Mattilsynet og Miljødirektoratet har levert sin plan for håndtering av skrantesyke på Hardangervidda til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
I ett av vedleggene til rapporten står det at Den norske turistforening (DNT) skal få dekket utgifter på 90.000 kroner. Men rettighetshavere ser ikke ut til å få en lignende kompensasjon ved frafall av jaktinntekter.
Svein Erik Lund, sekretæren i Hardangervidda villreinutvalg, mener at det er en forskjell i kommunikasjonen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Han peker på at Mattilsynet nærmest har bestemt seg for at årets jakt ikke er nok til å minske bestanden av villrein og at det må settes inn ekstraordinær nedskyting, mens Miljødirektoratet har uttalt at jakta skal være det viktigste verktøy for bestandskontroll, også i årene som kommer.
– Om bestanden blir så liten som Mattilsynet potensielt foreslår i løpet av to til tre år, blir det ingen bestand igjen å høste overskudd av, sier Lund.
Mattilsynets direktør Ingunn Midttun Godal tilbakeviste påstanden fra Lund da JEGER ba om tilsvar:
– Behovet for ekstraordinært uttak mener vi må vurderes i lys av resultatet av jakta, både med tanke på antall dyr og resultatet av prøveanalysene fra ordinær jakt, sa hun til JEGER.
Les også: Slik blir du en bedre skytter
Store konsekvenser
Men om bestanden av villrein på Hardangervidda faktisk minsker såpass mye at jakta må opphøre, kan det få store økonomiske konsekvenser.
– Jegere er neppe villige til å betale fullpris når markedet er mettet med kort på villrein. Ofte selges jakt til fast pris uavhengig av kvotestørrelse. En svært høye kvote vil derfor ikke gi økt inntjening for mange rettighetshavere, sier Lund.
Han forklarer at utgifter knyttet til drift av eiendommer ikke forsvinner, selv om inntektene fra jakta tørker helt opp.
Lund nevner statsallmenningene i Hordaland som et eksempel.
– Jeg vil tror at de har 80 prosent av inntekten sin fra villreinjakt. Om de pengene blir borte, blir trolig fjellstyrene nødt til å si opp sine ansatte. Dette vil igjen påvirke tilretteleggingen av annet friluftsliv som fiske og småviltjakt på statsallmenningene.
Les også: Slik vil Mattilsynet og Miljødirektoratet utrydde skrantesyke på Hardangervidda
Lund er bekymret for at viktige tradisjoner kan gå tapt.
– Når det koster mer å lønne en ansatt for å sende ut rypejaktkort enn man får inn på selve jakta, sier det seg selv at raseringen av villreinbestanden på Hardangervidda har store økonomiske og kulturelle komplikasjoner. Høstingstradisjonen basert på matauk vi har på vidda vil forsvinne.
DNT får dekket utgifter
I rapporten fra Mattilsynet og Miljødirektoratet står det:
«Berørte medlemsforeninger i DNT har framsatt krav til Miljødirektoratet om ca. 90 000 kr som kompensasjon for økonomisk tap i 2021. I år uten stenging av hytter av hensyn til covid-19, må kravet forventes å bli langt høyere.»
Avdelingsleder for eiendom, natur og infrastruktur Jan Erik Reiten i DNT Oslo og Omegn sier derimot at det ikke ble fremsatt et krav slik det fremgår i Miljødirektoratets rapport.
– Vi stengte hyttene Hadlaskar og Torehytta umiddelbart 18. mars. Hyttene Stavali, Sandhaug og Litlos ble stengt rett etter påske. Vi hadde en god dialog med Miljødirektoratet gjennom prosessen, og de var tydelige på at de ville kompensere DNT Oslo og Omegn og Bergen og Hordaland Turlag for økonomiske tap ved gjennomføring av tiltakene, sier Reiten.
Kostnadene knytter seg til bookinger på hyttene, samt utgifter forbundet med kvisting og traseer som var ferdig kvistet, men som ikke skulle benyttes.
Les også: Fryktet at foreslåtte tiltak kunne vært verre
– Vi har store kostnader knyttet til vinterdrift. DNT er en frivillig organisasjon hvor inntektene vi har går til å dekke de kostnadene vi har ved å holde tilbudet vårt åpent, sier Reiten.
Han sier at det er en god dialog mellom Miljødirektoratet og DNT, og de samarbeider på flere områder for villreinens beste.
– Vi har også flere villreintiltak som vi gjennomfører hvert år for egen regning. Det er flere hytter som periodevis holdes stengt, for eksempel i forbindelse med kalving.
Mener de kompenserer rettighetshavere
På spørsmål om hvorfor DNT med en inntekt i 2019 på 156 millioner kroner, skal få dekket utgifter, mens rettighetshavere ikke ser ut til å bli nevnt, svarer Miljødirektoratet følgende:
– Vi mener det er viktig å beholde jakt som den viktigste uttaksformen i arbeidet med sykdomsbekjempelse og kunnskapsoppbygging. Vi mener derfor at grunneiere og andre vil kunne opprettholde inntektsmuligheter i årene framover, sier leder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratets viltseksjon.
Han viser også til at Miljdirektøret anbefaler å gi mer penger årlig til både villreinutvalget og villreinnemda.
– I anbefalingen foreslår vi 200.000 kroner i tilskudd til villreinutvalget, blant annet for å dekke inn økte utgifter i forbindelse med arbeidet med skrantesjuke. I tillegg påregner vi omtrent 150.000 kroner ekstra til villreinnemndas arbeid årlig.
Les også: Tror CWD kan skyldes gevirgnaging
Stusser over prioritering
Men DNT er ikke den eneste aktøren på fjellet som har utgifter for vedlikehold av hytter og eiendom, selv om inntektene faller fra.
Også leder Stein O. Haakanes Rue i Maarfjell sameige har bitt seg merke i at DNT får dekket utgifter ifølge Miljødirektoratets rapport for håndtering av skrantesyke.
– Jeg legger merke til prioriteringen angående DNT. Jeg har ikke hørt noe om det har vært vurdert å gi rettighetshavere en kompensasjon for langsiktig inntektstap. Vi fikk heller ikke kompensasjon da vel 200.000 mål ble omgjort til nasjonalpark og alt det medfører av begrensninger på grunn av verneregler, sier Haakanes Rue.
