– Dette er først og fremst en seier for villreinen, sier leder Endre Lægreid i Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, som respons på at Mattilsynet og Miljødirektoratet i vinter ikke anbefaler villrein-nedskyting på Hardangervidda i regi av Statens naturoppsyn.

Direktoratenes tilråding ble lagt fram for landbruks- og matminister Sandra Borch i midten av forrige uke. Men sjøl om anbefalinga er i tråd med ønskene fra lokal villreinforvaltning, er det ingen som heiser flagget til topps:

Annonse

– Tilrådinga fra Mattilsynet og Miljødirektoratet er i tråd med vår vurdering av situasjonen. Men så lenge det er konstatert skrantesyke på Hardangervidda, er det nok dessverre bare tapere her, kommenterer leder Henning Poulsson hos rettighetshaverne i Hardangervidda villreinutvalg.

LES OGSÅ: Hva gjør du når du ser skada dyr under villreinjakta?

– Full levering lokalt

Villreinnemda og Villreinutvalget har jobba sammen i kampen mot skrantesyke. CWD-funnet i fjor høst og de statlige direktoratenes føringer har tvunget fram et forvaltningsregime på tvers av normal viltforvaltning.

– Men vi har levert: Kvoteforslag og jaktresultater de siste årene har vært gode, og oppfølgingen blant jegere har vært meget god. Årets jakt var i våre øyne svært vellykket, og man har langt på vei kommet dit VKM-rapporten anbefaler, fastslår Poulsson – og Lægreid utfyller:

– Vi mener det er svært gledelig at både Miljødirektoratet og Mattilsynet så tydelig anerkjenner viktigheta av innsatsen til lokal forvaltning – inkludert rettighetshaverne og jegerne: Det er ikke tvil om at ordinær jakt her har vist seg å være det beste «verktøyet» for å oppnå endringer i bestanden, sier Lægreid og utdyper:

– Vi er alle enige om at CWD er en forferdelig sykdom, så dette handler ikke om å bestride faktagrunnlaget. Men det er fortsatt så mange ubesvarte spørsmål at det ikke finnes godt nok grunnlag for så drastiske tiltak som Mattilsynet tidligere har gått i bresjen for. 

LES OGSÅ: Helikopterfrakt sponses på Hardangervidda

Vendepunkt i skrantesyke-kampen

Dette har Villreinnemnda hevda i utallige møter og skriv. Derfor er det viktig for lokal forvaltning, rettighetshavere og jegerstand at Mattilsynet og Miljødirektoratet er samstemte om at et ekstraordinært uttak i vinter ikke er rett.

– Kan denne tilrådinga på godt og vondt representere et vendepunkt for CWD-forvaltninga, ved at lokal forvaltning trumfer det forskerne frykter kan være siste sjanse til å «skyte vekk» skrantesyke?

– Det er et vendepunkt i den forstand at statlige myndigheter er enige med lokal forvaltning i at vi har tid til å puste med magen. Vi må etablere et grundigere og bedre beslutningsgrunnlag før tiltakspakken blir bestemt. Vi har vært klare på at adaptiv forvaltning er den beste løsninga. Vi må samle kunnskap, evaluere den og sette noen mål. Deretter samler vi ny kunnskap, gjør nye evalueringer og justerer mål og tiltak fortløpende, sier Lægreid.

Han påpeker at en positiv prøve av over 5.500 prøver, viser at 0,18 promille av antallet testa dyr er smitta. 

– Sjøl de som tegner skrekkscenario for skrantesyke, sier at handlingsrommet for å håndtere sykdommen er at du må aksjonere før du har 1 prosent smitte i bestanden. Det faktum at vi fortsatt bare har funnet ett smitta dyr, er vårt hovedargument for at vi absolutt har tid til å samle kunnskap fram til etter jakta neste høst. Vi har fortsatt alle aksjonsmuligheter åpne, mener Lægreid.

LES OGSÅ: Fortsatt ingen tiltale mot kjent jaktsvindler

Krever svar om bestandsstørrelse

– Hva er viktig for den lokale villreinforvaltninga å få på plass i tida framover, når dere skal møte landbruks- og matminister Sandra Borch?

– Vi ser det som avgjørende at man får på plass bestillingsbrevets punkt 4, nemlig hvilken stammestørrelse man skal ha på vidda i tida framover, og hvordan den skal forvaltes, sier Henning Poulsson.

– Vi forutsetter sjølsagt at regjeringa velger å følge den samla tilrådinga fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. Videre må ministeren garantere finansiering av omfattende CWD-forskning og overvåking av bestanden, for å sikre bedre kunnskap. Og ikke minst må vi finne mekanismer og fora som trygger en brei dialogprosess der lokal forvaltning og rettighetshaverne får en sentral plass: Gjennom godt samarbeid sikrer vi den beste håndteringa av skrantesyke i åra som kommer, sier Lægreid.

LES OGSÅ: Dom om hodeskudd blir stående

– Må gi villreinen plass

Samtidig er det ingen tvil om at lokalsamfunn og rettighetshavere står i en spagat mellom kortsiktig lokal næringsutvikling av hyttebygging og tilrettelegging, versus langsiktig forvaltning av viltressursene. 

– Ønsker lokal villreinforvaltning sterke grep for å redusere menneskelig aktivitet på vidda og gi reinen fred nå, for eksempel i form av redusert hyttebygging og ferdselsrestriksjoner?

– Vi ønsker at villreinen skal få tilstrekkelig fred til å vandre så fritt som mulig mellom viktige beiteområder og funksjonsområder. Vi vil støtte det arbeidet som skjer rundt Kvalitetsnormen for villrein, der ferdsel og andre forhold skal behandles grundig. Det er åpenbart at villreinen er helt avhengig av at vi tar gode valg i åra som kommer, sier Lægreid.

Poulsson er langt på vei enig:

– Vi tror alle former for menneskelig aktivitet kan være ei stor utfordring for villreinen, både aktivitet innover på vidda, og det som foregår i randsonene. Men dette går på langt mer enn hyttebygging og ferdsel. Det er på tide at villreinens behov får større plass i beslutningsgrunnlaget for all aktivitet på vidda, avslutter Poulsson.

LES OGSÅ: Ta med deg en jaktguide

NJFF: God innsats fra jegerne

Så hva tenker de som står på sidelinja og ikke er fullt så avhengige av de lokale inntektene i form av verken næringsutvikling eller salg av reinsløyver? Fagleder Siri Parmann i NJFF mener Mattilsynet og Miljødirektoratet har landa på ei klok tilrådning i tråd med hva jegernes største interesseorganisasjon ønsker:

– Miljødirektoratet og Mattilsynet legger vekt på den lokale villreinforvaltninga og det konstruktive engasjementet som har vært etter skrantesyke-funnet i fjor høst. NJFF mener at dette både er riktig og viktig, sier Parmann og forklarer:

– Jegerne har gjort en svært god innsats, både gjennom uttaket av dyr og prøvetaking. Selv om man ikke fullstendig nådde målet om uttak gjennom årets jakt, klarte man det som nok var realistisk i forhold til reinsjakt og de store områdene som Hardangervidda dekker. Det ble både et relativt høyt uttak i tillegg til at bukkeandelen ble tatt ned, påpeker Parmann.

LES OGSÅ: Kreftsyk får ikke refundert løyve

Allemannsrett vs. villreinbehov

NJFF er også opptatt av at departementene følger opp tilrådinga på et bredt grunnlag:

– NJFF har et grunnleggende engasjement knytta til å stanse tapet av natur, der også hensynet til villreinen ligger som et viktig premiss. Vi ønsker statlige planretningslinjer for hyttebygging. Vi er opptatt av at disse utfordringene må tas på alvor og følges opp av politikerne sentralt, understreker Parmann.

NJFF er opptatt av at allemannsretten og fri ferdsel skal ligge fast som et grunnpremiss.

– Samtidig ser vi at ferdsel kan være ei utfordring for villreinen. NJFF støtter grep for å kanalisere trafikken, ved å legge om ruter eller minimalisere uheldig påvirkning for villreinen. Likevel ser vi at slike tiltak ikke er tilstrekkelige i noen tilfeller. Da er det viktig å løse dette på en måte som ikke innebærer ei svekkelse av allemannsretten, samtidig som vi klarer å ta hensyn til villreinen. NJFF mener det må være mulig å få til, sier Parmann.

Forskerne krysser fingrene

Fra forskerhold påpekes betenkeligheter ved at man nå setter CWD-kampen på pause i et viktig halvår: Professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo har vært medlem i prosjektgruppa til Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM). VKM la 20. januar 2021 fram en rapport om handlingsrommet etter CWD-påvisninga på Hardangervidda. Mysterud medgir at han er overraska over at direktoratene ikke tilrår noen form for nedskyting: 

– Jeg hadde nok forventa et bukkeuttak for å nå målene som var satt. Man tar en sjanse ved ikke å gjøre det, påpeker Mysterud. 

Samtidig er han tydelig på at vinteruttak av bukk som går i fostringsflokkene er veldig uheldig og bør unngås. Et alternativ som er pekt på tidligere, er uttak tidlig på våren når bukkene i større grad går ut av fostringsflokkene. 

– Men det er uansett ingen enkle løsninger i denne saken. Lokalt press og trusler om jaktboikott har tydelig hatt en effekt. Samtidig, som det ble påpekt, har man gjort mye riktig så langt, ikke minst gjennom avskytinga i 2019. Vi får håpe dette fører til godt samarbeid framover, og at man i enda større grad klarer å nå vedtatte mål. Vi bør ikke havne i samme situasjon til neste år, sier Mysterud.

Mer JEGER-lesestoff