Makta over jakta

I fjor ble bruk av kunstig lys tillatt på villsvin, på rev er det tillatt fra før. Vi må nok regne med at ny viltlov kommer med en tydelig definisjon på at termisk er å anse som kunstig lys, og at bruken har visse begrensninger.

Jaktmotstanderne i organisasjoner som Norges Naturvernforbund og Birdlife International ønsker å fjerne muligheten for skuddpremier i viltloven. WWF mener blant annet at fellefangst bør forbys. Felles for disse organisasjonene er at de mener begreper som viltpleie og prinsippene om å høste av naturens overskudd er gammeldagse holdninger.

Mange får mene om ny viltlov, men til syvende og sist er det byråkratene som lager loven.

I Foreningen Våre Rovdyrs innspill til viltlov mener de at jakt i julen er uetisk. NOAH ønsker blant annet å forby all jakt med løs hund.

Et av NJFFs ønsker til den nye loven er at det tillates jakt i romjulen, men ikke på helligdagene. En slags middelvei der altså; en middelvei jeg dessverre synes NJFF altfor ofte legger seg på. I frykt for å kjempe for hardt for jegerinteressene og å innynde seg hos offentlige myndigheter, tør de ikke ta sterke og tydelige standpunkt for jegerinteressene. De forsøker å lete frem kompromisser de heller burde bli påtvunget.

LES OGSÅ: Måtehold er nøkkelen

Mange jegere synes det er synd og skam at de ikke får jakte i julen når de har fri sånn som jegere i andre land. Om ikke NJFF tar kampen for jegerne, hvem skal da gjøre det?

Utmarksforvaltningen AS har spilt inn et ønske om at grågås som gjør skade på innmark skal kunne felles hele året.

Mange organisasjoner har meninger om ettersøk. Nesten alle faktisk. Så når det gjelder ettersøk kommer det garantert endringer. Hva slags våpen som er lov å bruke på jakt, er også et tema som går igjen.

Flere ønsker en teknologinøytral lov. Nå spesifiserer loven at kun kruttdrevne våpen er lov.

Prosessen rundt ny viltlov er overraskende åpen og inkluderende, til stor forskjell fra hvordan offentlig forvaltning oppfattes til vanlig. For utenforstående kan det likevel virke som enkeltpersoner i offentlig forvaltning sitter på veldig mye definisjonsmakt som påvirker jakta. Litt for mye.

Jeg sitter også med en følelse av at de som jobber i offentlig forvaltning i dag er mer urbanisert og mindre rotfestet i jakt, utmark og friluftsliv enn de var for 40 år siden.

Jegerinteresser, utmarksinteresser og jaktmotstandere får lov til å mene så mye de vil, men til syvende og sist er det byråkratene som har definisjonsmakten. De har makta over jakta.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Han startet opprinnelig med fuglejakt, og har vært innom mange forskjellige jaktformer, men de siste årene er det elgjakt og rådyrjakt med hund som tar mest av hans tid.