FRI AVSKYTNING: Det legges opp til større uttak av hjort mange steder med fri avskytning av hjortekalv. Foto: Atle Rønning
Lesetid: 3 minutter
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for JEGERs syn.
For noen av gamlekara er det kanskje sårt – at elgen de har brukt så mye av sitt jegerliv til å jakte på blir mindre viktig, mens et nytt vilt er på vei inn i skogene på Østlandet.
At hjorten øker i nye områder kommer av at hjortestammen på Vestlandet er for stor er det noen som hevder. For de av elgjegerne som er redde for at hjorten skal fortrenge elgen, blir løsningen i så fall å skyte mer hjort.
Samtidig som hjortestammen er i vekst og fortsatt sprer seg til nye områder, øker også problemet med beiteskader fra hjort. Det er noe vi må ta på alvor.
Forkjærligheten for gjødsla eng hos hjorten er stor. Aktive bønder får mest beiteskader. I tillegg til skader på innmark går det hardt utover skogen mange steder. Gjerne plantefelt. Denne problematikken belyste vi i forrige utgave av JEGER. I områder der beiteskadene er store må jakttrykket økes tilsvarende; jegerne må skyte mer hjort.
I fjor felte vi dobbelt så mange hjort som elg, hva sier statistikken etter jakthøsten 2024?”
Hjortestammen er i dårlig hold. Problemet har blitt belyst lenge. Hjorten har lav kondisjon og har lave slaktevekter på både kalv og voksne dyr i områder der den samles i store mengder. For å øke kvaliteten på stammen må kanskje mengden reduseres noe. Da må jegere skyte mer hjort.
Store hjortebestander skaper konflikt med landbruket langs kysten.
Økologer og rovdyrfanatikere vil gjerne bruke en for stor hjortestamme som brekkstang for store rovdyr også på Vestlandet. På Wikipedia leser jeg blant annet: “Hjort er en naturlig del av norsk fauna, men på grunn av lave rovdyrbestander i Norge er deler av den norske bestanden nå så tallrik at arten noen steder utgjør et problem for avlingene.” Smak på den: På grunn av lave rovdyrbestander er hjorten et problem.
Om ikke vi jegere tar ansvar og holder bestanden nede så kan fort argumentene for å slippe inn store rovdyr også på Vestlandet bli vanskelige å stå i mot. Det vil i så fall være helt nye tider og tilstander å forholde seg til.
LEDER: Elgbestanden er nå på vei nedover, trolig har vi passert kanten og er på full fart utfor et stup der vi ikke helt vet hvor vi lander.
Ulvesonen mot svenskegrensa har vært en katastrofe for jaktkulturen og beitekulturen innenfor sonen. Det finnes ikke beitedyr i utmarka lenger. Jaktkulturen med løshundjakt og jakt med drivende hund er omtrent borte. Elgjaktlag driver frem de få elgene som er med hund i bånd til søvnige postjegere som kjeder seg halvt ihjel. En region som har vært kulturbærer for harejakt med støver er lagt død. De utallige hundegårdene der det før stod harestøvere står tomme. En og annen har gått over til fuglehund. De lager jo ikke så mye lyd, så risikoen for at ulven tar dem er lavere. Ulvesonen er i praksis et naturreservat for ulv.
Jeg roper kanskje ulv, ulv for ingenting, men la det ikke være noen tvil. Hvis ikke vi jegere evner å ta ut nok hjort så vil det komme krav om at noe må gjøres. Om vi ikke ønsker store rovdyr på Vestlandet må jegerne skyte mer hjort.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
