– Jeg så at det var en ulv som gnagde på det ene bakbeinet til Saga. Da jeg ropte, reiste ulven seg opp og så på meg i 30–40 sekunder. Jeg sto cirka 20 meter unna, forteller hundeeier Kenneth Sletner til VG.
Dette er den sjuende hunden som blir drept av ulv i Norge i år, og nummer 155 siden Miljødirektoratet opprettet en oversikt over blant annet alle døde jakthunder som er registrert fra midten av 90-tallet.
Hundeeieren fra helgens ulveangrep mener elgjakt er historie om ti år om ikke noe gjøres. Webjørn Svendsen, viltkonsulent i Norges Jeger og fiskerforbund (NJFF), er enig i at elgjakta slik vi kjenner den vil endres.
– Det vi registrerer et at de som har jaktet med løshund er i ferd med å gi opp, på grunn av frustrasjon og tap av hunder. At det kommer til å bli en forandring i elgjakta, det er det vel ingen større tvil om, vi ser det allerede. Det er i ferd med å bli slik at mange av de som tradisjonelt har hatt tilgang på nær elgjakt, søker seg til ulvefrie områder, og det blir dermed større etterspørsel i ulvetrygge områder som Trøndelag og vestafor ulvesonen og resten av landet.
Dette kan være et forsøk på opprettholde sine jakttradisjoner, mener Svendsen. Har man skaffet seg en hund er det ikke bare for en høst, men for en 10-15 års periode, og man vil gjerne utnytte den muligheten med den jaktkompisen. Når det blir usikkert på hjemmefronten, leiter man videre andre steder. Mange begynner kanskje å jakte med ledhund istedet for, og man går dermed tilbake til den gamle norske tradisjonen å jakte på.
– I beste fall kan det være en bra erstatning, men vi synes det er ille at det er sånne ting som ulv som skal være med på avgjøre hvordan man vil jakte, mener Svendsen.
Løshundjakta er veldig god utbredt i store deler av landet vårt, og det er blitt mer og mer vanlig frem til den senere tiden. Nå ser vi en utvikling den andre veien igjen.
– Utfordringen når jegerne flytter seg til andre områder, er at det blir flere om beinet andre steder, og større konkurranser om jakt i ulvesikkert terreng. Det blir ikke noe mere tilgang på elgjakt i disse områdene enn det allerede er. En løsning er å organisere elgjakta i puljer, slik at flere får tilgang til å jakte samme sted, men det er klart det blir utfordringer.
Ofte har jegere ulike måter å jakte på, både med tilnærming til å høste av bestanden, og hvor mye man vil investere for å ta ut kvoten som er tildelt. Norsk elgforvaltning har hatt nytte av en tro jegerstand, og det kan være forvaltningen som blir skadelidende i sluttenden, mener Svendsen.
– Når man har fått en kvote har vi jegere lagt ned svært mye i å følge forvaltningens råd. Men når man har fått elgjakt, og en uke ferie som man skal bruke et annet sted enn i nærområdet, så er det andre ting som regulerer hvor mye innsats man kan legge i jakta. Man kan risikere at det går utover innsatsen for det som er ønsket tatt ut av de ulike områdene.
Les mer i denne grundige saken: Derfor blir jakthunder drept av ulv
Skyte ulv som nødverge
Fra 1. juli 2012 ble det innført nødvergerett for hund i Norge. Dette innebærer at hundeeieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep også mot hund. Det viser seg likevel at dette er en falsk trygghet.
I 2006 utførte det svenske Viltskadesenteret en undersøkelse hvor de ringte opp eierne til 151 hunder som hadde blitt angrepet av ulv. Litt over 140 hundeeiere svarte på undersøkelsen.
Ved kun 10 prosent av tilfellene ble angrepet observert av mennesker. Kun i 2 prosent av tilfellene ble ulven sett umiddelbart i forkant av angrepet. Det innebærer med andre ord at det er svært begrenset sikkerhet for hunden at man har lov til å skyte i nødverge.
Les også innlegget fra JEGERS redaktør: Konflikt om ulvejakt
