Det skal ikke stikkes under en stol at vi jegere kan være ei hårsår gruppe, særlig når våre rettigheter er trua. Det kan heller ikke underslås at ulvejakt er kontroversielt, og at den også deler jegerstanden.
Men dette er ikke for eller mot ulvejakt. Dette handler om at noen utøver jakt som er legitim, sågar bifalt av Stortinget. Man kan være uenig, men ingen hetser rypejegerne om de fyller baglimiten i dårlige år. Slik bør det også være med ulvejakta.
Derfor kunne en håpe at miljøbyråkratene la seg ekstra i selen for å opptre konfliktdempende og nøytralt. Men forvaltningens håndtering av jakt på store rovdyr, og ulv i særdeleshet, har en lei tendens til å gjøre alt bare mer konfliktfylt.
For noen år tilbake kom alle klagevedtak på gaupekvoter dagen før jakta starta – provoserende for jegere som hadde brukt flere dager på sporing og forberedelser. Der har man klart å skjerpe inn. Men nå skjer det samme flere år på rad med ulvejakta: Til tross for at rovviltnemndene vedtok kvoten 6. september (klagebehandling 14. oktober), brukte miljømyndighetene to og en halv måned og avsa sin dom dagen før jaktstart.
Det er ikke konfliktdemping. Så har da NJFF reagert: – Mye av høsten har gått til å planlegge, trene, inngå avtaler og annet. Å få svar så tett opp mot jaktstart, vitner om liten respekt for jegerne som er gitt den utøvende rollen i ulveforvaltningen. Jegerne er frustrerte og forbannet, og med rette. Departementet utviser det vi på godt norsk kaller dårlig folkeskikk, sier NJFFs forbundsleder Knut Arne Gjems.
«Jegerne er forbannet, og med rette. Departementet utviser det vi på godt norsk kaller dårlig folkeskikk.»
Miljøbyråkratiets kløning stopper ikke der: De har frigitt lista med registrerte lisensjegere, og lokalavisa Smaalenene har publisert den, fordi «debatten om ulvejakta ofte blir unyansert», ifølge redaktøren. Jegernes Interesseorganisasjon reagerer og spør direktoratet om bakgrunn for praksisen.
I disse GDPR- og personverntider som krever aktivt samtykke, kan man spørre seg om offentliggjøring er lovlig: Ingenting i registreringa tilsier at du kan havne på ei offentlig liste. Jegerregisteret skriver at «Jegerregisteret avgir opplysninger til alle som ønsker å vite om en person er registrert i registeret og om vedkommende har betalt jegeravgift. For å få opplysningene må fødselsnummer oppgis.»
En ting er at offentliggjøring gir informasjon om hvem som er våpeneiere. Kriminelle har trolig enklere metoder hvis de vil gå systematisk til verks, men det er uansett ikke hyggelig å få slik informasjon spredt i media. Men i den kontroversielle ulvejakta er hets mellom dyrevernere og jegere ikke noe ukjent fenomen. Da bør ikke offentlige myndigheter bidra med person- og kontaktinformasjon.
