Men dersom du er en av dem som sier nei, og samtidig er av den oppfatning at vi skal ha en ulvestamme i Norge omtrent på det antallet som er i dag, så har jeg ikke den samme respekten. Dette skyldes at disse ulvene faktisk må være et sted. På det stedet bor det mest sannsynlig folk, og blant disse er det mest sannsynlig en god del jegere som meg selv. Disse jegerne blir i stor grad berørt av det å ha ulv i sine nærområder.
Les også om at rovviltnemnda vil at halvparten av ulvene skal skytes
Jeg skal innrømme at jeg har tenkt mye på dette, og stilt meg selv spørsmål rundt det at jeg ikke ønsker å ha ulv i Norge. Kan jeg som jeger virkelig ha en sånn holdning? Ja, det er engang slik at innimellom må man ta noen verdivalg i livet. I dette tilfellet har jeg tatt mitt: Jeg vil ikke gi opp jakt med løs på drevet halsende hund etter rådyr, rev og hare. Jeg vil ikke gi opp elgjakt med stålos, og jeg vil ikke gi opp jakt med hund etter rype i fjellet. Og da kan jeg heller ikke si at andre skal gjøre det.
Satt valget mitt langt inne? Definitivt! Men jeg får meg ganske enkelt ikke til å si at jeg ønsker at noen andre skal leve med en byrde som jeg selv ikke ønsker.
Kjetil Sørby skrev en artikkel i Jakt & Fiske der han mener at NJFF sentralt ikke er flinke nok til å si hva NJFF mener i debatten rundt ulv, og da spesielt landsmøtevedtaket om at NJFF kun aksepterer 2-3 familiegrupper i Norge. Jeg mener at jeg følger godt med i de kanalene der NJFF sprer informasjon. Det faktum at jeg ikke hadde hørt om dette tidligere, tar jeg som et tegn på at Sørby har et poeng.
LES OGSÅ: Ulveangrep mot hund vil endre elgjakta
Men hva med alle jegere rundt omkring i Norge, hva mener de? Er det sånn at flertallet er villig til å gi opp jakt med løse hunder, slik at vi kan ha ulv over alt? Er det slik at ingen vil ha ulv? Eller er det slik som jeg frykter; at veldig mange er fornøyde så lenge ulven ikke kommer dit de selv jakter?
Noen sier at jeg må passe meg for å lage en for eller imot-debatt. Jeg beklager, men hvis jeg skal få til dette, må jeg akseptere at noen andre skal leve med noe jeg selv ikke vil ha. Det kan jeg ikke gjøre.
Fram til det finnes en løsning der vi kan ha masse ulv i Norge uten at folk blir negativt berørt, så går min støtte til de jegerne som er berørt i forvaltningsområdet for ulv. Disse menneskene har i dag 4-5 ganger så mye ulv som de hadde for 20 år siden. Det nedlegges masse arbeid politisk og også praktisk med tanke på skadefelling og lisensfelling. Dette blir ofte gjort på dugnad. Det er paradoksalt å tenke på at samtidig som folk inni sona kjører milevis for å lete etter spor, går på ski hele natta, og organiserer ulvejakt, så er det samtidig en jeger et annet sted som har hunden sin ute i søk eller los, som mener at vi må ha en ulvebestand, bare ikke akkurat der vedkommende bor. Dette blir i mitt hode helt feil. Jeg har derfor tatt det valget jeg har gjort. Jeg har blitt «ulvemotstander».
P.S: Det har kommet en forespørsel om hvordan jeg hadde tenkt å gjennomføre en eventuell omplassering av 100 ulver. Til dette kan jeg svare at jeg vet om en del folk som hadde møtt opp, fanget dem inn, og gladelig kjørt dem et annet sted. Vederlagsfritt!
LES OGSÅ: Derfor blir jakthunder drept av ulv
