Det har vært en gradvis negativ utvikling for villreinen, og vi ser nå at det trengs å gjøres grep for å hindre en ytterligere forverring, forteller Aleksander Øren Heen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Norge har en helt sentral rolle når det kommer til forvaltningen av villrein, da nesten hele den europeiske villreinstammen holder til i Norge, fordelt over fjellområder fra Trondheim og sørover i landet.
Men villreinen har over lengre tid vært på en negativ trend – til tross for flere omfattende tiltak. Økt press fra ulike hold har vært medvirkende til at pila peker i feil retning, og nå skal arbeidet i gang for å bevare den rødlista arten.
Det må gjøres grep
Tilstanden samlet sett for villreinbestanden i Norge byr generelt på dårlig nytt: I den nye kvalitetsnormen som Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserte i vår, er det ingen av de ti største villreinområdene som kvalifiserer seg til å få stempelet "god kvalitet".
– Det som er viktig nå er å peke ut noe felles for hvilken status villreinen skal ha, for eksempel om 50 eller 100 år. Derfor er det viktig at det gjøres en grundig jobb med stortingsmeldingen, som er klar om kanskje halvannet år, forteller Heen.
Menneskelige inngrep må begrenses
Villreinen trenger store leveområder, men stadig nye innskrenkninger har ført til trangere levekår. Utstrakt hytteutbygging står høyt på årsakslista.
– Det er mange faktorer som har innvirkning på villreinen, og arealbruk er en svært viktig faktor, med stadig større menneskelige inngrep i områder med villrein. Det er ikke selve hytta eller veien som skaper problemer, men utbyggingen av hytter og veier er i noen områder betydelige forstyrrelser for villreinen, forklarer han videre.
– Derfor må det vurderes hvor man kan fortsette hytteutbyggingen, og hvor man bør begrense dette. Andre tiltak kan blant annet være å legge om turløyper som går tett inntil reinområdene, utbygging av tunneler der det er hensiktsmessig, og ulike tiltak i forbindelse med kraftanlegg.
– En annen mulig løsning kan være å reetablere villrein i områder som tidligere har hatt en villreinbestand, men som av ulike årsaker ikke har det nå, avslutter Heen.
RØDE TALL: Seks av ti nasjonale villreinområder er vurdert til dårlig kvalitet. Det er et stort varsko på at tiltakene må komme.
Norge har et særskilt ansvar
I og med at nesten all villrein i Europa er å finne i norske høyfjell, har ikke Norge bare et nasjonalt, men også et internasjonalt ansvar for å forvalte arten på en bærekraftig måte.
– Det er et stort behov for å forbedre forholdene for villreinen i Norge, for å sikre artens overlevelse. Det er gjort mye for villreinen de seneste årene, men det har ikke vært tilstrekkelig, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide på regjeringens nettside.
Med utarbeidingen av en stortingsmelding ønsker regjeringen å involvere alt fra kommuner, kraftbransjen, reiselivsbransjen og andre, og løfte debatten om hvordan villreinen skal ivaretas i fremtiden. Alle relevante sektorer må bidra for å finne holdbare løsninger.
Tiltakene har ikke vært nok
Etableringen av Norsk Villreinsenter er ett av tiltakene som ble gjennomført i 2006, med formål om å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge.
Dette har vært ett av flere større tiltak, men som tydelig ikke har vært nok, da ingen av de nasjonale villreinområdene er vurdert til å ha god kvalitet. Det er heller det motsatte; seks av ti områder er vurdert til å ha dårlig kvalitet.
