De siste åra har søkning til villreinjakt økt betydelig, mange nye jegere uten erfaring med villrein blir tildelt jaktkort. Hva skal en ny villreinjeger se på for å være sikker på å skyte riktig dyr?
Lokal forvaltning er glad for at det ikke blir statlig nedskyting i vinter. (Ill.foto: Nils-Olav Talgøy)
Lesetid: 5 minutter
Tildeling av jaktkort og typer jaktkort varierer litt fra område til område. Men de fleste villreinområder har nå fire typer jaktkort:
Fritt dyr (eller storbukk)
Småbukk (litt forskjellige variasjoner)
Simle/ungdyr
Kalv
For jegeren er det viktig at å vite nøyaktig hvilket dyr som kan felles på jaktkortet. Det er viktig at du vet hva du skal kikke etter for å være sikker på at det er riktig dyr. For den uerfarne er alle grådyr like, for den erfarne finnes det ikke to like villrein.
FRITT DYR: Fritt dyr, fritt valg.
Fritt dyr
Noen steder heter dette kortet Storbukk, da kan det kun felles voksen bukk. Men i de fleste villreinområder tildeles dette som Fritt dyr. Det vil si at på dette jaktkortet kan jegeren skyte en villrein uansett kjønn og alder.
Alle som får tildelt fritt dyr vil aller helst skyte storbukk, men dersom bukken ikke skytes før brunsten begynner er det fint å ha mulighet til å skyte ei simle i stedet for en brunstig bukk.
Eller om jegeren ikke finner bukker, eller ikke har tid til å jakte flere dager har han lov til å skyte en annen villrein uansett alder og størrelse.
SMÅBUKK: En typisk ”Kløftbukk” med to tagger, kløft i toppen av gevirstengene.
Småbukk
Dette jaktkortet har forskjellig betegnelse fra villreinområde til villreinområde. Noen steder heter det Småbukk andre steder Kløftbukk, Fritt dyr under 60kg” eller Fritt dyr under 50kg” Målsetningen med disse jaktkortene er at det skal skytes bukker av yngre årsklasser eller dårlig utviklede bukker.
Kjennetegn på Småbukk og Kløftbukk er geviret. Småbukk kan for eks. ha opptil tre tagger i toppen av hver gevirstang. Kløftbukk”har som navnet sier en kløft, det vil si max. to tagger i toppen av gevirstengene.
SIMLE MED KALV: Simle med kalv tidlig i jakta. Dette er et helt vanlig kalvegevir.
De fleste slike bukker er ungbukker på 2½ - 3½ tre år. Det kan selvfølgelig skytes bukk med færre tagger eller bare stenger uten tagger. Men alder og vekt har ingen betydning, det er geviret som teller. Dersom jegeren finner store bukker med gevir som stemmer med jaktkortet, er det bonus for jegeren.
Det er i flere områder skutt Småbukker eller Kløftbukker på over 90 kilo I de fleste områder kan et mindre dyr (simle eller kalv) skytes på disse kort i stedet for bukk. Dette gir jegeren større sjanse til å finne et dyr som kan felles på jaktkortet.
SIMLE MED KALV: Simle med kalv i slutten av jakta.
Tagger i geviret er synlig for jegeren og er greit å forholde seg til. Verre er det med vektbegrensninger, ”Fritt dyr under ?? kg.” Å vurdere vekt på ville dyr på avstand er ikke enkelt. Det krever erfaring, og selv erfarne jegere kan lett ta feil her. Det beste rådet er å skyte et mindre dyr i stedet for et som kanskje er over vektgrensa.
VILLREINKALV: Med lange rette gevirstenger.
Simle/ungdyr
På dette jaktkortet kan det skytes en voksen simle eller et ungdyr (bukk eller simle på 1 ½ år). Eller det kan skytes en kalv. Jeg har mange ganger fått spørsmålet: Hvor stort dyr kan skytes på simlekort? Eller, det jegeren egentlig spør om er, hvor stor ungbukk kan skytes?
Til det spørsmålet har jeg laget en enkel regel: Se på lengde på dyrets hode og gevir, skyt ikke dyr som har lengre/høyere gevir enn lengda på dyrets hode. Noen simler har lengre gevir enn dette, men dersom jegeren skyter dyr med lengre eller høyere gevir må han være helt sikker på at dyret er simle og ikke en 2½ års bukk.
Form på gevir varierer mye, og hva som er liten bukk eller simle kan det være helt umulig å se i en rask jaktsituasjon. For eks. ei stor gjeldsimle kan være svært lik en liten bukk. Ta ikke sjanse på for stort dyr, skyt et dyr med lavt simleformet gevir så er det ok.
I noen områder heter jaktkortet Simle, og gjelder kun for simle og ikke ungbukk.
UVANLIG STORT: Variasjonene kan være store, dette er også en villreinkalv med uvanlig stort gevir.
Kalv
På dette kortet kan det kun felles kalv. Vanligvis er kalven lett å kjenne. Kalver flest har to små rette gevirstenger, men det finnes kalver med høyere gevir, og geviret med forgreininger. Dette varierer mye fra område til område og fra dyr til dyr. Husk, en liten 1½ års simle kan også ha små gevir uten tagger, og kan i en rask jaktsituasjon fort tas for kalv.
BRUNSTIG BUKK: Typisk tegn, bukken setter føttene sammen og pisser på føttene.
Skyt ikke brunstig bukk
I brunsttida er ikke kjøtt av villreinbukk menneskemat. I motsetning til våre andre storviltarter går brunstsmak i kjøttet på villreinen. Derfor må bukken skytes før brunst.
Når dette starter varierer fra område til område, og det er variasjoner fra dyr til dyr. I slutten av jakta kan det være full brunstaktivitet. Det bør være et godt tips til rettighetshaverne å stanse jakta på storbukk tidligere så ingen blir fristet til å skyte brunstig storbukk bare for geviret.
Men hva skal jegeren kikke etter for å unngå brunstkjøtt? Følg med dyra i kikkerten og se på aktiviteten. Her er noen illustrerende bilder.
BRUNSTIGE BUKKER: Kranglende storbukker, det er brunst.
Viktig
Forskjellige villreinområder kan ha forskjellige typer jaktkort og forskjellig regelverk. Les nøye det som står på jaktkortet, jegerinstruks og eventuell jegerkontrakt. Sett deg inn gjeldende regler og grenser for det område du skal jakte.
BRUNSTIG: Snuser og slikker simlene i bakenden.
Husk!
Når villreinen er skutt er det veldig viktig å åpne dyret og ta ut vomma med det samme. I motsetning til elg og hjort utvikles raskt en gass i vomma hos villreinen som gjør at vomma eser opp og får et betydelig trykk. Jegeren som skjøt dette dyret så ikke hvor dyret stupte og dyret ble ikke funnet før over en time senere. Her ser vi at trykket i vomma har blitt så stort at vominnhold har blitt presset opp gjennom spiserøret og ut gjennom kjeften. Her kreves forsiktighet renslighet i slaktarbeidet.
VOMMING: Her ser vi at trykket i vomma har blitt så stort at vominnhold har blitt presset opp gjennom spiserøret og ut gjennom kjeften.
Villreinjakta henger høyt blant norske storviltjegere. Reinsjakta er avhengig av god kunnskap om terreng og dyras trekkruter. Hvordan skal du sikre deg best mulig uttelling, både i form av en god jaktopplevelse og forventet jaktutbytte? Her finner du alt du trenger til høstens villreinjakt.
I vår store guide til villreinjakt finner du alt du trenger: Fra hvordan du sikrer deg jaktkort til lokal informasjon og søknadsfrister til lokale jakttips for området der du skal jakte villrein.
En flott start på villreinjakta. Klart vær og god sikt, jaktkort på fritt dyr og bukker i kikkerten, men det skulle bli en lang og seig dag i villreinfjellet.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.