlandet hjorten stort sett hadde tilhold. Her er bestandene stedvis altfor tette i dag, men i tillegg har hjorten spredd seg over hele Sør-Norge, til og med i Nordland fylke ble det felt vel 40 hjort sist høst.
Hjorten er en typisk bakkebeiter, med mye gras og urter på menyen. Når den tidlige groen nå melder seg på innmarka, kan hjorten ofte være å se på jordene. Siden hjorten, i motsetning til elgen, er mest aktiv om natta, er det når lyset går og kommer vi ser den.
Elgen er en typisk grovforeter som beiter høyere i vegetasjonen – busker og kvist utgjør mye av menyen. I en periode på høsten går begge arter på lyng, særlig blåbærlyng, men noen egentlig konkurranse blir det første ved tette bestander.
Aggresjon og aktiv fortrengning mellom elg og hjort er det sett lite av. Med utviklingen av klimaet vårt og kortere vintre framstår hjorten som en klar klima-vinner.
Les også
LEDER: Elgbestanden er nå på vei nedover, trolig har vi passert kanten og er på full fart utfor et stup der vi ikke helt vet hvor vi lander.
Elgens helse
Mens det som allerede er skrevet er godt faglig dokumentert, er spørsmålene mange når det gjelder dyrehelse, og da særlig hos elgen.
Økt temperatur og en lengre sommer kan også øke belastningen fra parasitter og sykdommer.
Flåttbårne sykdommer har fått en helt annen oppmerksomhet og betydning i dag enn noen tiår tilbake, og får trolig langt bedre vilkår med klimautviklingen. Anaplasmose eller sjodogg er kjent og fryktet bakteriell sykdom for saueholdet, og det stilles spørsmål om hvor stor betydning den har også på hjortevilt.
Elgen har ikke en lang historikk med samspill med disse plagene, slik hjorten og rådyr i større grad har. Dette kan gjøre elgen mer sårbar helsemessig, og en rekke innmeldte døde elg i Agder vekker bekymring uten at klare sammenhenger så langt er avklart.
Konklusjoner
Våre ledende fagfolk er nokså klare på at elgen vil få stadig dårligere kår i Agder, Dette fordi den er mer utsatt for varmestress og at dens beiteplanter også påvirkes mest negativt av klimaendringene.
Hjorten profitterer på et varmere klima fordi snø og kulde blir stadig mindre utfordrende. Fagfolkene tror elgen er mer sårbar for smittepress av nye parasitter og sjukdommer, særlig grunnet sin nordlige utvikling uten disse.
Vi må nok leve med dårligere kår for «skogens konge», og lære oss å leve med og verdsette hjorten. Samtidig bør vi sørge for at vi tar med oss snart 40 år gammel lærdom fra elgforvaltningen vår, og unngår de ikke-bærekraftige tettheter av hjort, som deler av Vestlandet sliter med i dag.
LES OGSÅ
LEDER: Hjorten har tatt over for elgen som det viktigste hjorteviltet vårt. Det tror jeg vi elgjegere bare må venne oss til.
Katastrofal utvikling for elgen på Sørlandet. Jevnt over dårlig i Sør-Norge og Trøndelag, mens i nord ser det lysere ut, det viser avskytningstallene for 2024.
Fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog mener hjortejegerne bør tenke seg godt om før de skyter storbukker.
– Uansett hvor mye vi tar ut, klarer vi ikke å redusere bestanden vesentlig, sier Harald Andersen, elgjeger og viltforvalter i Hadsel kommune i Vesterålen.
I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.
