Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for JEGERs syn.
I denne utgaven av JEGER kan vi lese om hjortejakt i Fjærland og hjortejegeren Brede Seim som har falt for rasen tysk jaktterrier til hjortejakt. Tidligere i høst hadde vi også en magasinartikkel om generell bruk av drivende hund på hjort – fordeler og ulemper ved bruk av løshund. Flere og flere vestlendinger oppdager nå gleden av å høre en klingende los i hjortelia, men fortsatt er det mye skepsis.
Jakt med hund er ikke noe nytt. Mennesket har jaktet med hund i tusenvis av år. Jakt med hund predaterer menneskelig sivilisasjon. Siden vi levde som primitive jegere og sankere har hunden vært vår jaktkompis og beste venn.
Mennesket er utstyrt med et utmerket dagsyn og ok hørsel. Hunden har litt bedre hørsel, men først og fremst en fantastisk god nese. Sammen utfyller vi hverandre. Hundens luktesans gjør at den kan finne flere timer gamle spor av vilt, nøste opp sporet og finne viltet i dagleie – da starter jakten. Spenningen er der både før og etter hunden finner og starter forfølgingen av viltet.
Tar du jakthunden fra meg, tar du fra meg selve jaktgleden.
Å jakte med hund er ingen garanti for suksess selv om hunden er aldri så god. Det ville kanskje gjort jakta mindre interessant enn mer. Det er ingen spenning i at du alltid lykkes med jakta. Samspillet, samarbeidet, og bare det å se gleden i en hund som får utfolde seg med det den er skapt for. Godt hundearbeid er et fantastisk skue.
En stående fuglehund og dens eier som går gjennom fjellet på jakt etter fugl. Hunden søker ut, finner fugl, tar stand og henter skutt fugl. Her ligger det trening og kommunikasjon bak. Hunden må forstå kommandoer, kroppsspråk og blikk fra sin eier. Innimellom viser de også intuisjon, som når de kommer tilbake og henter deg for å vise deg hvor fuglen faktisk ligger og trykker – slik som Geir Gåsland beskriver i hans reportasje i denne utgaven.
I vårt moderne samfunn er ikke jakta lenger en viktig matauk. Jakta er lidenskap, hobby og naturforvaltning. Det stilles strenge etiske krav til hvordan vi utfører jakta. Vi bestreber å unngå lidelse for viltet, både før og etter skuddet faller. Vi unngår å la hundene jage viltet for hardt og vi gjør vårt ytterste for å gjenfinne og avlive skadet vilt. I ettersøk er hunden uunnværlig. Derfor kan vi kanskje si at fuglejakt med hund er mer etisk enn støkkjakt. Flere skadeskutte fugler blir gjenfunnet. Å gå ettersøk etter hjortevilt uten hund er ikke helt umulig, men du verden så mye lettere det er med en velfungerende ettersøkshund.
Gleden over å ha jakthund blir litt som livet selv, uten all jobben, innsatsen og motgangen er det vanskeligere å sette pris på gleden over endelig å lykkes. Det er lite som slår følelsen av å ha en hund som virkelig fungerer på jakt. En ting er sikkert, tar du jakthunden fra meg, tar du fra meg selve jaktgleden.
