Villreinen på Hardangervidda er i en sårbar situasjon, blant annet etter tiltak for å hindre spredning av skrantesyke. Men etter funnet av smitte hos ei simle i høst anbefaler Mattilsynet et såkalt vinteruttak, med nedskyting av så mange reinsbukker som mulig.

– Vi vet at klassisk skrantesyke er en smittsom alvorlig dyresykdom, som vil medføre mye lidelse og ha store konsekvenser for ville og tamme hjortedyrpopulasjoner i Norge hvis det får spre seg. Vi vet nok om sykdommen til å kunne anbefale enkelte tiltak og til at vi må handle raskt. Det er størst risiko for at smitten finnes hos eldre reinsbukker. Tiltakene våre er basert på forskning, vitenskapelige anbefalinger, erfaringer fra andre land og erfaringer her i Norge, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet.

Annonse

– Ikke et argument for å la være

Ekspertene har beregnet at det er 25 prosent sannsynlighet for at det er mellom 5 og 10 smittede dyr på Hardangervidda. Har man mer enn 4-5 smittede dyr i et område, er det en smittemessig farlig situasjon der man ikke har kontroll.

– Det er viktig å hindre smittespredning og lidelse i flokken, og samtidig sikre en bærekraftig villreinstamme på Hardangervidda for generasjonene som kommer etter oss. At en populasjon er i en generelt dårlig tilstand, er ikke et argument for å la være å håndtere en alvorlig sykdom, sier Jahr.

– Ved et uttak er det små, atskilte grupper av dyr som raskt avlives slik at større flokker av dyr blir minst mulig forstyrret og stresset. Dyrevelferd og smittevern vil hele tiden bli kontinuerlig vurdert, både overordnet og i den enkelte situasjonen, forklarer hun videre.

KREVER HANDLING: Anne Marie Jahr i Mattilsynet påpeker at villreinens tilstand ikke kan veie opp mot alvorlig sykdom. (Foto: Mattilsynet)
KREVER HANDLING: Anne Marie Jahr i Mattilsynet påpeker at villreinens tilstand ikke kan veie opp mot alvorlig sykdom. (Foto: Mattilsynet)

Inntil 1000 bukker kan bli skutt ned

Når blir denne nedskytingen i så tilfelle satt i verk, og hvor mange dyr er det snakk om å felle?

– Hvordan et eventuelt ekstraordinært, statlig uttak av villrein vil foregå, planlegges nå. Tidspunkt for uttak i vinter er ikke bestemt enda, men det er Statens naturoppsyn (SNO) som vil lede nedskytingen. Det er beregnet at det er ca. 15 prosent voksen bukk 2,5 år og eldre på Hardangervidda, og hvor mange av disse dyrene som kan felles er avhengig av mange praktiske forhold, sier hun.

Det antas at det er et sted mellom 5500 og 7000 villrein på Hardangervidda i dag. Med disse beregningene vil det si at antallet voksne bukker kan være et sted mellom 800 - 1000 individer, der målet er å felle flest mulig. Inntil 1000 reinsbukker kan bli skutt ned.

NJFF støtter tiltaket

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har besluttet å støtte tiltaket.

–Jeg vil understreke at situasjonen vi står i nå er vondt og vanskelig for alle, dette gjelder også i forvaltningen. Det sitter folk i Mattilsynet og i Miljødirektoratet som skal prøve å komme med sine anbefalinger, med en stor klump i magen, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF.

– Siden 2020, når den første reinsbukken testet positivt for skrantesyke, har man fått uvurderlig hjelp fra jegerne med å ta tusenvis av prøver. Og med mange negative prøver, begynte man å tenke at man hadde kontroll, men så kom det et nytt tilfelle på slutten av årets reinsjakt, forteller Farstad.

– Da testet ei reinsimle positivt, og varselklokkene ringte for fullt. Situasjonen ble med en gang mer dramatisk.

Skrantesyke er en stor utfordring, for dyrevelferdsmessig er dette slett ikke ønskelig – det er alle enige om.

– Det å ikke gjøre noe nå er også et aktivt valg, og vi i NJFF mener at det nå må være en aktiv bekjempelse av sykdommen. I Nordfjella tok man ut hele villreinstammen i 2016, som viste seg være riktig handling med funn av 19 smittede dyr.

GIR STØTTE: Espen Farstad understreker at situasjonen er vondt og vanskelig, men lener seg på etablert forskning. (Foto: NJFF)
GIR STØTTE: Espen Farstad understreker at situasjonen er vondt og vanskelig, men lener seg på etablert forskning. (Foto: NJFF)

Ikke snakk om å utrydde villreinen

Det å forstyrre villreinen midt i kalvingstiden og i fostringsflokker gjør man alt for å unngå, men NJFF velger å lene seg på den kunnskapen som er etablert.

Å utrydde villreinen på Hardangervidda er det ingen som snakker om ennå. Men det er for å unngå å komme i den diskusjonen, at vi skal prøve å ta ned bukkeandelen, forklarer Farstad.

Når man har spurt forskere og forvaltningen i USA, så har rådet i følge Farstad vært entydig: Har man mulighet til å slå ned denne sykdommen før den får etablert seg, så gjør det – med alle virkemidler.

– Vi har bare kunnskap tilbake til 2016 fra Nordfjella, så man skal huske at dette har man ikke lang erfaring fra, og derfor lener vi oss mye på forskningen fra USA som har hatt denne sykdommen lenger enn oss i Norge, forklarer han.

– Tidsvinduet er svært begrenset, derfor kreves det handling. Skal man ha is i magen og vente, med den enorme risikoen som det er, eller skal man gå inn og gjøre et uttak av de store bukkene?

Dobbel sannsynlighet for smitte

Det er fortsatt store kunnskapshull om skrantesyke, men fra det vi vet i dag er det reinsbukkene som har størst sjanse for smitte av skrantesyke, med dobbelt så høy sannsynlighet som reinsimlene. Mattilsynet og Miljødirektoratet anbefaler derfor at det felles så mange voksne bukker som det er praktisk mulig å få til vinteren 2023, for å begrense videre smitte av sykdommen.

Mange jegere er svært kritiske til dette på grunn av villreinens dårlige forfatning etter mange drastiske tiltak, som blant annet har vært tidligere jaktstart, høyt jaktpress og GPS-merking av dyr for å enklere kunne lokalisere flokkene.

I anbefalingen er det ikke satt et tall på hvor mange bukker som bør felles, men det er et mål om en kraftig reduksjon i antallet- lengst mulig ned mot null. En eventuell nedskyting blir et tiltak for å kunne nå dette målet.

Dersom nedskytingen blir vedtatt, er det SNO som står for uttaket, og videre skal det rettes mot atskilte bukkeflokker, for å unngå forstyrrelser av høydrektige simler og simler med kalver. Uttaket skal være effektivt og skal primært foregå fra helikopter.

Nedskytingen møter motstand

Anbefalingen om nedskyting av voksne bukker møter mye motstand fra jegere, som føler at de ikke blir hørt. Kenneth Fammestad er en av motstanderne.

Han har jaktet villrein siden 2016, og har brukt mye tid på Hardangervidda. Fammestad har vært i mot dette med nedslakting og vinterjakt siden dag én, fordi han mener det strider i mot all sunn fornuft og dyrevern.

– Jeg tror dette med vinteruttak på Hardangervidda møter mye motstand hos jegerne fordi vi ønsker å ta vare på det spesielle vi har der; det føles helt feil at myndighetene skal overkjøre oss, sier Fammestad.

– Det er ingenting som er dokumentert, så vi føler på sett og vis at det er mye synsing og føre var som foregår, og det lyttes ikke til de lokale. Folk er frustrerte og sinte, legger han til.

Han tviler sterkt på grunnlaget for det drastiske tiltaket.

– Man har testet 7000 dyr på Hardangervidda, der kun to tilfeller har vært positive, som i utgangspunktet var helt frisk før et laboratorie i Oslo sa noe annet. Vi jegere har gjort alt vi kan for å hjelpe til med å få svarene, for å unngå denne galskapen med nedskytingen av bukker, sier han videre.

BLIR HELT FEIL: Villreinjeger Kenneth Fammestad mener at et vinteruttak er det siste man bør gjøre nå. Foto: Kieran Kolle
BLIR HELT FEIL: Villreinjeger Kenneth Fammestad mener at et vinteruttak er det siste man bør gjøre nå. Foto: Kieran Kolle

La villreinen være verdt mer enn penger

Fammestad forteller at en teori som mange tror på, er at skrantesyken har kommet med sau, og med alle de dramatiske tiltakene som har kommet på villreinen, har sauen fortsatt fått lov å beite som vanlig på Hardangervidda. Det er 25 000 sau der oppe hvert år, i fra alle veier og retninger.

En annen teori han nevner er at sykdommen kan ha oppstått spontant hos dyra selv, slik som vi mennesker kan få Creutzfeldt-Jakob sykdom.

– Det er mye som skjer bak kulissene, og det ligger nok mye politikk bak dette også. Men det er også mye synsing og det er vanskelig å vite hva man skal tro på, men i bunn og grunn; la villreinen være verdt mer enn penger; det er vår kulturarv og vårt felles ansvar, sier han.

Simler på størrelse med kalver

Flere av jaktkameratene til Fammestad skjøt dyr de trodde var kalv i høst, men som viste seg å være simler. De var nemlig så små og i så dårlig forfatning, fordi tiltakene har vært såpass drastiske over tid.

– Jeg snakket med en som hadde jaktet på Hardangervidda siden 70-tallet, og han fortalte at han hadde skutt en bukk i fjor som var den magreste villreinen han hadde skutt i sin jaktkarriere. Det sier litt om hvor alvorlig situasjonen er, og at et vinteruttak er det siste villreinen trenger nå. Sakte men sikkert så piner de villreinen, og det er det folk reagerer på, forteller han oppgitt.

Villreinen har levd på Hardangervidda i 10 000 år. Den har fulgt isen, og blitt jaktet på i alle år. Bestanden på 70-tallet var på 20-40 000 reinsdyr. Nå er det ikke mer enn maksimalt 7000 vinterdyr igjen.

– Man har sittet så mange kvelder i steinbuer på vidda og hørt på de eldste fortelle om hvordan jakta var på den tiden, og det er synd at man aldri vil komme dit igjen, det er det som er så trist, sier Fammestad.

– Jeg har ett stort håp om at vi lar villreinen få være villrein; dyrene har en tendens til å ordne opp selv, avslutter han.

To ulike varianter av skrantesyke

Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, har forståelse for reaksjonene fra jegere.

– Vi har stor forståelse for at det er flere som er uenige med Mattilsynet og Miljødirektoratet. Samtidig er vi glade for at NJFF deler vårt syn på viktigheten av å handle raskt, sier hun.

Kan klassisk skrantesyke ha kommet med sau til Hardangervidda?

– Vi har ingen kunnskap som peker på at smitten kan komme fra sau. Når det gjelder bukken på Hardangervidda som testet positivt i 2020, var det av typen klassisk skrantesyke, og i tillegg samme variant som i Nordfjella. De tilfellene som har vært av såkalt atypisk skrantesyke, ser ut til å ha oppstått spontant hos dyrene, forklarer Anne Marie Jahr i Mattilsynet.

Med det man vet i dag så skiller man mellom to varianter av skrantesyke; klassisk skrantesyke som er smittsom, og atypisk skrantesyke som oppstår spontant, i likhet med Creutzfeldt-Jakob sykdom hos mennesker.

– De tilfellene som har vært av såkalt atypisk skrantesyke, ser ut til å ha oppstått spontant hos dyrene. I Norge har vi sett slike varianter hos elg og hjort, men ikke hos villrein der det dreier seg om klassisk skrantesyke. Vi har ingen mistanke om at sykdommen har oppstått spontant på Hardangervidda, understreker hun.

VILLREINJAKT: Så langt som mulig er det ordinær jakt som er det viktigste i kampen mot skrantesyke. Foto: Kieran Kolle
VILLREINJAKT: Så langt som mulig er det ordinær jakt som er det viktigste i kampen mot skrantesyke. Foto: Kieran Kolle

Vond og vanskelig situasjon

Dersom det blir færre store bukker de neste årene mener NJFF at det er en beklagelig konsekvens av et nødvendig tiltak. Informasjonssjef i NJFF, Espen Farstad, mener det er verre ting i vente dersom man ikke gjør noe.

– Dette er en stor utfordring, og på ingen måte ønskelig- det er vi alle enige om. Det å forstyrre villreinen midt i kalvingstiden og i fostringsflokker gjør vi alt for å unngå, men vi velger å lene oss på den kunnskapen som er etablert, sier han.

Det er ingen som kan garantere for at ikke skrantesyke eksempelvis hopper fra villrein til hjort, og man kan tenke seg hvilke konsekvenser dette kan medføre, med hjorten som vandrer så mye som den gjør, fra fjell til fjære året igjennom.

– Vi i NJFF er villreinens forkjempere og forsvarere, og vi har et stort hjerte for villreinen. Det er noen som misforstår oss og tror vi ser på villreinen som et problem. Det er ikke et faktum, vi gjør alt vi kan for å redde villreinen, som også er utgangspunktet i dette tilfellet med skrantesyke på Hardangervidda, poengterer Farstad.

–Jeg vil understreke at situasjonen vi står i nå er vondt og vanskelig for alle, dette gjelder også i forvaltningen. Det sitter folk i Mattilsynet og i Miljødirektoratet som skal prøve å komme med sine anbefalinger, med en stor klump i magen.

Ikke enige med jegerne

Skrekkscenariet er at man får en spredning som går ut av kontroll, for da risikerer man hele villreinstammen på Hardangervidda - og kanskje enda mer enn det.

– Jeg har stor forståelse for engasjementet blant jegere, og har også en viss sympati for at folk engasjerer seg så sterkt, for det betyr at folk bryr seg om villreinen og Hardangervidda. Men så er vi ikke enige med dem der.

– Blant de mange tusen medlemmene er det mange meninger- som det skal være takhøyde for, men vi må samle oss noen ganger, og nå er vi på et punkt hvor det er viktig, avslutter Farstad.

LES MER: – Skuffet og fortvilet over funnet