Naturvernorganisasjonene kom med advarsler: De fryktet (og frykter kanskje fortsatt) at Miljødirektoratet som faginstans skulle utvannes når ansvaret for viltet fordeles på to direktorater. De fryktet mindre fokus på økologi og biologi i forvaltningen, og et for stort høstingsfokus.
Det har gått et halvt år under det nye forvaltningsregimet. Ikke har jegerne ristet av seg forvaltningens åk, og ikke har vi utryddet noen dyr ennå – noe det heller ikke er noen planer om, bortsett fra villsvinet selvsagt. Det vil vi gjerne til livs.
For nettopp villsvinet er et eksempel på at viltforvaltning og jakt kommer i andre rekke etter landbruket. Det nye forvaltningsregimet vil ikke nødvendigvis favorisere jegerne noe mer enn det gamle.
Mange jegere drømmer om villsvinseksplosjonen som endelig skal komme. Kan ikke noen villsvin snart finne veien over Oslofjorden og spre seg oppover noen dalfører?
Akkurat det må vi nok se langt etter: I overskuelig framtid er villsvinet en jaktbar art for noen få, heldige jegere som bor på rett side av fjorden, på grunn av en villet (landbruks)politikk og effektive jegere.
Jakten og jegerne vil ikke bli prioritert uansett hvilket direktorat de hører til.
Tidligere kunne du lese i JEGER at jegerne i Østfold er så effektive at grisen blir stoppet omtrent på grensen. I Halden og Aremark der grisen møter norske jegere, jaktes det mye og effektivt. Grisen når ikke lenger.
Les også
Det ble skutt nesten 400 villsvin i Norge i fjor, men å få tilgang til jakt er vanskelig. Du må ha gode lokale kontakter, men nå er det i hvert fall én tilbyder av villsvinjakt på kortidsleie i Østfold.
Opptil 9.000 kroner i skuddpremie for et villsvin, er en stor gulrot. Ifølge jaktmagasinet Svensk Jakt er mange av skuddpremie-grisene egentlig skutt i Sverige.
Men det er ikke bare svenske svin som går en utrygg framtid i møte med en landbruksstyrt viltforvaltning. Villreinen i Nordfjella ble utryddet på grunn av skrantesyke, og lenge pågikk en hard tautrekking mellom miljøforvaltningen og landbruksnæringen omkring reinen på Hardangervidda.
Det har tatt lengre tid enn planlagt å reintrodusere reinen i Nordfjella. Lokale villreinforkjempere peker på at landbruket og beitenæringen får overkjøre villreinen.
Dette er et konkret eksempel på noe vi ser tendenser til andre steder. Beitedyr får prioritet fremfor villreinen i fjellet.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
LES OGSÅ
LESERINNLEGG: Hensynet til norsk husdyrhold styrer det meste av vår viltforvaltning. Villsvinet er en naturlig del av svensk fauna, men i Norge bekjempes den med alle midler. I første rekke av hensyn til et uverdig grisehold.
Lokalt er det nå stor glede over at villreinen skal reintroduseres i Nordfjella sone 1, mens faginstanser som Mattilsynet gjerne vil vente enda lenger. De synes smittefaren er for stor.
LEDER: Vi er mange som går og venter på at det første utkastet til ny viltlov kommer på høring. Ryktene går om at det nå er like før.
LEDER: Tiden er moden for å la storoksene gå videre for å bidra til å hjelpe elgstammen fremover.
LESERINNLEGG: Å sette opp en luktekvist for hjorten er et populært viltstell for hvithalehjort i USA. Artikkelforfatteren har hatt suksess med luktekvist opp mot hjort og rådyr her hjemme.
