– Endelig skal reinen tilbake

– Så dere er ikke redde for ny CWD-smitte i området?

– Det er vi slett ikke for redd for. Det er nå syv år siden den siste smittede reinen ble felt i sone 1. Det vil ta minst ett år før det kommer ny rein inn i området, sier Harald Skjerdal. 

– Det jeg er redd for er at de kreftene som har trenert saken og hindret reetableringen av villreinen i området, fortsatt vil gjøre det, og at de vil gjøre sitt ytterste for at det her trekker ut i tid. 

Faglig skepsis

Med de kreftene refererer Harald Skjerdal til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og tildels også Landbruksdirektoratet, som de offentlige instansene som har vært mest tilbakeholdne på reetableringen. 

– I Mattilsynets faglige råd til Regjeringen er det knapt et eneste positivt punkt å finne. Derfor står det respekt av politikerne som nå har turt å skjære gjennom. De har fulgt Miljødirektoratets anbefaling til tross for de sterke innvendingene fra Mattilsynet og Landbruksdirektoratet, sier Skjerdal.   

– Det kommer tydelig frem av Mattilsynets sluttkonklusjon at de tar alle mulige hensyn til tamreindriften i Sør-Norge, og at det gjennomsyrer Mattilsynets holdning. I høyeste grad burde villreinen få prioritet i fjellområdene i Sør-Norge. 

Liten tro på ny smitte

Harald Skjerdal mener at samspillet mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet og tamreinnæringen har trenert reetableringen av villrein i området, slik at det har tatt lengre tid enn de opprinnelige fem tiltenkte årene. 

– Jeg tror det er usannsynlig med et nytt smitteutbrudd i Nordfjella, fastslår han. 

– Det er tett hjortebestand rundt hele villreinområdet. Den var tett før saneringen, og det er den fortsatt. Hjorten beiter i beiteterrenget til villreinen. Det er sendt inn tusenvis av prøver av hjort uten indikasjoner på smitte. 

– Filefjell-reinen beiter jo også i grenseområdet til sone 1 uten at det er påvist noe smitte selv etter flere tusen innsendte CWD-prøver. Det er flere andre indikasjoner på at miljøsmittefaren er minimal. Salteplassene og hotspottene er inngjerdet over hele området med store grinder. 

Prosjektgruppe

En ny prosjektgruppe skal stå for den konkrete planen for hvordan villreinen skal reintroduseres.

– Slik vi har forstått det vil det bli en lite arbeidsgruppe dominert av lokale aktører sammen med fagfolk innen veterinærmedisin og viltforskning. Det blir nok Landbruksdepartementet og Miljødepartementet som i fellesskap setter opp gruppa, men jeg er rimelig sikker på at det blir lokale krefter med, sier Harald Skjerdal.

Prosjektgruppen skal levere sine vurderinger i november 2025. Deretter vil regjeringen vurdere rapporten og sette i gang reetableringen så raskt som mulig etter at nødvendige tiltak er på plass.

Hvis ny kunnskap skulle vise at risikoen for ny smitte ikke lenger er akseptabel, kan prosjektet bli utsatt.

Alle de tre instansene: Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet er enige om at villrein fra sone 2 ikke kan reintroduseres i sone 1 før fraværet av smitterisiko er 99 %. Myndighetene mener nå dette nivået er på 98,4 % for villreinen i Nordfjella sone 2. 

Hardangervidda

Det nasjonale målet er å "begrense, og om mulig, utrydde skrantesyke i Norge". Skrantesyke er påvist hos to villrein på Hardangervidda etter saneringen i Nordfjella sone 2. Der ble ikke reinen sanert. De gikk derimot inn for å ta ut alle de store bukkene i stammen. 

– Hvorfor har ikke da reinen på Hardangervidda også blitt sanert?

– Bestanden er flere ganger så stor på Hardangervidda pluss at det var en mye større politisk belastning å vedta utrydning av den stammen. Det er noen sterke samfunnsaktører med interesser på Hardangervidda. Myndighetene omdefinerte også målsetningen fra å ville utrydde sykdommen til å størst mulig begrense omfanget av den, sier Harald Skjerdal, sekretær i Villreinutvalget for Nordfjella.   

– Personlig mener jeg at vi hadde et større utbrudd i Nordfjella, og ut fra den kunnskapen myndighetene hadde på det tidspunktet trodde de at sykdommen kunne utryddes i Norge. Den gang var det en rett beslutning å ta for Nordfjella, samtidig var det en korrekt avgjørelse å begrense uttaket på Hardangervidda, i stedet for å gå for en fullstendig sanering. 

Ifølge Miljødirektoratet er sannsynligheten for fravær av skrantesyke på Hardangervidda er estimert til 18,8 % etter jakta i 2024, en økning fra 8,9 % i 2022. Under reinsjakta på Hardangervidda i 2024 var det et fokus på å ta ut voksen reinsdyrbukk. Det forventes at det vil ta flere år før sannsynligheten når 98-99 %.

Mattilsynet er i mot

Reintroduksjonen av villreinen i Nordfjella går i mot Mattilsynets anbefaling. Mattilsynet anbefaler å vente med reetablering til flere analyser er gjennomført og til det er 99 % sikkerhet for fravær av smitte er oppnådd. 

Å bruke villrein fra Nordfjella sone 2 som base for den nye stammen i Nordfjella sone 1 gir økt risiko for nye smitteutbrudd, mener Mattilsynet. De foreslår også å omdefinere strategien for skrantesyke fra å utrydde sykdommen til å begrense den.  

Det er funnet prioner i jord i sone 2, noe som utgjør en risiko. Det er ikke planlagt individuell testing av dyr fra sone 2, noe som kunne redusert risikoen for å overføre smittede dyr, opplyser Mattilsynet. 

Mattilsynet baserer sin skepsis til reintroduksjonen av villrein på flere argumenter:

1. Villreinbestanden i Nordfjella sone 2 er ikke friskmeldt på bestandsnivå, med en sannsynlighet for fravær av smitte på 98,4 %. 

2. Det er risiko for at dyrene fra Nordfjella sone 2 blir smittet etter overføring til sone 1, spesielt på grunn av prioner i miljøet. Kompenserende tiltak er nødvendige for å redusere denne risikoen.

3. Det er ikke planlagt å selektere dyr med lav mottakelighet for skrantesjuke før overføring til Nordfjella sone 1, noe som kunne styrket den nye bestanden mot sykdommen.

Sprer seg i USA

I USA har de ikke hatt noen strategi for å hindre spredning av CWD. Resultatet er en eksplosiv spredning blant hjorteviltet. Varianter av sykdommen er nå påvist i totalt 36 amerikanske delstater og deler av Canada.

Amerikanske forskere frykter at sykdommen kan smitte over til mennesker. I januar 2025 konkluderte en gruppe på 67 eksperter at en slik smitteoverføring «ville utløse en nasjonal og global krise» med «vidtrekkende effekter på matforsyning, økonomi, global handel og landbruk», skriver den britiske avisen The Guardian. 

LES OGSÅ

– På høy tid å tilbakeføre villrein i sone 1 i Nordfjella

Stortingsbehandlingen av villreinmeldingen 13. juni endte i samsvar med innstillingen fra energi- og miljøkomiteen. Det medfører bl.a. at villreinen i sone 1 i Nordfjella skal reetableres snarest.

Første møte om reetablering i Nordfjella

Lokal forvaltning og forskere har nå tatt det første skrittet mot å bygge opp villreinstammen i Nordfjella sone 1 igjen, etter den statlige nedskytingen.

Ulike CWD-prioner i Norge og USA

Forskere har nå avklart at prionstammene med skrantesyke som er funnet på hjortedyr i Nord-Amerika, ikke er identiske med de stammene som er funnet på norsk villrein. Det kan få betydning både for hvordan smitta villreinstammer forvaltes, og for om det er farlig for mennesker.

– Det lyser rødt for villreinen i Norge

Det kan bli mindre jakt på villrein om Miljødirektoratet og NINA får viljen sin. De foreslår flere drastiske tiltak for å redde villreinen i Sør- Norge.

Den store guiden til villreinjakt

I vår store guide til villreinjakt finner du alt du trenger: Fra hvordan du sikrer deg jaktkort til lokal informasjon og søknadsfrister til lokale jakttips for området der du skal jakte villrein.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.